Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og ?kartesianisme?? Vulg?r vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og f?lelsesl?shet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 ?r. Hva sto han egentlig for?
Hvis vi f?r st?rre tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe un?dvendig frykt for ? utvikle arvelige sykdommer.
Jeg tror at vi om ti ?r drikker ?l brygget p? genmodifiserte gj?rvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gj?r det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier f?rsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til ? v?re like aktuell i dag som for 50 eller 100 ?r siden. Uenighet oppst?r p? flere plan, og s?rlig i m?tet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var p? 1800-tallet eller f?r.
Er sladder, aggresjon og kvinners dragning mot menn med makt, fellesmenneskelige trekk? Er dette noe vi er predisponert for? De s?kalte sosiobiologene mener iallfall at disse og en rekke andre trekk er del av en fellesmenneskelig natur: Dette er egenskaper som bidro til at vi overlevde og formerte oss i v?r fortid som jegere og samlere. Sosiobiologene hevder dessuten at prinsipper fra darwinisme kan tilf?re samfunnsfagene en ekstra dimensjon.
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til ? manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med ? for?rsake nye farer etter hvert som naturen ?sl?r tilbake?? Nye, menneskeskapte risikoer f?rer til stor usikkerhet blant mange.
Mat er mat, men det er ogs? noe vi uttrykker oss gjennom. Vi viser kj?rlighet og hat, eller vi avviser andres n?rhet gjennom ? nekte ? ta imot den maten vi blir tilbudt. Det framg?r av doktoravhand lingen til sosiologen Elisabeth L'orange Fürst.
Det kan synes halsbrekkende ? n?rme seg kj?rligheten som emne for undervisning i videreg?ende skole. Den er jo s? fortersket som tema, s? banalisert i ?Bay Watch?, s? trivialisert i tegneseriene, s? pinlig gjennom pornografien.
Det blir stadig mer vold p? film. Men dagens kinogjengere er ikke opptatt av volden i seg selv. De er opptatt av filmens tekniske kvaliteter og det kunstneriske uttrykket. Videogenerasjonen har sett for mye film til at de lar seg affisere av voldsscener.
N?r Statens helsetilsyn n? har tillatt mikroinjek-sjon som behandlings-tilbud for barnl?se par i Norge, har de ikke fulgt r?det til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM). NEM mener at behandlingsmetodens sikkerhet og effektivitet ikke er tilstrekkelig dokumentert i forskning. Og s? lenge norsk lov forbyr forsk-ning p? befruktede egg, m? klinikere og forskere til utlandet for ? f? tren-ing og kunnskap som setter dem i stand til ? behandle pasienter i Norge.
D?rlig s?dkvalitet er ?rsaken til at mange par ufrivillig er barnl?se. Tidligere var s?ddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for ? hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe s?dceller helt inn i egget.
Enkelte forskere hevder at menns s?dkvalitet er blitt dramatisk d?rligere de siste ti?rene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har v?rt brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken p? Rikshospitalet i Oslo.
Resultatene fra v?re m?linger er sv?rt entyd-ige. Det slippes ut ?stro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er n?rliggende ? tro at ?stro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkj?nn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Datamaskinen fyller 50 ?r i ?r. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for milit?r og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss n? med sin mediesymbiose. Hva slags tekster f?r vi? Hvilke kommunikasjonsm?nstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike sp?rsm?l kan vi ikke overlate til teknologene. Her m? alle bidra, s?rlig humanistene.
Sosiobiologiens fremstilling av menneskehetens utvikling og derigjennom grunnlaget for et allmennmenneskelig genetisk fellesskap, virker b?de besn?rende og logisk. Mange som leste de to artiklene om sosio-biologi i forrige nummer av Apollon, synes kanskje det er rart at ikke flere antropologer an-vender disse teoriene. Men det er en rekke grunner til det.
I ber?mthet st?r Moltke Moe utvilsomt i skyggen av sin far J?rgen Moe. Men legger man s?nnens mangfoldige livsgjerning under lupen, vil man se at han rager vel s? h?yt som opphavet.
Spr?kvitere ved universitetet har levert manus til historiens st?rste norskgrammatikk. De mange spr?kpolitimenn i Norge som elsker ? arrestere hverandre for ukorrekt spr?kbruk, vil neppe f? tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan spr?ket b?r eller skal brukes. Norsk referansegrammatikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for ? mene noe om spr?ket v?rt.
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere ?r har v?rt preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gj?r situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare f? ?r tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i ?kende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon n?r de m? velge i en flom av informasjon.
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for ? bygge opp datateknik-kens svar p? en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang ?ker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere n? enn da arbeidet startet for fem ?r siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. P? universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markeds?ko-nomien har skapt store skiller blant ?sttyskerne. Med en reell arbeids-ledighet p? 25 prosent i ?st har DDR-nostalgien gode k?r, noe som gir seg utslag i en ?kende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
Et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom flere fag m? gjerne til for ? bidra til ? l?se de problemene som samfunnet st?r overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og milj? (SUM), sosial-?konomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt p? tverrfaglig forsk-ning.
Grunnforskningen er den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger. Men hva er det egentlig som gj?r at forskerne kan si at de driver grunnforskning? Og hva er hensikten med det de da driver med?
