Alle artikler - Side 56

?R?ykere har 10?15 ganger h?yere risiko for ? f? lungekreft enn ikke-r?ykere.? ?Radon er ansvarlig for flere hundre lungekrefttilfeller.? ?Kolesterolniv?et er for h?yt, du m? gj?re noe med din risiko.? Slikt h?rer man gjerne fra medisinere. Men hva mener de egentlig? Og hva mener vi med ?risiko? n?r vi bruker begrepet i dagligtale? I denne artikkelen gir Dag S. Thelle, professor i epidemiologi, eksempler p? hvordan risikobegrepet b?de kan tilsl?re og forf?re. Han viser at v?r forst?else av risiko kanskje vel s? mye er basert p? drifter som p? rasjonelle overveielser.

- Selv om jeg ferdes sammen med mange som regnes som fullstendig umulige, har jeg aldri m?tt monstre. Du kan se monstre i folkeeventyrene og i mediene, men gi meg et ordentlig monster, da! Det er merkelig at jeg aldri kan m?te et.

Flere yrkesaktive sm?barnsm?dre og mer ustabile samliv til tross: Mye tyder p? at det st?r ganske bra til med kulturformidlingen i dagens sm?barnsfamilier. M?dre rapporterer blant annet om at de leser mer for sine barn enn foreldrene gjorde i m?drenes barndom.

- I sosiologien har familieforskningen gitt parforholdet mest oppmerksomhet. Men i dette perspektivet blir det lite igjen av familien i samfunn med mange skilsmisser. N?r familieforskerne vektlegger foreldreskap og generasjonsb?nd, framkommer et mer variert bilde, s?rlig for kvinnenes del, hevder sosiologen Tone Schou Wetlesen. Hun understreker at arbeidslivet m? bli bedre tilpasset et likestilt foreldreskap hvis viktige omsorgsoppgaver skal ivaretas.

Hvis familien bryter sammen, f?rer det til at samfunnet bryter sammen. Det mener Kristelig Folkeparti-politikerne. Men er det virkelig slik at familien kan g? i oppl?sning? Familien er if?lge sosialantropologien en institusjon som finnes i alle samfunn, om enn i forskjellige former. F?rsteamanuensis Trygve E. Wyller ved Det teologiske fakultet er enig med sosialantropologene. For ham er familien et n?dvendig fenomen, som ogs? skaper muligheter for det enkelte menneske.

Skilsmisser, oppl?yste sambuarforhold og nye familiekonstellasjonar treng ikkje representere noko samfunnsproblem, men kan tvert om vere ein rikdom for kulturen. Ein treng klare alternative modellar til den klassiske mor-far-og-barnfamilien, meiner dr. philos. Odd Arne Tjersland ved Senter for klinisk psykologisk forsking.

Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foreg?r. Det mener ?kologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den g?r ut p? at seleksjonen (det naturlige utvalg) foreg?r til artens beste, alts? at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.

Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den f?rste som framsatte tanken om at alt er sammensatt av sm?, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor sm? disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere n? blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inng? i kommende l?reb?ker i moderne fysikk.

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine f?rste dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har v?rt ?forbrytelser mot menneskeheten?. Hva er n? det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper st?r over hva som m?tte v?re i staters nasjonale interesse, stammer fra en ?rtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.

Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av milj?bevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en ?superhval?, med blant annet verdens st?rste hjerne og barnevaktordninger. F?rsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en b?rekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.

- Noen sier at v?r st?rrelse og alder gj?r oss til en sidrumpa institusjon. Jeg sier: Tro ikke p? dem! Universitetet er en sprelsk institusjon med meningssterke mennesker, fylt av levende milj?er som bobler av ideer og initiativer. Og vi venter av dere at dere bidrar til ? skape liv og r?re. Det sa rektor Lucy Smith i sin tale til nye studenter ved mottakelsen p? Universitetsplassen da h?stsemestret begynte. Apollon bringer her utdrag fra talen, der Smith legger vekt p? universitetets kritiske funksjon og forsvar av ytringsfriheten.

Han snakker mer enn gjerne om nordlyset, sitt favorittfenomen i det n?re verdensrom. P? grunn av lysets inspirerende krefter har fysikkprofessor Alv Egeland til alt overm?l kalt nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Nylig mottok professoren prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Og jo da, Egeland har en s?regen evne til ? kommunisere, n?r han har tid.

Farmas?ytiske firmaers jakt p? plantegener i tropiske omr?der, blir av noen betegnet som genr?veri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genr?veri, nekter i realiteten folk i utviklingsland ? utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og milj?, i denne artikkelen.

Det legges for tiden press p? land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper n? har muligheter for ? monopolisere det som har v?rt gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, fr? og mikroorganismer. If?lge Natarajan kan dette f? alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.

Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for v?r forst?ing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor g? i dialog med naturvitskapen. Fysikar og f?rsteamanuensis Kristoffer Gj?tterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gj?tterud.

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. P? 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilf?yelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen n?dd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen omr?der som fortsatt er ?pne for nye og revolusjonerende oppdagelser?

Nitrogenkretsl?pet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overf?rer atmosf?rens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike milj?effekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gj?dselproduksjon og en ?kt tetthet av mennesker og husdyr til overgj?dsling av land- og havomr?der, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".

S? kom de endelig hjem til Gr?nland etter ? ha v?rt 60 ?r p? Tullinl?kka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirekt?r, dekan og f?rsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirekt?r, ble de behandlet med den st?rste ?rb?dighet. Filmet for TV og film ble de ogs?.

Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller. Ikke vet han forskjell p? musv?k og fjellv?k heller, p?st?r han. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er ogs? bestyrer for Biologisk institutt.

At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes ?moralsk hell?. Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet ? bli utsatt for fristelser til ? beg? noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.

Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsniv?et omkring etiske sp?rsm?l blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ?nsker ? f? i gang en kreativ og saklig debatt.

- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ?nsker ? bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsomr?det etikk ved Universitetet i Oslo.

Det kunne v?rt interessant hvis etikkforskere s? n?rmere p? universitetets ?beslutningskultur?. Jeg tenker s?rlige p? aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten p? dette omr?det kunne v?rt st?rre, og det kunne derfor v?rt et viktig omr?de for etikkforskning.

Solen er energikilden til alt liv p? jorden. Den driver v?rsystemer, opprettholder havstr?mmer og p?virker sannsynligvis ogs? den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimap?virker p? jorden. I denne artikkelen kommer vi inn p? noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning p? klimaet. Kort fortalt tyder de siste m?leresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsniv? virker som en ?av-og-p??-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur p? energiinnstr?lingen ned til bakken og kan p? denne m?ten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys p? klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosf?rekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje ogs? verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.