°ÄÃŻʹÚÌåÓý,»Ê¹Ú×ãÇò±È·Ö - Side 8

K?l nevnes i Olav den Helliges saga hvor Olav finner det mer sannsynlig at Danekongen, Knut, spiser all k?len i England enn at Olav skal underkaste seg ham som konge, hvorp? Knut, n?r han h?rer dette skulle likt ? vise Olav at han har muskler, ikke k?l, innom ribbeina. Aner vi begynnelsen p? ?kenavnet k?lhue? Ut fra denne beskrivelsen kan man anta at k?l kanskje ikke ble sett p? som den mest verdsatte maten. Likevel indikerer b?de paleobotaniske spor og skriftlige kilder at denne gr?nnsaken har v?rt en viktig kilde til mat i middelalderen.  

Belgfrukter, slik som erter og b?nner, er gode kilder til plantebasert protein i kostholdet. Disse superplantene tilf?rer ogs? jorden nitrogen, og de er lette ? dyrke. Dette siste punktet var nok viktig for de som bodde i middelalderbyene.  Belgfrukter har vi hatt tilgang p? i Norge i lang tid. I vikingtiden hadde man for eksempel bondeb?nner/hesteb?nner og gr?ert; begge typene tilh?rende erteblomstfamilien. Ut fra b?de skriftlige og botaniske kilder vet vi at man dyrket erter ogs? i rurale str?k, men de eldste botaniske sporene av erter her til lands stammer fra Oslo p? 1000-tallet, og det ser ut til at denne typen planter har v?rt vanlige i middelalderbyene.

Vel, dette er egentlig en gammel nyhet. Faktisk 115 ?r gammel.

Artikkelen ble publisert i Klassekampen 5 oktober 2020.

Urban dyrking har blitt popul?rt i hele verden. Men ideen om b?nder i byen fantes allerede da de f?rste byene vokste frem i Norge. I middelalderens Oslo, Bergen, Trondheim, Hamar og T?nsberg etablerte byboerne egne gr?nnsakhager midt inne i byen. Disse hagene har bidratt til ? gi de f?rste byboerne viktige n?ringsstoffer og et balansert kosthold.

Den maten byboerne dyrket selv var fremdeles avhengig av de til dels vanskelige dyrkingsforholdene den norske naturen gir, med litt ulike muligheter for de norske middelalderbyene. Men hvor omfattende var den urbane matauken?  Kildene gir ingen klare svar p? dette, og mere forskning beh?ves. Men urban dyrkning m? i hvert fall allerede p? 1100-tallet ha v?rt s? viktig at det var n?dvendig ? regulere den gjennom lovverket.

I forskningsprosjektet FOODIMPACT er middelalderens fiskemat og hva slags fisk som var tilgjengelig for Oslos befolkning i middelalderen blant det vi skal se n?rmere p?.

I middelalderen ble Oslo gradvis en del av et st?rre internasjonalt handelsnettverk. Byen ble en handelsstasjon (Factorie) for den Hanseatiske liga p? 1300-tallet.

Torsk (skrei), som var t?rket, var antakelig v?r aller viktigste handelsvare. Det viser b?de arkeologiske og skriftlige kilder. Sp?rsm?let er hva dette gjorde med tilgangen til og bruk av fisk i de norske byene. Ble det spist mye t?rrfisk eller ble det meste eksportert ut av landet? Var lokalfanget fisk viktig i kostholdet? I s? fall, hvilke fiskeslag ble spist. Kan de beina vi finner si noe om hvordan fisken ble tilberedt?

Det skal vi fors?ke ? finne svar p?.

I Volusp? heter det at ??¨¢ var grund gr¨®in, gr?num lauki? ¡ª da grodde grunnen med gr?nne l?k. Noen oversettelser p? b?de norsk og svensk tolker dette til at grunnen grodde med gr?nne planter, urter eller gress, men det norr?ne lauki betyr l?k. L?k omtales b?de i sagaene og i runeinskripsjoner. En beinkniv datert til jernalder, funnet i Alversund, har runeinnskriften lina-laukaR. Noe l?k vokser vilt, men sannsynligvis har man dyrket l?k siden vikingtiden, og man hadde tilgang p?, og kjennskap til, flere typer l?k s? som: Kepal?k, vill-l?k, bendell?k (Vestlandet) og seiersl?k (Lofoten). Man har ogs? funnet spor av hvitl?k i b?de vikingbosetningen Hedeby (n?v?rende Tyskland) og i York. I sistnevnte by hadde man ogs? purrel?k. Og l?k fortsatte ? v?re en viktig matvare da middelalderens byer vokste frem.

Seks ?rs arbeid med viking-DNA er denne uken publisert i Nature.

P? Kulturhistorisk museum ligger det mange beskjedne gjenstander som utgj?r et vell av kunnskap om mennesker i tidligere tider. I arkeologiske utgravninger i middelalderbyene dukker det opp en mengde dyrebein.P? mange av dem er det spor etter saging og kutting. Av mange av dem ble det laget kammer, spinnehjul, spillebrikker, knivskaft og n?ler, men vi finner ogs? det som ble kastet vekk eller glemt etter at disse tingene ble laget. Blant beina finnes ogs? rester av mat. 

Et tvilsomt funn med et brokete rykte har endelig blitt bragt frem i lyset,?og Gjermundbu-hjelmen er ikke lenger den eneste vikinghjelmen i verden!

F?rsteamanuensis i arkeologi Marianne Hem Eriksen har blitt tildelt et Starting Grant p? 1,5 million euro fra det europeiske forskningsr?det med prosjektet ¡®Body-Politics: Personhood, Sexuality, and Death in the Iron and Viking Ages¡¯ I ?rets tildeling.

Artikkelen ble publisert i Klassekampen 27.7.2020

En tidlig form for fjellstue s?rget for mat p? bordet og en seng ? sove i for b?de konge og pilegrim p? vei over Dovrefjell.

En gang p? slutten av 800-tallet ble det oppf?rt en 200 m2 stor hall midt oppe p? h?yfjellsplat?et p? Dovre. Den staselige bygningen m? ha v?rt synlig p? lang avstand. Hallen ble supplert med minst fire andre hus, og fjellg?rden var antakelig i bruk helt til svartedauden. Hva slags sted var dette?

Etter to lange ?r innsv?pt i stillaser er Historisk museums hovedbygning i Frederiksgate igjen opp i dagen, i fordums prakt.

Et dokument er ikke n?dvendigvis et papir med p?skrevne bokstaver. Et dokument kan v?re digitalt, det kan v?re lyd, film, etc. Det kan ogs? v?re en stein.

B?de humle og pors er planter som ble brukt som smakstilsetning ved ?lbrygging. Pors er den av plantene som har blitt brukt lengst til dette form?let. Dette er en krydderplante som vokser vilt i Norge, og da spesielt i myromr?der. Den blir stort sett 30-80 cm h?y. Vi vet ikke sikkert om den ble dyrket i middelalderbyene eller om man sanket planten, men paleobotaniske spor forteller oss at den i hvert fall var i bruk der. B?de i Oslo og Trondheim har man funnet rester av pors datert til 1000-tallet, men enkelte dateringer g?r lenger tilbake enn dette. Det vil si at planten var i bruk f?r byene kom til. Fra Bergen har man spor etter pors brukt til ?l-brygging fra 12-1300-tallet.

Mykje har skjedd med runesteinar i Noreg sidan dei fyrst vart reist. Her er nokre d?me fr? livet til tre kjende runesteinar som no h?yrer til samlingane ved Kulturhistorisk museum.

Hundorp p? ?stlandet er i sagalitteraturen omtalt som et av de viktigste hedenske kultstedene i sen vikingtid. N? skal omr?det scannes med georadar for f?rste gang.

Melkemat har lange tradisjoner i Norge, b?de i byene og p? landsbygda. I middelalderbyene fantes det fj?s midt inne i bykjernen. Her kunne man f? kortreist melk fra b?de kyr, sauer og geiter.  Det er funnet rester av flere slike fj?s i gamlebyen i Oslo, og et h?yt innslag av bein fra kyr som har f?tt bli gamle f?r de ble slaktet tyder p? at mange ble holdt som melkeprodusenter.

For f?rste gang p? over hundre ?r skal et vikingskip graves ut i Norge. Gjellestadskipet kan gi helt ny kunnskap om vikingtiden ¨C takket v?re moderne teknologi og nye arkeologiske metoder.

Tre h?ndskriftsamlinger med matoppskrifter som er skrevet p? norr?ne spr?k er bevart fra h?ymiddelalderen. B?de formen og innholdet i disse oppskriftene tilsier at de er skrevet for folk som hadde r?d til ? spise kylling. Det var ikke hverdagskost.

Skulle man lage langkokte retter i middelalderen var det sannsynlig at man ville brukt en gryte av kleberstein til ? tilberede maten. Kleberkarene, og kleberstein i seg selv, er veldig anvendelige og ble mye brukt b?de i vikingtiden og i middelalderen. Fra middelalderens Oslo har vi mange spor etter denne popul?re ¡±kasserollen¡±.  

Laggede kar er trekar i forskjellige st?rrelser som har blitt brukt til oppbevaring av ulike typer mat. Disse karene best?r av en bunnplate med flere utsk?rede og h?vlede staver med en svakt konkav innside og konveks utside som er festet i bunnplaten. Sammen utgj?r disse stavene veggen p? karet. Laggen er det innsk?rne sporet i bunnen av stavene hvor de festes til bunnplaten. N?r treverket er godt trutnet og stavene st?r st?tt inntil hverandre, blir karene vanntette.

Laggede kar hadde ogs? gjerne ¨¦n eller to ?restaver; det vil si staver som stakk h?yere opp enn de andre. Disse kunne brukes enten som h?ndtak ? gripe tak i eller som feste til en hank og til lokket hva det laggede karet var utstyrt med dette.

Rundt veggen p? karet gikk en gjord, et b?nd, som holdt karet sammen med en l?s.

I 2016 overtok Kulturhistorisk museum samlinga etter den norske eventyraren og handelsmannen Oscar Mamen. Museet starta straks ? digitalisera samlinga for ? kunna forska p? henne. Sj?lv f?r KHM overtok samlinga, har ho vekt stor interesse i utlandet.

N?r du h?rer ordet p?lsepinne tenker du kanskje p? grillpinner man spikker n?r man er p? tur i skog og mark og trenger et redskap til ? grille p?lsa over b?let. Middelalderens p?lsepinner har derimot hatt en helt annen funksjon, skj?nt de kan ha v?rt, slik navnet tilsier, knyttet til p?lser og p?lsemaking. Dette er riktignok en av flere tolkninger av disse pinnene, som ogs? kan ha v?rt benyttet til blant annet tekstilh?ndverk.  

P?lsepinner har blitt funnet i Norden og i Storbritannia. De eldste funnene skriver seg til en irsk bosetning, Lagore Crannog, datert til siste halvdel av 600-tallet. Bruken av p?lsepinner f?yer seg alts? inn i en vidstrakt og gammel matkultur. I Oslo ser de ut til ? dukke opp i funnmaterialet fra 1100-tallet.

I senmiddelalderen spiste folk flest flate br?dleiver med lite gluten mens surdeigsbr?d bakt i vedfyrt bakerovn var forbeholdt spesielle anledninger. Og gammelt br?d ble omdannet til nye retter.

Laggede kar er trekar med en rund eller oval bunnplate hvor man setter sammen en vegg av h?vlede staver med innsk?rne hakk som griper om bunnplaten.