Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med ? true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt dr?fter hvor viktig evnen til medf?lelse er i sykepleien, i den aller f?rste doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen p? Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten ? sp?rre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier sl?tt opp som en skandale som bare illustrerer v?r behandling av den verdensber?mte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid S?ther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innr?mmer at hun sv?rt gjerne flytter.
Barn lurer gjerne p? hvorfor det dogger p? baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid f?lger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet m?ter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framst?r som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan f? slippe.
I begynnelsen av dette ?rhundret symboliserte sigarettr?yking oppr?r, selvstendighet og frihet. I dag blir r?ykere stemp-let som kunnskapsl?se og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett p? hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
Lyden av en kopp som knuses. Biler som kj?rer. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ?rene p? komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.
Hva er fremragende forskning for en professor i sosiologi? Synet kan nok variere, avhengig av for eksempel hvilken kunnskapstradisjon vedkommende arbeider innenfor. - Men man m? bestrebe seg p? ? vurdere andres forskning ut fra det teoretiske perspektivet de anvender, sier professor Karin Widerberg. If?lge henne skal et godt arbeid oppfylle de kravene til kunnskap som f?lger med perspektivet.
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmilj?er. Det g?r fram av en unders?kelse som har kartlagt omfanget av brudd p? akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmilj?et i Norge. En av dem som tok initiativet til unders?kelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller ?pent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister p? vitenskapelige artikler.
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en sp?rreunders?kelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetss?king. De forskningsetiske komiteene er opptatt av ? unng? ? mistenkeliggj?re norske forskningsmilj?er gjennom unders?kelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet m? se det som en viktig oppgave ? rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, m? den gi ny innsikt. I tillegg m? den v?re velbegrunnet. Den m? t?le informert kritikk, mener professor Dagfinn F?llesdal ved Filosofisk institutt.
Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.
- Tidligere ?nsket Russland ? bli best i verden, ogs? innen vitenskap. N? er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun p? stipend fra utlandet.
Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt ?rhundre siden begynte ? bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 ?r gamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.
Det starter som en liten celleforandring i livmorhalsen. Sakte, men sikkert utvikler flere celler i livmorhalsen seg p? samme m?te. Med tiden vil kvinnen f? bl?dninger, smerter og d?rlig allmenntilstand. Da har livmorhalskreften f?tt et skikkelig tak. En enkel cellepr?ve p? et tidligere stadium kunne ha forhindret dette.
?Nyttebakterier? er det siste v?penet i kampen mot skadedyr. Naturlige dyre og plantevernmidler, s?kalte biopestisider, brukes i stedet for kjemiske spr?ytemidler som DDT og annen styggedom, og alt er bra. Trodde vi. Bruken av biopestisider m? revurderes etter at forskere ved Universitetet i Oslo har p?vist et sv?rt n?rt slektskap til giftige forurensningsbakterier.
Leger og annet helsepersonell m? bli bedre til ? kommunisere med pasienter. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 viser at innlevelse fra helsepersonellets side kan p?virke pasientens sykdomstilstand. En ?kende bevissthet om dette har f?rt til at emnet ?klinisk kommunikasjon? er blitt et tverrfaglig satsingsomr?de ved Universitetet i Oslo.
Romavlytting kan bli blant politiets nye offentlig godkjente v?pen mot grov kriminalitet. Finnes det en grense for hvilke midler som er etisk og moralsk forsvarlige for politiet ? bruke? - Med tanke p? at politiet har monopol p? lovlig bruk av fysisk makt, er det forbausende lite debatt om hvor grensen for politiets arbeidsmetoder b?r g?, sier stipendiat Vidar Halvorsen ved Institutt for rettssosiologi.
P? Internett er n? tilgjengelig en database med vel 55 000 innf?rsler med opplysninger om norsk-amerikaneres liv og levned. Thor M. Andersen-basen gir deg ikke bare informasjon om din slekt, den gir opplysninger om utvandrerlivet i Amerika helt fram til 1930.
Statsministeren m?ter folket via h?ringer p? Internett. Kjente forfattere publiserer sine b?ker her i protest mot forlagsbransjen og uinteresserte kulturpolitikere. ?n million nordmenn har n? tilgang til Internett. Er ?nettet? i ferd med ? bli en viktig kanal for offentlig debatt eller bare en ny markedsplass?
Det er mye snakk om de mange mulighetene de nye mediene vil gi oss. Ofte gjentas det at medierevolusjonen vil endre b?de forskning, utdanning og underholdning. Men hva best?r egentlig endringene i, n?r en ser bort fra det stadig ?kende antall datamaskiner og utbredelsen av digitale nettverk? Hvem skal skape endring og fornyelse i de digitale mediene? Medieforskeren Gunnar Liest?l viser i denne artikkelen hvordan humanistene kan spille en aktiv, men kanskje uvant rolle.
?P? Blindern, og bare der, kan det fremtidige universitet vi trenger, skapes. (...) Anlegget vil i seg selv virke samlende for dem som vanker der; det vil gi arbeidsfred og tankero; det vil v?re den naturlige ramme om studier og fritid.? (Fra Peter H. Rokseths bok Universitetet p? Blindern.)
Ved evaluering av forskning brukes ofte siteringer av vitenskapelige arbeider som et holdepunkt for forskningens kvalitet. Per O. Seglen, forsker ved Det Norske Radiumhospital, har i mange ?r arbeidet med siteringer og siteringsstatistikk. Han mener at disse ikke kan brukes til evaluering av forskning. Skal en m?le forskningskvalitet, er det ingen vei utenom et direkte studium av publiserte forskningsresultater, foretatt av personer med faglig innsikt i den spesielle typen forskning som skal vurderes, skriver Seglen.
