De mannlige sveklingene ble igjen i Norge under den store utvandringstiden til Amerika p? attenhundretallet. Det var de sterkeste som dro. Det viser ny forskning p? d?delighetstall.
Temperatur?kningen p? Svalbard kan f?re til radikale endringer for den arktiske floraen. Ved ? studere opprinnelsen til de varmekrevende plantene p? Svalbard er det mulig ? sp? hvilke planter som vil innvandre og dominere fremtidens flora.
Den tradisjonelle samiske storfamilien kan forst?s ut fra et flerforeldre-prinsipp. Barna inng?r ikke bare i et skjebnefellesskap med foreldrene i kjernefamilien, men st?ttes av flere voksne som i prinsippet har foreldreansvar. Ordningen med rituelle slektninger ?ker barnas evne til ? h?ndtere smerte, hevder forsker Vegard Nerg?rd.
– Kunnskapen i klassisk kinesisk er i ferd med ? g? tapt for kinesarane i konkurransen med Internett og fjernsynet. Difor seier eg at me som har studert klassisk kinesisk spr?k og kultur, kan seia korleis kinesarane var, men me kan ikkje seia korleis dei er, seier Christoph Harbsmeier, som er professor i klassisk kinesisk ved UiO.
F?rsteamanuensis og medisiner Hilde Nebb er den eneste forskeren ved Universitetet i Oslo som fikk EU's europeiske vitenskapelige forskningspris ved tildelingen 2. desember.
Den samiske fortellertradisjonen er en ut?mmelig kilde for ? f? innsikt i hvordan den samiske kulturen og religionen var f?r norske misjon?rer begynte ? formidle den samiske kulturen gjennom et kristent verdensbilde.
Kunstverk som inntil revolusjonen hang i Vinterpalasset i St. Petersburg, fant kunsthistoriker Marit Werenskiold igjen p? en liten g?rd ved Molde. Kunstskatten vakte stor oppmerksomhet da den kom til Russland i h?st. Fra 9. desember er verkene ? se i Galleri Sverdrup p? Blindern.
L?vesvalene er ikke bare utro mot samlivspartnerne sine. De parer seg villig med slektningene sine. Ny forskning viser at hver tredje l?vesvaleunge har en av mors n?re slektninger som far.
Den sterke reduksjonen i sur nedb?r har f?rt til ny bekymring. N? siver mer humus fra jordsmonnet ut i drikkevannskildene. Med humusen f?lger giftige tungmetaller som kvikks?lv og bly.
P? f? ?r forsvant torsken utenfor Canada. Det samme kan skje i Norge. Overfiske og feil beskatning f?rer til at torsken f?r d?rligere gener, d?rligere overlevelse og svakere avkom.
Kappl?pet om verdens plantegenetiske ressurser p?g?r for fullt. Avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gj?r det mulig for private selskaper ? ta patent p? planter og fr?. Dette favoriserer de rike landene mens retten til mat for den fattige delen av verdens befolkning lett kan blir oversett.
?stfold er plaget av milliarder med tunefluer om sommeren. De biter folk til blods. Resultatet er kl?e og infeksjoner. N? kan plage?nden knuses med regulering av vannstand og grunnvann.
Luftpartikler fra oppvarming og matlaging i kinesiske privathusholdninger tar hvert ?r livet av fire hundre tusen kinesere. N? har forskere foresl?tt mottiltak og studert sammenhengen mellom disse luftpartiklene og global oppvarming.
Hvis du lurer p? hva som skjer med all drivhusgassen som pumpes ned i havbunnen, kan geologene berolige deg: Lagringen er sikker. I l?pet av noen hundre ?r blir all drivhusgassen forvandlet til stein.
Matematiske beregninger viser at b?lgene i havet kan presse oljeflak til ? drive fire – fem ganger raskere enn vann. Dette er dobbelt s? raskt som tidligere antatt. Den nye teorien kan gj?re det lettere ? finne dumpet olje.
Sur nedb?r og annen luftforurensning er et alvorlig og ?kende problem i Kina. P? en forskningsstasjon i fjellene i det s?rlige Kina overv?kes de lokale milj?effektene. M?let er ? legge grunnlaget for en b?rekraftig utslippspolitikk i Kina. Professor Rolf Vogt ved Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, spiller en sentral rolle i prosjektet.
P? midten av syttitallet beregnet fysikere ved Universitetet i Oslo at det matematisk sett kunne eksistere helt nye typer partikler som verken Einstein eller andre kvantefysikere hadde tenkt p?. I sommer fikk fysikerne etter tretti ?rs venting endelig beviset for at partiklene virkelig fins. N? st?r kvantecomputere for tur.
Retten til sunn og riktig mat er nedfelt i menneskerettighetene. Dette forhindrer ikke at hundrevis av millioner mennesker verden over stadig lider av sult og feilern?ring.
Professor Doris Jorde brenner for ? ?ke rekrutteringen til realfagene og bedre naturfagundervisningen i skolen. I h?st fikk hun universitetets formidlingspris for nettstedet viten.no. Men den som tror naturfag er den st?rste lidenskapen hennes, tar feil. Hun er mest glad i mennesker. Og den st?rste svakheten hennes: Hun har fryktelig vanskelig for ? si nei.
Et funksjonelt hykleri. Slik beskriver Anne Bregnballe spriket mellom myndighetenes retorikk og faktiske satsing i arbeidet for en b?rekraftig utvikling. Sluttdokumentet etter toppm?tet i Rio i 1992 la opp til grunnleggende samfunnsendringer, men resultatet ble fokus p? s?ppelsortering og skifte til sparelysp?rer.
Klimafenomenet El Ni?o har dramatiske effekter p? Afrikas evne til ? produsere mat og f?rer til svingninger i kontinentets matvareproduksjon tilsvarende det ?rlige n?ringsbehovet til opp mot 20 millioner mennesker.