Hennum startet m?tet med ? takke for den gode mottakelsen hun og det ?vrige rektoratet har f?tt p? Universitetet i Oslo etter at de tiltr?dte 1. august.
Deretter gikk hun over til en oppsummering av hva statsbudsjettet for 2026 har f?tt av konsekvenser for UiO.
Basisbevilgning og Livsvitenskapsbygget
– Vi har fortsatt en sterk, statlig finansiering av sektoren v?r, men den er blitt noe svekket de senere ?rene – n?rmere bestemt med 8 prosent siden 2019, for UiOs del. I ?r fikk vi en reduksjon p? 0,5 prosent p? basisbevilgningen. Kuttet i grunnbevilgning over ?r merker hele sektoren og det g?r utover bredden i fagportef?ljen. Derfor er v?rt budskap til myndighetene at de m? styrke basisbevilgningen.
I forkant av statsbudsjettfremleggingen, knyttet det seg mye spenning til sp?rsm?let om husleie for det nye Livsvitenskapsbygget som reiser seg i Gaustadbekkdalen.
– Det er et utrolig flott bygg, hvor MatNat, Medfak og OD skal inn med mange mennesker. Underveis i byggeprosessen ble prosjektet imidlertid endret slik at vi gikk fra ? skulle eie til ? m?tte leie bygget av Statsbygg. Den husleia har vi ikke budsjetter til ? b?re, og det har bekymret oss lenge. Men statsbudsjettet legger n? opp til at deler av den blir dekket for oss, og det er vi veldig glade for. S? n? g?r b?de bygge- og innflyttingsplanene videre som planlagt.
Ulike satsinger innen nye teknologier, KI og polhav
Hennum trakk ogs? frem andre ting ved statsbudsjettet som falt ekstra heldig ut for UiO.
– Regjeringen lanserte en del satsinger. Vi fikk blant annet 50 nye studieplasser innen kvanteteknologi, og det kom en stor forskningssatsing p? kvante. UiO nyter ogs? godt av at det settes av store midler til teknologirelevant forskning fremover: Det f?rste ?ret f?r vi 25 millioner, deretter blir det en permanent styrking p? 50 millioner for UiO fremover, sa hun og understreket:
– Denne satsingen gikk til de to milj?ene i landet som regjeringen mener er sterkest p? teknologi: NTNU og UiO. Det tror vi er til nytte for forskning p? teknologifeltet for hele landet.
Som om dette ikke var nok, kunne Hennum ogs? trekke frem regjeringens KI-milliard – hvor UiO har f?tt to sentre for kunstig intelligens – og den nye satsingen ?Polhavet 2050?, hvor UiO er blant de totalt 18 institusjonene som skal studere de store endringene i Polhavet og styrke Norges posisjon innen polarforskning.
– Vi er glade for alle disse satsingene, men vi fors?ker ogs? ? sende et signal til myndighetene om at grunnbevilgningen ikke m? svekkes. Den er grunnfjellet i virksomheten v?r. Spissede satsinger forutsetter egenandeler, og det er en fare for at de kan tappe ressurser fra det som er basisen v?r. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en innen satsingene er ogs? styrt i visse retninger. Vi er opptatt av ? ha en sterk grunnforskning for ? ivareta den faglige bredden.
Nytt universitetsstyre: 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 og virksomhetsrapportering
Universitetsstyret holdt sitt andre m?te tidligere denne uken. I forkant var det et seminar for styret, universitetsledelsen sentralt og dekanene, hvor UiOs forskning stod i sentrum.
– UiO har hatt veldig stor suksess med eksternt finansierte prosjekter de senere ?rene. Vi f?r mange fra b?de det norske forskningsr?det og EUs rammeprogram Horisont Europa. Vi har gjort det spesielt godt p? ERC-tildelinger – der er vi vel nummer to i Norden. Det er veldig bra, men for fakultetenes del er det ogs? viktig at grunnbevilgningen er stor nok til at vi klarer ? holde bredden oppe ved siden av disse flotte, spissede prosjektene, sa Hennum.
Hun var ogs? innom virksomhetsrapporteringen som ble gjort p? selve styrem?tet.
– Det g?r ganske godt, sp?r du meg. Fakultetene jobber veldig bra med ? f? langtidsbudsjettene i balanse, i 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med UiO sentralt. Vi har, slik jeg opplever det, god kostnadskontroll og kan f?le oss litt mer trygge enn vi gjorde i v?res.
Styrem?te: B?rekraftige anskaffelser og akademisk boikott
Universitetsstyret skulle egentlig gj?re vedtak i sak om b?rekraftige anskaffelser og internasjonalt forsknings澳门皇冠体育,皇冠足球比分 (herunder akademisk boikott av Israel), men dette ble gjort om til diskusjonssaker i stedet.
I fjor vedtok det forrige universitetsstyret innskjerpede krav til etiske retningslinjer for UiOs anskaffelser. I styrem?tet denne uken, fikk det nye styret en redegj?relse for hvor langt arbeidet har kommet.
– Det er et komplekst omr?de. UiO er en stor innkj?per: Vi har 5000 leverand?rer og 600 l?pende avtaler fra ikke mindre enn 92 land. Vi bruker en risikobasert tiln?rming til innkj?p og unders?ker grundigere der hvor risikoen er h?y. Innkj?psavdelingen fikk skryt av styret for jobben med ? systematisere dette arbeidet, sa Hennum og forklarte videre:
– Denne saken ses av mange i sammenheng med innkj?p fra israelske selskaper. Her er det viktig ? si at UiO kj?per veldig lite fra Israel. S? langt i ?r har vi brukt 56.000 kroner p? ? kj?pe veldig spesialiserte, medisinske produkter fra israelske leverand?rer.
Hun pekte p? at UiOs anskaffelser ogs? er bundet av nasjonalt og internasjonalt regelverk.
– Den andre store saken p? styrem?tet var diskusjonen om akademisk boikott av Israel. Det er et sp?rsm?l med delte meninger p? UiO. Men jeg tror alle er enige om at vi er sjokkerte over og ford?mmer det som har skjedd med sivilbefolkningen i Gaza som f?lge av krigf?ringen der. Men sp?rsm?let om boikott inneholder flere elementer enn det. Her kommer prinsippet om akademisk frihet inn, sa Hennum og fortsatte:
– UiO har ingen avtaler med Israel som jeg vil kalle overordnede og institusjonelle, men vi har forskere i syv EU-prosjekter der det ogs? er israelske partnere. Det er ulike syn – b?de ved UiO og i styret – om vi b?r ha slike prosjekter eller om vi b?r drive akademisk boikott av Israel. Det skal vi diskutere videre p? et annet styrem?te. Uansett gjelder det at vi alle er gode kollegaer med hverandre, selv om vi tenker ulikt i denne saken. Ledelsens syn er at vi ikke b?r innf?re en akademisk boikott, s? f?r vi se hva styret til slutt bestemmer seg for.
Gokstadskipets siste seilas
Avslutningsvis svinget Hennum innom den nylige flyttingen av Gokstadskipet inn i det nye Vikingtidsmuseet.
– N? er b?de Gokstad og Osebergskipet p? plass. Denne arven fra vikingtiden er definert som verdensarv, og vi har f?tt ansvar for ? ta vare p? den. Mot slutten av 2027 kommer vi til ? ?pne et helt fantastisk museum ute p? Bygd?y, der du kan g? gjennom hele vikingtiden.
- Neste digitale allm?te med rektor blir 28. november, klokken 09.00 til 09.30.
- Innspill til neste m?te kan sendes til: bente.bakken@admin.uio.no