P? slutten av 1800-tallet ble det samlet inn en rekke kalkeringer og avtrykk av ulike typer kirkekunst, runer, minuskler, majuskler og figurer,?mange utf?rt i pappmasjé. I dag er disse samlet i to tre-kister i arkivet ved Kulturhistorisk museum.
Kan du hjelpe museumsarkivet med ? identifisere en hendelse, en person og kanskje en avis eller et tidsskrift?
Kulturhistorisk museum og museumsarkivet er stolte av ? kunne presentere ei ny oppf?ring i Noregs dokumentarv, som ein av 12 blant 26 nominerte kandidatar. Dokumentet som no har f?tt dokumentarvstatus og dermed vert innlemma i den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register, er Antiquitets Commissionens stiftingsbrev fr? 1811. Brevet er ei signert avtale mellom Selskabet for Norges Vel og dei utpekte medlemmane i kommisjonen.
Blant arkivaliene ved Kulturhistorisk museum finner vi en rekke kunstskatter som pennetegninger og akvareller. Noen har kommet til museet som gaver og donasjoner, andre er dokumentasjon av museumsgjenstander og utgravninger utf?rt av kunstnere engasjert ved Universitetets Oldsaksamling. I arkivbloggen for november presenterer vi seks akvareller av kunstneren Christian Olavius Zeuten.
Om det finst ein arkeolog som verkeleg har vore kjend for folk ute i distrikta, m? det v?re Elizabeth Skjelsvik. Ho registrerte kulturminner fyrste gong i 1948, og seinare hadde ho ansvar for dei arkeologiske registreringane for ?konomisk Kartverk ved Universitetets Oldsaksamling. I dei fyrste ?ra brukte ho ofte sykkel for ? ta seg fram. I arkivet har vi fleire av Skjelsvik sine dagb?ker fr? hennar utstrakte arkeologiske reiser p? Austlandet i perioden 1948-1958.
Mens vikingskipene?enn? hadde enkle k?r i parkene rundt Universitetet i Oslo sentrum, begynte arbeidet?med ? skape et nytt museum for skipene for alvor.?Det var i 1913 avgjort at museet skulle legges utenfor?bykjernen - n?rmere bestemt p? nabotomten til folkemuseet p? Bygd?y. Mange mente mye om b?de beliggenheten og bygningens?utforming, og Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, var nok en av dem som mente mest.
I arkivbloggen kjem vi stadig tilbake til Osebergfunnet, og det er mykje interessant ? presentere fr? dette funnet og det etterarbeide som har vorte gjort. Det var den dedikerte kunsthistorikaren Hans Ellefsen Dedekam som overtok handsaminga og gjorde dei omfattande forstudia av osebergtekstilene i 1916 etter at Gabriel Gustafson d?yde i 1915.
Etter litt arkivarkeologi har vi gravet frem et par kuriosa: en filmrull og en ?h?ndbok for h?yfjellsregistranter? fra arkeologiske registreringer og utgravninger i Tokke-Vinjevassdraget fra 1958.
I forbindelse med Norges 1100-?rsjubileum i 1972 ble den norske middelalderkunsten ustilt i Henie Onstad Kunstsenter p? H?vikodden. Utstillingsdesigner var den kjente arkitekten Sverre Fehn, som i samme ?r og anledning ogs? var designer for en ny middelalderutstilling i Historisk museum, hvor temaet var norsk middelalder i fremmed eie. Deler av sistnevnte utstilling kan fremdeles beskues ved Historisk museum.
Den omfangsrike og unike dokumentasjonen fra utgravningen av Osebergskatten kan bli en del av UNESCOs Memory of the World!
Vegen fram var vrien og det er ikkje sikkert at vi hadde funne vegen ut p? eiga hand, men gjennom kjellaren, under hovudbygningane og det som i l?pet av den andre verdskrigen ogs? hadde vore bomberom, vart vi leda fram mot m?let – arkivet?hj? British Museum.
Ved Kulturhistorisk museum har vi mange middelalderske horn i samlingen, men det finnes et kjent ?huldrehorn? som ikke befinner seg p? museet.?I arkivet derimot,?har vi et veldig fint og gammelt dokument som beskriver det.
Andrian Jacobsen, f?dt i 1853, var s?nn av en landhandler og fiskekj?per, og vokste opp p? Ris?y i Troms. Som voksen ble Jacobsen en oppdagelsesreisende og selvl?rt etnograf.
For noen uker siden fikk vi veldig hyggelig bes?k av professor Einar ?stmo her i arkivet. Han var p? jakt etter informasjon og dokumentasjon om noen tyverier i 1910 - fra den gang Gabriel Gustafson var bestyrer ved Oldsaksamlingen (1901-1915).
I h?ve publisering av tekstilar fr? Oseberggrava??i 2006, vart det ogs? arbeida med rekonstruksjonar (Osebergfundet : B. 4 : Tekstilene). I arkivet har vi funne pr?ver fr? fors?k med naturfarging av ullgarn. Sj? om du kan finne oppskrifta til din favorittfarge!
I arkivet har vi mykje interessant dokumentasjon etter utgravingane av Raknehaugen i 1940-?ra. Desse vart?leda av Oldsaksamlingens bestyrar Sigurd Grieg. D? vi denne m?naden rydda i desse papira knytt til utgravingane her,?fann vi noko heilt uvanleg – ein flaskepost.
Det er omlag 100 ?r siden arkitektkonkurransen for et museum p? Bygd?y f?rste gang ble utlyst – det skjedde i november 1913. Og hva passer vel bedre enn ? presentere den forrige arkitektkonkurransen om et nytt vikingskipshus, n? som Statsbygg nylig har utlyst konkurranse for nytt Vikingtidsmuseum p? Bygd?y.
Innel?st i et brannsikkert hvelv i Historisk museum finner vi katalogene over myntkabinettets samlinger. B?kene er i seg selv verdsatte arkivskatter og en fryd for ?yet.?De eldste er fra etableringen i 1817.
I ?r er det 140??r siden arkeologen Ingvald Undset ble ansatt ved Universitetets Oldsaksamling hvor han arbeidet i 18 ?r f?r han d?de i 1893, kun 40 ?r gammel. Undset ble ansett som internasjonalisten i norsk arkeologi da et statsstipend gav ham mulighet til omfattende reising i Nord-Europa,?hvor han blant?annet registrerte norske oldsaker i utenlandske museer.
I tillegg til alle de spennende dokumentene, har v?rt museumsarkiv ogs? tatt vare p? diverse kuriosa fra museets historie. Tekster fra en kj?r og h?yt representert personlighet som utmerker seg blant arkivaliene, er Anton Wilhelm Br?gger. Han har etterlatt seg utallige brev og h?ndskrevne manuskripter, og denne arkivtorsdagen har vi gleden av ? kunne presentere hans aller mest personlige tekst - hans signatur!
Den 8. mai 1945 mottok Universitetets Oldsaksamling telegrammer fra nordiske kolleger ved museer i Stockholm, K?benhavn og Helsingfors med lykke?nskninger i anledning frigj?ringen.
Helt innerst inne i arkivets m?rke fant vi en underlig gammel plakat. Det s? ut som en tabell, den var skrevet i gotisk skrift og hadde overskriften Talbirdingur. Den utydelige h?ndskriften s? ut til ? v?re en blanding av islandsk og latin. Dette var et mysterium - et ekte p?skemysterium.
Kulturhistorisk museums topografiske arkiv fra perioden 1829 til 1994 finnes hverken elektronisk registrert eller digitalisert. Dette ?nsker museet n? ? gj?re noe med, slik at dokumentasjon og informasjon fra denne perioden gj?res tilgjengelig for fler.
Gamle arkiver m? v?re det n?rmeste du kan komme det ? reise i tid...
Arkeologiske utgravinger?dokumenteres?i dag, blant annet ved hjelp av digitale innm?linger (GiS), tegninger, pr?veuttak og fotografier, men metode for dokumentasjon av arkeologiske utgravinger har endret seg drastisk fra den tidligste?tiden da?arkeologiske funn skulle leveres inn og faste kulturminner registreres,?fra 1811 og frem til i dag.
