Dette er den sentrale bestemmelsen i loven av 1963 om ”vitenskapelig utforskning og unders?kelse etter og utnyttelse av undersj?iske naturforekomster.”
Dermed la han grunnlaget for at Norge ligger p? en trygg plass blant verdens rikeste land.
Juridisk nyskapende
Det geniale l? selvsagt ikke i ? komme p? disse seks ordene. Det geniale var ? se at det var n?dvendig ? formulere dem p? et tidspunkt da man enn? ikke visste hvilke rikdommer som l? under havbunnen utenfor norskekysten.
Det var ogs? juridisk nyskapende ? se at det i det hele tatt var mulig ? formulere en lov langs disse linjer i et folkerettsregime hvor multinasjonale oljeselskaper forsynte seg av ressurser der de var ? finne rundt om i verden, uavhengig av nasjonale grenser.
Dette er ikke det eneste eksempelet p? at juridiske innovasjoner har sikret verdier og vekst for det norske samfunnet. I dager hvor Universitetet i Oslo feirer 200 ?r har vi grunn til ? se tilbake p? hva universitetet har bidratt til ogs? p? dette omr?det.
Hjemfallsretten
For hundre ?r siden sto Norge p? kanten til sitt f?rste energieventyr. De norske fossene skulle utnyttes for ? bringe landet ut av fattigdommen. Utenlandske investorer sto i k? med s?rt tiltrengt kapital for ? h?ste fruktene av norsk vannkraft.
Fremsynte jurister og politikere etablerte en konsesjonslov med hjemfallsrett til staten. Etter den etablerte juridiske l?re kunne staten ikke gj?re dette uten ? betale erstatning. Men slik statens finanser var for hundre ?r siden ville det enten f?rt til at utbyggingen av Norge ville g?tt mye saktere, eller til store overf?ringer av fellesskapets midler til noen f? eiere av fallrettigheter.
I en ber?mt sak fra 1918 fant H?yesterett en vei ut som sikret hjemfallsretten slik Stortinget hadde vedtatt den. Investorene kunne slik f? avkastning p? sine investeringer, men ressursene forble i fellesskapets eie.
Ansvar uten skyld
Industrialiseringen og den teknologiske utviklingen som la til grunn for den skapte nye farer og risikomomenter i samfunnet. Kjemiske bedrifter eksploderte, jernbane skar gjennom landskapet og spredte gnister og biler for inn i glassruter og meide ned personer.
Etter den etablerte rettstilstanden var det ingen erstatning ? f? hvis ikke den ansvarlige hadde utvist skyld. Men hvem har skyld ved teknisk ufullkommenhet og svikt?
Jurister ved universitetet og i H?yesterett etablerte prinsippet om ansvar uten skyld og la dermed grunnen for en sosial plassering av ?konomisk risiko og for utviklingen av v?re forsikrings- og trygdeordninger.
Konkurransekontroll
I den f?rste halvdelen av det tyvende ?rhundre, s? man tendenser til utviklingen av truster, monopoler og dominerende storbedrifter lokalt og regionalt.
Samtidig var det en periode preget av hyppige og til dels dype ?konomiske kriser. I denne situasjonen utviklet juristen Wilhelm Thagaard det som skulle legge grunnlaget for seksti ?rs konkurransepolitikk og markedsstyring.
Meldeplikt ble innf?rt for ? kontrollere konsentrasjoner i markedet og prisregulering for ? motvirke b?de konkurser og dyrtid.
Historikeren Harald Espeli skriver at denne omfattende meldeplikten for konkurransebegrensende ordninger var en regulatorisk innovasjon som bidro til ? gi norsk konkurransepolitikk og konkurranseforvaltning et s?rpreg i flere ti?r. Pris- og konkurransekontrollen la grunnlaget for den norske velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.
Banklovkommisjonen
Vi beh?ver ikke g? s? langt tilbake i tiden. Med den stadig ?kende betydningen som tilgangen p? kapital fikk i den siste delen av forrige ?rhundre, ble v?r pantelovgivning og gjeldsbrevslovgivning h?pl?st foreldet.
For ? f? kreditt m?tte n?ringsdrivende overlate produksjonsmidler og varer til banken i h?ndpant, og da hadde de liten nytte av dem. Nye kreditformer som eiendomsforbehold, leasing og factoring, som kunne gj?re det mulig ? reise kapital p? grunnlag av kundefordringer var n?dvendig, men ble stanset av en umoderne rettstilstand.