Alle artikler - Side 99

Thorsten Nybom:Kunskap, Politik, Samh?lle. Ess?er om kunskapssyn, universitet och forskningspolitik 1900-2000

Ludwig Wittgenstein: Den ukjente dagboken Oversatt og med forord av Knut Olav ?m?s. Etterord av Jon Fosse. Spartacus Forlag, Oslo 1998

Vi kan utforske virkeligheten ved samfunnsvitenskapelige metoder. Forskerne er avhengig av ord. Og ordene m? v?re presise. Men selv ikke de mest presise begrepene i de mest presise studiene er i stand til ? gripe virkeligheten fullt ut. Noen ganger kan en roman dykke dypere inn i det havet av impulser som finnes i et samfunn. Men kan avhandlingen og romanen erstatte hverandre? Eller kunne beskrivelsen av velgernes holdninger like gjerne kommet i en avisartikkel eller i et radioprogram som i en sosiologisk meningsm?ling? Forskjellige sjangre gir oss forskjellige muligheter for ? n?rme oss virkeligheten.

De visste nok ikke hva de gjorde, lederne i det kristne ungdomsmilj?et i Bergen. Turid Karlsen Seim ble s? provosert av dem at hun begynte p? teologi ved Universitetet i Oslo. Der hun som f?rste kvinne tok doktorgrad. Og der hun ble universitetets f?rste kvinnelige dekan. -Jeg tror ikke jeg er drevet av karriereambisjoner. Men jeg er engasjert, sier hun.

Gud materialiserte seg som Jesus p? jorden, og Jesus f?der Guds barn p? korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en f?dselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus f?der i smerte og (foster)vann og blod renner ut.

Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ?nsker ? senke et middelaldersk m?rke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgj?r de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er st?ttet av Vesten? Historikeren Bj?rn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England p? 1600-tallet. I den p?g?ende borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som m?lb?rer kravet om et parlamentarisk demokrati.

Birgit Hertzberg Johnsen: Hva ler vi av? Om nordmenns forhold til humor Pax, 1997

Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen p? sykehuset. Legen ?deler? s? gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, f?r tatt noen laboratoriepr?ver og r?ntgenbilder, for s? ? bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun p? en ny m?te hva som skjer i m?tet mellom lege og pasient.

Odd-Bj?rn Fure: Kampen mot glemselen.Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet Universitetsforlaget 1997

Geir Overskeid og Frode Svartdal (red.):Det ubevisste og moderne vitenskapAd Notam Gyldendal 1997

Professor Einar Kringlen p? Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket p? arv og milj? i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.

Ut av de norske skoger i sv?re sjumilsst?vler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i v?r kulturarv. Men de er blitt b?de snillere og s?tere med ?rene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.

Bj?rn Qviller: Rusens historie Det Norske Samlaget, 1996

Irene Iversen og Anne Birgitte R?nning (red.): Modernismens kj?nn Pax, 1996

?Fremragende forskning? heter det gjerne i forbindelse med forskningspriser. Men hva er egentlig fremragende forskning? Meningene om det kan variere fra fag til fag og fra forsker til forsker. Men ingen forskere vil v?re uenige i at en forutsetning for fremragende forskning er at man innfrir noen generelle krav i vitenskapen, som at man skal v?re n?ye med ? vise hvordan man g?r fram og ikke fuske med data.

For snart 40 ?r siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow p? det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en h?y mur mellom ?de to verdenene? og at f? interesserer seg for hva som skjer p? den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppn?r man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.

Det er g?tt mer enn hundre ?r siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets st?tter sin seiersgang p? mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, b?de som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har ?kt gjen-nom hele v?rt ?rhundre. I dag st?r utenlandske forskere i k? for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.

Norges forskningsr?d har nylig utarbeidet et utkast til en nasjonal strategi for allmennrettet forskningsformidling. Det er et positivt tiltak. Men n?r et dokument skal vise ?hovedretningen for satsingen p? allmennrettet forsk-ningsformidling i Norge de neste 35 ?r?, forventer man at det er atskillig mer gjennomarbeidet f?r det sendes ut til h?ring.

Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel ?Krigens bio-logiske r?tter? (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg p? forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.

Det er gledelig ? konstatere at mye har skjedd p? 20 ?r i tiln?rmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at ?t?v?ret? som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, n? ogs? har n?dd v?rt land.

En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bj?rn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker p? forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet st?r i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen p? at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.

Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det p? kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.

For ? forst? krig, m? vi dukke under de overfladiske, men popul?re ?rsakene; maktsyke despoter, v?penfabrikantene og det milit?rindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde l?ftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.

I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ?nd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede ?sykdommen?, kan de if?lge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.

?B?rekraftig utvikling? er blitt st?ende som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport V?r felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle ber?rte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et b?rekraftig budskap.