N?r vi g?r i butikken for ? kj?pe fisk er det ofte de samme, relativt f? artene vi f?r tilbud om ? kj?pe. De som fisker selv vet at det finnes et hav av ulike fiskemiddager der ute. En fisk som du sjelden f?r kj?pt i butikken er Ni?ye.
I 1348 solgte en viss Olafuer Gravlax fiskerettighetene sine, if?lge et bevart diplom. Det karakteristiske navnet tyder p? at denne karen antakelig drev med produksjon av gravlaks, en gammel og fremdeles h?yt elsket rett.
En sv?rt sjener?s pengegave fra Eilif Holtes allmennyttige fond sikrer Vikingtidsmuseets ambisjoner om ? skape publikumsopplevelser i verdensklasse.
Da kristendommen gradvis fikk mer gjennomslagskraft i Norge innf?rte kirken et forbud mot ? spise hestekj?tt.
Malerikonservatorene v?re, Kaja Kollandsrud og Linn Solheim skal t?rke st?v og gj?re Middelaldersalen klar til ?pning, etter 6 m?neder med koronastengt museum.
R?yking av kj?tt og fisk er en gammel konserveringsmetode. I tillegg til ? gi maten en helt s?regen smak bidrar r?yken til at matens holdbarhet forlenges. R?kelaks har lange tradisjoner i Norden.
I middelalderens klostre var kostholdet strengt regulert og reglene nedskrevet. Derfor vet vi en del om hva som if?lge regelen skulle serveres til munker og nonner. Br?d m? ha v?rt en viktig del av kostholdet p? alle ?rets dager, ogs? i fastetiden.
I ?rene 1392 til 1394 satt en rik og skrivekyndig borger i Paris og skrev en fyldig instruksjonsbok til sin unge og uerfarne kone. Hun var bare 15 (!) ?r, selv var han antakelig rundt de 60, og han syntes hun hadde mye ? l?re f?r hun kunne bli en dyktig husmor slik han ville ha henne.
Barn og unge kan glede seg til Vikingtidsmuseet ?pner p? Bygd?y. Sparebankstiftelsen DNB bidrar med over 20 millioner kroner for ? realisere prosjektet ?Den store vikingreisen?.
Melkeprodukter har v?rt en viktig del av kostholdet i middelalderen. I tillegg til kumelk har man antakelig ogs? utnyttet melk fra sauer og geiter. Fersk melk hadde man f?rst og fremst tilgjengelig i sommerhalv?ret, i de periodene hvor dyrene diet kalver, lam og kje. Det var derfor viktig ? konservere melken best mulig for ? kunne nyte melkeproduktene utover ?ret.
I ?r 1302 kom det en ny lov om br?dpriser. En av de br?dtypene som nevnes i den nye loven kalles rug fragge. Vi vet ikke sikkert hva slags br?d fragge har v?rt, men en mulighet er at dette dreier seg om kavringer eller skonrokker laget av rugmel.
De levde et liv i stillhet og forsakelse. Likevel var Cisterciensermunkene p? Hoved?ya dypt involvert i flere storpolitiske konflikter.
Takk til alle som deltok p? webinar om kj?kkenredskaper den 3 mars. P? webinaret var det av tekniske ?rsaker ikke mulig ? svare p? sp?rsm?l direkte, men vi tar det igjen n?.
Matkultur var enda viktigere i H?ymiddelalderen (ca. 1150-1350) enn i dag. Hva man spiste, n?r og hvor mye, var strengt regulert av det universelle felleskapet som den katolske kirken utgjorde.
6. februar er samefolkets dag og feires til minne om det f?rste samiske landsm?tet i 1917 med deltakere b?de fra Sverige og Norge. Samene er Europas nordligste urfolk, og Samisk kultur og spr?k er en viktig del av mangfoldet i landet v?rt.
Det nye museet p? Bygd?y skal hete Vikingtidsmuseet. De tre vikingskipene i logoen hedrer hovedattraksjonene i den enest?ende kulturhistoriske samlingen.
En eldgammel kokebok avsl?rer hva Bagdads hersker serverte n?r han fikk kristne gjester p? bes?k.
I middelalderen ble mat ogs? betraktet som medisin. Og alle matvarer ble tillagt egenskaper som varme, kalde, t?rre og fuktige. For ? holde seg frisk var det viktig ? opprettholde balansen mellom kroppens v?sker, og dette kunne matens egenskaper bidra til. I den oppskriften du f?r her, vil de to hovedingrediensene laks og salvie kunne oppveie hverandre. Hva blir resultatet, tro? Ingen endring i hum?ret?
Vi koser oss med vin som aldri f?r, hentet fra n?r sagt alle verdens hj?rner. Men de gamle klassiske vindistriktene i Frankrike og Tyskland kaller fremdeles p? en f?lelse av eksklusivitet og luksus for mange. Visste du at folk i Norge drakk vin fra omr?dene ved Rhinen og fra Bordeaux allerede i middelalderen? Men da snakker vi om en ganske annen type vin enn den du antakelig ser for deg n?.
Middelalderens Oslo ble gradvis del av et internasjonalt handelsnettverk. Skriftlige kilder indikerer at eksport av torsk spilte en viktig rolle i handelen. Men fiskebein utgj?r en relativt liten del av dyrebeina som er funnet under utgravninger i byen. F?rte den ?kende fiskeeksporten til at Oslos innbyggere fikk d?rligere tilgang p? fisk? Eller var arktisk torsk hele tiden tilgjengelig I Oslo? Alex Hirons analyserer n? stabile isotope av karbon, nitrogen, hydrogen og svovel i torskebein fra Oslogate 6. N? vil vi fors?ke ? finne ut mer om hvor Oslo fikk fisken fra.
I 100 ?r l? samlingen etter eventyrer Ocar Mamen og st?vet ned i en garasje p? Kolbotn. Kulturhistorisk museum mottok samlingen i gave av Mamens barnebarn i 2017, og har n? gleden av ? vise dere denne julefortellingen fra et liv i Mongolia for et ?rhundre siden.
Mange nordmenn sverger til risengrynsgr?t p? julaften, med en deilig duft av kanel, melk og sm?r. Dette kan v?re en eldre rett enn man kanskje skulle tro.
I Bagdad laget de risengrynsgr?t allerede p? 900-tallet. I en kokebok som ble skrevet ned ved Kalifens hoff, finnes det flere oppskrifter p? risgr?t. Hvis du vil lage den p? Bagdad-m?ten skal ikke sukker og sm?r tilsettes etterp?, men koke inn sammen med melk, vann og ris.
I ?ret 1616 ble den f?rste trykte kokeboken utgitt i det dansk-norske riket. Den inneholder 100 oppskrifter p? retter som ble ansett som sunne og n?rende for bedrestilte borgere ved inngangen til en ny tid. Noen av oppskriftene er i n?r slekt med middelalderens kokekunst mens andre b?rer bud om at endringer er p? vei ogs? innenfor matkulturen. En av oppskriftene gir innblikk i En synderlig konst at brende Brendevin aff Rug eller hu?de: huilket haffuer ingen luct oc giffuer baade megit oc synderlig smagendis vijn.
Fisk var en viktig f?devare i middelalderen, spesielt p? grunn av strenge fasteregler og dette gjaldt for sv?rt mange dager i ?ret. Det var viktig ? ha god tilgang p? ferskvannsfisk og at den kunne fremskaffes raskt. Derfor ble det bygd kunstige fiskedammer, med to form?l: for lagring av levende fisk og for oppdrett av fisk.
