Ut av de norske skoger i sv?re sjumilsst?vler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i v?r kulturarv. Men de er blitt b?de snillere og s?tere med ?rene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.
For snart 40 ?r siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow p? det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en h?y mur mellom ?de to verdenene? og at f? interesserer seg for hva som skjer p? den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppn?r man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.
Det er g?tt mer enn hundre ?r siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets st?tter sin seiersgang p? mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, b?de som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har ?kt gjen-nom hele v?rt ?rhundre. I dag st?r utenlandske forskere i k? for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel ?Krigens bio-logiske r?tter? (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg p? forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
Det er gledelig ? konstatere at mye har skjedd p? 20 ?r i tiln?rmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at ?t?v?ret? som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, n? ogs? har n?dd v?rt land.
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bj?rn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker p? forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet st?r i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen p? at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det p? kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
For ? forst? krig, m? vi dukke under de overfladiske, men popul?re ?rsakene; maktsyke despoter, v?penfabrikantene og det milit?rindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde l?ftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ?nd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede ?sykdommen?, kan de if?lge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.
?B?rekraftig utvikling? er blitt st?ende som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport V?r felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle ber?rte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et b?rekraftig budskap.
Veien til en l?sning p? det globale klimaproblemet g?r gjennom internasjonale forhandlinger. ?konomiske beregninger viser at det ikke trenger ? v?re s? kostbart ? redusere utslippene av klimagasser. Men forhandlingene er tidkrevende og vanskelige.