Fra nytt?r av ble de pedagogiske milj?ene p? Universitetet i Oslo samlet i et nytt fakultet. Det ut-danningsvitenskapelige fakultet (UV) er et av de st?rste i sitt slag i Europa.
Det er en myte at barn som l?rer to spr?k samtidig, l?rer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med spr?kforskeren har Apollon bes?kt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt ? styrke tospr?kligheten til sin fem ?r gamle datter Sophie, som har begynt p? Den franske skolen i Oslo.
Etter at menneskets gener er kartlagt, kan genterapi gi oss uante muligheter til ? fjerne u?nskede sykdommer og handlingsm?nstre. Skeptikere hevder at dette engasjementet skyldes en overdreven tro p? at genene bestemmer over v?re liv.
Prenatal diagnostikk gj?r det mulig ? oppdage Downs syndrom tidlig i svangerskapet. Professor og genforsker Hans Prydz ser det ikke som sin oppgave ? si noe om hva det gj?r med oss som samfunn ? velge bort ?v?re sm? s?sken?. Men han synes det er vanskelig ? forene kvinnens rett til fri abort med ?nsket om ? forhindre det han kaller et ?bortvalgssamfunn?. Veldig vanskelig.
Noen mener at avansert teknologi styrer sin egen og samfunnets utvikling som en selvstendig kraft. Andre betrakter teknologien som et n?ytralt redskap. Begge posisjonene er uholdbare, mener sosiologen Terje Rasmussen.
Forel?pig har journalistene i Estland og Latvia gode jobbmuligheter, men de tjener d?rlig. I Latvia tar de penger under bordet for ? intervjue folk. Journalistene har et d?rlig yrkessamhold.
Dagens studier i vikingtid gir nye innfallsvinkler til historien. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en tegner risset av et rikt internasjonalt handelsnett p? 700-tallet og avliver forestillingen om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-?rene.
I 1988 kunne Aftenposten meddele at ?rsaken til krybbed?d var oppdaget. Sannheten er at forskerne i dag, ?tte ?r senere, enn? ikke har funnet ut hvorfor nyf?dte barn d?r i l?pet av sitt f?rste leve?r.
Henrik Wergelands hus p? Blindern rommer blant annet historien om faderen som ble drevet ut av eget hus.
Ivar Aasen likte ikkje ? st? i noko rampelys med han levde, og han ville nok ha halde seg like mykje i bakgrunnen i dag om han hadde f?tt h?ve til ? vera mellom dei fedrane som han ein gong tenkte seg skulle sj? att p? jordi, om dei kjende sitt folk og sitt land. Det f?r no vera som det vil, vi kan ikkje gjera han til viljes i alt, heller ikkje ved eit hundre?rsminne.
Descartes? Cogito ergo sum, konglekjertelen, gudsbevis og en metode. Og ?kartesianisme?? Vulg?r vitenskapelighet, kroppsfiendtlighet og f?lelsesl?shet, det umenneskelige i teknologi og samfunn. Dette er karikaturen. 31. mars fylte René Descartes 400 ?r. Hva sto han egentlig for?
Hvis vi f?r st?rre tilgang til gentester, kan det skape problemer for forsikringsbransjen. Resultater av gentester kan frambringe un?dvendig frykt for ? utvikle arvelige sykdommer.
Jeg tror at vi om ti ?r drikker ?l brygget p? genmodifiserte gj?rvarianter og spiser ost laget ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Og vi gj?r det uten store betenkeligheter. Folk glemmer at de hver eneste dag knasker i seg massevis av arvestoff, sier f?rsteamanuensis Reidunn Aalen ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til ? v?re like aktuell i dag som for 50 eller 100 ?r siden. Uenighet oppst?r p? flere plan, og s?rlig i m?tet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var p? 1800-tallet eller f?r.
Er sladder, aggresjon og kvinners dragning mot menn med makt, fellesmenneskelige trekk? Er dette noe vi er predisponert for? De s?kalte sosiobiologene mener iallfall at disse og en rekke andre trekk er del av en fellesmenneskelig natur: Dette er egenskaper som bidro til at vi overlevde og formerte oss i v?r fortid som jegere og samlere. Sosiobiologene hevder dessuten at prinsipper fra darwinisme kan tilf?re samfunnsfagene en ekstra dimensjon.
Tukling med gener og triksing med atomer. Vitenskapen gir oss stadig nye muligheter til ? manipulere det naturgitte. Har vi kontroll, eller er vi i ferd med ? for?rsake nye farer etter hvert som naturen ?sl?r tilbake?? Nye, menneskeskapte risikoer f?rer til stor usikkerhet blant mange.
Mat er mat, men det er ogs? noe vi uttrykker oss gjennom. Vi viser kj?rlighet og hat, eller vi avviser andres n?rhet gjennom ? nekte ? ta imot den maten vi blir tilbudt. Det framg?r av doktoravhand lingen til sosiologen Elisabeth L'orange Fürst.
Det kan synes halsbrekkende ? n?rme seg kj?rligheten som emne for undervisning i videreg?ende skole. Den er jo s? fortersket som tema, s? banalisert i ?Bay Watch?, s? trivialisert i tegneseriene, s? pinlig gjennom pornografien.
Det blir stadig mer vold p? film. Men dagens kinogjengere er ikke opptatt av volden i seg selv. De er opptatt av filmens tekniske kvaliteter og det kunstneriske uttrykket. Videogenerasjonen har sett for mye film til at de lar seg affisere av voldsscener.
N?r Statens helsetilsyn n? har tillatt mikroinjek-sjon som behandlings-tilbud for barnl?se par i Norge, har de ikke fulgt r?det til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM). NEM mener at behandlingsmetodens sikkerhet og effektivitet ikke er tilstrekkelig dokumentert i forskning. Og s? lenge norsk lov forbyr forsk-ning p? befruktede egg, m? klinikere og forskere til utlandet for ? f? tren-ing og kunnskap som setter dem i stand til ? behandle pasienter i Norge.
D?rlig s?dkvalitet er ?rsaken til at mange par ufrivillig er barnl?se. Tidligere var s?ddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for ? hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe s?dceller helt inn i egget.
Enkelte forskere hevder at menns s?dkvalitet er blitt dramatisk d?rligere de siste ti?rene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har v?rt brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken p? Rikshospitalet i Oslo.
