Studenter har krav p? begrunnelse for sensurvedtaket, jfr. Universitets- og h?yskoleloven § 5-3 f?rste og andre ledd. Det samme gjelder i klageomgangen. Lovens § 5-3 andre ledd siste punktum bestemmer at begrunnelsen kan v?re muntlig eller skriftlig. Det har lenge v?rt vanlig ? gi muntlig begrunnelse, gjerne i telefon, for eksamenskarakterer. Klagevedtakene har v?rt begrunnet skriftlig. PMR vedtok i m?te 9. juni 2010 at klagekommisjonen kan velge ? gi muntlig begrunnelse.
Begrunnelse for karaktervedtaket skal tjene flere form?l. F?r det f?rste setter forvaltningsloven krav om begrunnelse for forvaltningsvedtak (§ 24). For det andre skal begrunnelsen bidra til at kandidaten forst?r og aksepterer karakterfastsettingen. P? den m?ten kan un?dige klager unng?s. For det tredje kan en god begrunnelse v?re nyttig tilbakemelding.
Hovedregelen er at studenten kan framsette krav om begrunnelsen innen én uke etter at sensuren er falt (Universitets- og h?yskoleloven § 5-3 f?rste ledd). Begrunnelsen skal v?re gitt innen to uker etter at krav er satt fram.
Alle sensorer skal oppgi tid for n?r de kan konsulteres telefonisk. Det inneb?rer ? sette av tilstrekkelig tid slik at alle kandidatene har rimelig mulighet til ? f? sensor i tale. Det er ikke mulig ? gi noen fast regel for hvor lang tid hver student skal f? tildelt. Erfaring viser at lengden p? tilfredsstillende muntlige begrunnelser varierer. Det b?r likevel settes av ca 15 min per student. Hvis man har ansvar for begrunnelse til f. eks. 30 studenter, inneb?rer det at man m? regne med ? sette av mellom 7 og 8 timer, selv om ikke s? mange timer faktisk vil g? med. Fakultetet har derfor fastsatt at sensorer skal oppgi treffetid p? minst 6 timer fordelt p? 2 dager, for ? gj?re tilgjengeligheten for studentene god. For at studenten skal ha mulighet til pr. telefon ? fremsette krav om begrunnelse innen en uke fra sensuren falt, ber vi om at sensorene oppgir, hele eller deler av, treffetiden rett i etterkant av denne uken. Fastsatt ”ringetid” er utelukkende et administrativt tiltak i den hensikt ? regulere arbeidet med begrunnelser; tiltaket begrenser selvsagt ikke retten til begrunnelse. Sensorer som befinner seg i utlandet, m? gj?re egne avtaler med eksamensseksjonen om oppringninger som ikke belaster studentene ?konomisk.
Studenter ?nsker som regel ? f? vite hva i deres besvarelse som var bra, og hva som ikke var bra. Det er en god vane alltid ? fors?ke ? finne noe positivt ved besvarelsen, som studenten eventuelt kan bygge videre p? ved neste h?ve. Jo mer konkret begrunnelsen er, knyttet til studentens prestasjon, jo bedre er den. Utsagn av typen "dette er jevnt over svakt" eller "rettskildebruken er uklar" eller "disposisjonen er rotete" m? f?lges av henvisning til aktuelle sider i besvarelsen, gjerne med sitater. Henvisning til sensorveiledningens anbefalinger kan brukes, men som tittelen sier, er disse bare veiledende. Dette kan kommuniseres til studenter som har lest veiledningen og mener de har gjort alt som anbefales der, uten at resultatet ble som ?nsket.
Et viktig ledd i begrunnelsen er ? knytte studentens prestasjon til karakterbeskrivelsen slik den er gitt i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, §6
og i Instruks for eksamen og sensur, §3 -6
Det b?r etter omstendighetene formidles til kandidater som har f?tt C, at dette ikke er en d?rlig karakter.
Den karakteren som er gitt, er uttrykk for sensorenes endelige vurdering av kandidatens prestasjon. Eventuell uenighet i utgangspunktet mellom sensorene skal ikke formidles til kandidaten. Karakteren b?r heller ikke graderes som sterk eller svak i begrunnelsen til kandidaten.
Lykke til med sensur og begrunnelse!
Vennlig hilsen
Erling Hjelmeng
Studiedekan