I mange ?r hadde fakultetet et betydelig ?konomisk handlingsrom. Det samlede faglige aktivitetsniv?et var lavere enn de samlede ?konomiske ressursene skulle tilsi, og i l?pet av noen ?r, genererte fakultetet et stort akkumulert mindreforbruk, eller ?overskudd?. Ved utgangen av 2021 var det samlede akkumulerte mindreforbruket p? 143 millioner kroner, og mindreforbruket hadde ?kt til 155 millioner kroner ved utgangen av 2022. At vi har mye penger p? bok kan h?res positivt ut, men for en offentlig virksomhet er det en utfordring, og midler som ikke brukes til faglig virksomhet, kan f?re til redusert bevilgning eller krav om tilbakebetaling.
V?rt fakultet, sammen med andre fakulteter ved UiO, som var i samme situasjon, fikk derfor tydelig beskjed fra UiOs ledelse om at vi m?tte redusere v?rt akkumulerte mindreforbruk. Tilsvarende beskjed gikk naturlig nok videre fra fakultetsledelsen til de milj?ene som st?r for den faglige virksomheten, nemlig instituttene og sentrene v?re.
Den eneste m?ten vi kan redusere et akkumulert mindreforbruk p?, er ? bruke noe mer penger hvert ?r enn de ?rlige inntektene tilsier. Beskjeden om ? redusere det akkumulerte mindreforbruket innebar med andre ord ? g? fra en situasjon der vi hadde et noe lavere faglig aktivitetsniv? enn de ?rlige inntektene tilsa, til en situasjon der vi hadde et noe h?yere faglig aktivitetsniv? enn de ?rlige inntektene tilsa. Instituttene og sentrene ?kte det faglige aktivitetsniv?et til et niv? som oversteg inntektene, og det akkumulerte mindreforbruket ble redusert.
Den st?rste utfordringen med ? skulle bygge ned et stort akkumulert mindreforbruk, er ? finne en nedbyggingstakt som er b?rekraftig og som ikke resulterer i en krasjlanding og p?f?lgende merforbruk etter noen f? ?r. Det ?penbare m?let er at vi skal ha en langsiktig god balanse mellom de ?konomiske rammene og volumet p? den faglige virksomheten. I l?pet av ?ret har det blitt klart at nedbyggingstakten med fordel kunne bremses en god del, og vi ligger n? an til ? f? et samlet akkumulert mindreforbruk ved utgangen av 2025 p? rundt 80 millioner kroner.
Alle grunnenhetene jobber n? med langtidsprognosen. Bestillingen fra UiO er ikke lenger at fakultetet skal levere en langtidsprognose i balanse, men at vi skal levere en prognose med et akkumulert mindreforbruk, alts? et ?overskudd?. Det skal vi klare, selv om mindreforbruket ikke er jevnt fordelt mellom grunnenhetene. Den ?konomiske situasjonen varierer mye mellom instituttene og sentrene, og noen av grunnenhetene m? redusere aktivitetsniv?et kraftig for ? f? en sunn balanse mellom ressurssituasjonen og aktivitetsniv?et.
Antall ?rsverk, spesielt i basisfinansierte rekrutteringsstillinger, g?r ned, og det lyses ut f?rre slike stillinger enn tidligere. Mange av enhetene bygde ned deler av det akkumulerte mindreforbruket ved ? tilsette flere i basisfinansierte rekrutteringsstillinger enn m?ltallet krevde, samt ? legge til et ekstra tilsettings?r som skulle brukes til undervisning p? en del av de eksternt finansierte rekrutteringsstillingene.?
Rekrutteringsstillinger stimulerer og beriker fagmilj?ene og fakultetet, og alle stipendiatene og postdoktorene har f?rt til h?y forskningsaktivitet og gitt oss mange dyktige kandidater p? ph.d.-programmet. En stor tilleggsfordel med ? redusere mindreforbruk ved ? ?ke antall rekrutteringsstillinger, er at disse ekstra stillingene ikke skaper langsiktige l?nnsforpliktelser som kan bli krevende ? h?ndtere i en tid der realverdien av basistildelingen synker litt hvert ?r. Dette handlingsrommet er det godt ? ha med inn i budsjettprosessen.
Men n?r vi f?r f?rre ansatte, betyr det samtidig mindre forskning og mindre undervisning. Mange av grunnenhetene v?re jobber n? aktivt med ? redusere omfanget av undervisningstilbudet for ? f? dette ned til et niv? som kan h?ndteres innenfor de ?konomiske rammene vi kan regne med fremover. Sp?rsm?let om hvilke undervisningstiltak det er sv?rt viktig ? beholde og hvor det smerter minst ? kutte er f?rst og fremst faglige sp?rsm?l, og svarene er ikke n?dvendigvis de samme p? alle grunnenheter. Hensynet til studiekvalitet og studentenes mulighet til ? gjennomf?re studiene sine m? uansett veie tungt. Men valgene vi gj?r for undervisningsportef?ljen og bruken av timel?rere vil ogs? f? konsekvenser for de ansattes arbeidshverdag.
Kanskje vil seminarundervisningen p? et emne man har gitt i mange ?r blir trappet ned eller endog kuttet ut? Kanskje m? antallet valgfrie emner reduseres en god del, b?de p? BA og p? MA? Slike emner gir studentene v?re gode muligheter for faglig spesialisering og byr dessuten p? spesielt gode muligheter for ? drive forskningsn?r undervisning og er popul?re blant v?re ansatte av den grunn. Kanskje m? det settes en nedre grense for hvor mange studenter som har meldt seg p? et emne for at emnet skal kunne gis? Kanskje m? det g? mer tid mellom hver gang et gitt emne tilbys? Mange har jobbet mye med ? utvikle interaktive undervisningsformer. Disse kan v?re mer ressurskrevende enn mer tradisjonelle undervisningsformer som forelesninger. Kan ?kt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 gj?re at vi kan beholde innovativ undervisning med lavere ressursbruk?
Det er aldri s?rlig lystbetonet ? kutte i undervisning, men n?r en grunnenhet underviser langt mer enn det er ressursmessig grunnlag for, har institutt-/senterleder ikke noe valg.
Jeg h?per vi alle kan bidra til at den sure jobben det er ? skulle kutte i aktivitetsniv?et ikke blir enda surere enn den er i utgangspunktet. Fakultetet ?nsker ? legge til rette for at den n?dvendige prosessen rundt dimensjoneringen av studieportef?ljen blir s? ?pen som mulig, og at prinsippene som danner grunnlag for prioriteringene blir transparente og nyttige for ? bevare en hensiktsmessig og tilstrekkelig fleksibel dimensjonering ogs? i fremtiden.?
Jeg forventer at prosessen kan bli krevende for noen, men fakultetet oppfordrer enhetene til ? utnytte denne muligheten til ogs? ? tenke nytt rundt organiseringen av undervisningen. Det er for eksempel gledelig ? registrere at flere enheter allerede er i ferd med ? utvikle et tettere 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 for ? utnytte ressursene rundt enkeltemner og programmer bedre, som b?de p? kort og lang sikt kan bidra til utvikling av et faglig sterkere tilbud til glede for studentene.
Vi er uansett alle tjent med at fagmilj?ene beholder h?nden p? rattet i arbeidet med ? finne en god balanse mellom tilgjengelige ressurser og aktivitetsniv?.