Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk ?kte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative m?ter man m?tte den ?konomiske krisen p?. F?rsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Det lille ordet 'likeverd' Enquete med 14 forskningsledere - Langt utover i 80-?rene ble et likeverdig eller gjensidig 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med et fattig universitet i S?r sett p? som ren idealisme og som en noe tvilsom aff?re av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne R?ste i denne artikkelen. Hun er r?dgiver for Nord-S?r-澳门皇冠体育,皇冠足球比分et ved Universitetet i Oslo.
Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erkl?ring om rettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak var Jan Helgesen, f?rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Petroleumsforskning foreg?r over hele verden. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sgruppen i petroleumsgeologi ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo har konsentert seg om ? unders?ke sandsteiners egenskaper som reservoarbergarter og hvordan vann og olje str?mmer i sedimentbassenger. Denne forskningen er grunnleggende og har hatt stor praktisk betydning: Vi utvikler teorier som kan hjelpe oljeselskapene til ? forutsi hvor mye olje og gass som kan utvinnes og hvordan det skal planlegges.
Vi kan si at ekspedisjonene gav grunnlaget for ? fastsl? at jordens ytre best?r av en rekke stive plater som beveger seg i forhold til hverandre (...) N? anser vi teorien som bevist. (Olav Eldholm)
I ?Gardermoenprosjektet? har forskere fra en rekke norske fagmilj?er unders?kt grunnvannet i omr?det ved den nye hovedflyplassen og gitt Oslo Lufthavn Gardermoen r?d om rensetiltak.
Demokratiets evige dilemma er motsetningen mellom borgernes innflytelse og muligheten for ? ta effektive beslutninger. Dette dilemmaet vokser med globaliseringen.
- I Norge hersker det en slags ?politisk unntakstilstand?. Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.
Europeeren st?r for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og f?ler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid t?ler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar d?rlig vare p? foreldrene sine n?r de blir gamle.
"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. N? synes kineserne at ogs? Europa er bra. Men USA er det verre med, if?lge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader p? skog og andre ?kosystemer. N? skal norske forskere v?re med p? ? bygge opp et nasjonalt overv?kingssystem for sur nedb?r i Kina.
Religionssosiologen P?l Repstad, professor ved H?gskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religi?se personer i dag.
Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger p? Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 ?rene som har g?tt siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges f?rste urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet s? lite om.
De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Sv?rt mange kjempet og falt. Bare en ytterst f?tallig gruppe svek sitt land ved ? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e med tyskerne og endog kjempe p? den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, ?ystein S?rensen?
-Fors?k i det lengste ? unng? krigen, for den er en ulykksalig hendelse som p?f?rer alle lidelser.-Er krig n?dvendig eller uunng?elig, s? gj?r den s? kort og ?smertefri? som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for milit?r seier.
Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter ? finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om f?lelser og fornuft ikke har f?rt til nevneverdig debatt om "gl?d". Faget fysikk omfatter emner som utl?ser undring, glede, ?nsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner gl?d!
?Store naturvitere har ofte bekjent: ?Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen ? ikke p? grunn av den! ? Kanskje er ungdommens m?te med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier ? og ikke som en appetittvekker??
Etter ? ha blitt presset gjennom tolv ?r med mer eller mindre p?tvunget "allmenndannende" skole og dr?ye to ?r p? universitetet, f?ler jeg meg berettiget til ? si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.
Omkring 1. februar i ?r var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, l?rere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
Apollon har sendt fire brennende sp?rsm?l til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet p? Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri J?rstad, f?rsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten S?by.
Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.
- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt ? pedagogikk ? har v?rt for lite empirisk nysgjerrig, ?pent og sensitivt overfor de endringene som har foreg?tt i skolen.
- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: ?Gjenreis kunnskapsskolen?, ?Ut med sosialpedagogikken? eller ?Legg ned matematikken?. Tilsynelatende er pedagogiske ?kunnskapsidealer? og sosialpedagogiske ?omsorgsidealer? skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.
