Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten str?m. Gevinst: Bedre helse.
Takket v?re kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 ?r, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om ?kologiske endringer i fremtiden.
Hvordan varierer st?rrelsen p? dyrebestander over tid – og fra sted til sted? Og hvorfor? Hvor s?rbare er dyrene for inngrep i naturen? Vil de klare ? flytte seg med klimaendringene? Dette er viktige sp?rsm?l i ?kologisk forskning – og noe som det investeres mye i ? forst?. Men tenk om et av grunnpremissene for viktige deler av forskningen viser seg ? v?re feil?
80 prosent av Asias befolkning f?r drikkevann fra elver som starter i Tibet. N? unders?ker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det s?rbare h?yfjellsomr?det blir p?virket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.
Fattige svigerm?dre p? landsbygda i Nord-India p?virker i stor grad sexlivet til svigerd?trene sine. De unge kvinnene bestemmer lite over egen kropp. Verdien deres ?ker om de f?der gutter.
Fattige kvinner i India blir betalt for ? f?de p? sykehus. Sykehusene er skitne og overfylte. N? unders?ker forskere ved UiO om en ny insentivordning i helsevesenet kan senke d?deligheten for b?de mor og barn.
For fem til ti millioner ?r siden fantes det mye olje i det vestlige Barentshavet. Istiden kan ha presset bort mesteparten av oljen. N? er geologene usikre p? om det fins olje i delelinjeomr?det.
Vaginal f?dsel er tryggest. Risikoen for alvorlige bl?dninger dobles ved planlagte keisersnitt. Risikoen tredobles om keisersnittet er akutt. N? advarer f?dselslege mot keisersnitt.
Et nytt materiale i elektroniske komponenter kan redusere Vestens str?mforbruk med ti prosent. Sverige kunne ha lagt ned et atomkraftverk. Norge kunne ha spart like mye str?m som hele forbruket i Hordaland.
Planene l? klare for ? opprette et idealuniversitet i Christiania; arkitektonisk, organisatorisk og faglig – uten like noe annet sted i verden. Men s? kom 1814.
P? sekstitalet sette realistane forskingsverksemda over alle andre omsyn, og sende dei fagleg svakaste kandidatane ut i skulen. – Slik bidrog Universitetet i Oslo sj?lv til ? svekkja realfaga i samfunnet, seier Fredrik W. Thue.
I Europa vokser det n? fram et politisk system verden aldri har sett maken til. Fra Universitetet i Oslo ledes et internasjonalt prosjekt som kan fortelle oss hva EU kommer til ? bli.
N? kommer sensorer som overv?ker milj?et, m?ler blodsukkeret under huden og sjekker om senile faller. Sensorene skal kobles til fremtidens internett. Mulighetene er enorme.
– Den radikale visjonen om et samfunn der kvinner og menn delte likt p? arbeid ute og omsorg hjemme, har krympet til et snevert fokus p? deling av foreldrepermisjonen i spedbarnstiden, hevder Margunn Bj?rnholt.
– Kristine Bonnevies m?lbevisste karriere var til inspirasjon for andre kvinner, sier Lauritz S?mme. Selv er han barn av universitetets andre mor i vitenskapelig stilling.
Hun er Norges f?rste kvinnelige professor, en pionér innen genetikk og cellebiologi, og en foreleser av Guds n?de. Hun d?de for 63 ?r siden, men noen biografi har hun aldri f?tt.
For 13 ?r siden fant UiO-forskere frem til en ny behandling mot brystkreft og prostatakreft. I dag er oppfinnelsen en milliardsuksess. N? har de samme forskerne utviklet en lovende medisin mot lymfekreft. Investorer har allerede satset 14 millioner kroner.
Stadig flere norske barn blir hentet ut av hjemmet som f?lge av akutt omsorgssvikt eller overgrep. Men plutselig ? skilles fra foreldrene kan v?re et traume i seg selv. Hvordan opplever barna dette? En enest?ende studie ved Universitetet i Oslo gir helt ny kunnskap.