Resultatene fra v?re m?linger er sv?rt entyd-ige. Det slippes ut ?stro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er n?rliggende ? tro at ?stro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkj?nn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Datamaskinen fyller 50 ?r i ?r. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for milit?r og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss n? med sin mediesymbiose. Hva slags tekster f?r vi? Hvilke kommunikasjonsm?nstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike sp?rsm?l kan vi ikke overlate til teknologene. Her m? alle bidra, s?rlig humanistene.
Sosiobiologiens fremstilling av menneskehetens utvikling og derigjennom grunnlaget for et allmennmenneskelig genetisk fellesskap, virker b?de besn?rende og logisk. Mange som leste de to artiklene om sosio-biologi i forrige nummer av Apollon, synes kanskje det er rart at ikke flere antropologer an-vender disse teoriene. Men det er en rekke grunner til det.
I ber?mthet st?r Moltke Moe utvilsomt i skyggen av sin far J?rgen Moe. Men legger man s?nnens mangfoldige livsgjerning under lupen, vil man se at han rager vel s? h?yt som opphavet.
Spr?kvitere ved universitetet har levert manus til historiens st?rste norskgrammatikk. De mange spr?kpolitimenn i Norge som elsker ? arrestere hverandre for ukorrekt spr?kbruk, vil neppe f? tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan spr?ket b?r eller skal brukes. Norsk referansegrammatikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for ? mene noe om spr?ket v?rt.
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere ?r har v?rt preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gj?r situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare f? ?r tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i ?kende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon n?r de m? velge i en flom av informasjon.
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for ? bygge opp datateknik-kens svar p? en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang ?ker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere n? enn da arbeidet startet for fem ?r siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. P? universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markeds?ko-nomien har skapt store skiller blant ?sttyskerne. Med en reell arbeids-ledighet p? 25 prosent i ?st har DDR-nostalgien gode k?r, noe som gir seg utslag i en ?kende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
Et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom flere fag m? gjerne til for ? bidra til ? l?se de problemene som samfunnet st?r overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og milj? (SUM), sosial-?konomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt p? tverrfaglig forsk-ning.
Grunnforskningen er den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger. Men hva er det egentlig som gj?r at forskerne kan si at de driver grunnforskning? Og hva er hensikten med det de da driver med?
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med ? true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt dr?fter hvor viktig evnen til medf?lelse er i sykepleien, i den aller f?rste doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen p? Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten ? sp?rre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier sl?tt opp som en skandale som bare illustrerer v?r behandling av den verdensber?mte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid S?ther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innr?mmer at hun sv?rt gjerne flytter.
Barn lurer gjerne p? hvorfor det dogger p? baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid f?lger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet m?ter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framst?r som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan f? slippe.
I begynnelsen av dette ?rhundret symboliserte sigarettr?yking oppr?r, selvstendighet og frihet. I dag blir r?ykere stemp-let som kunnskapsl?se og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett p? hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
Lyden av en kopp som knuses. Biler som kj?rer. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ?rene p? komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.
Hva er fremragende forskning for en professor i sosiologi? Synet kan nok variere, avhengig av for eksempel hvilken kunnskapstradisjon vedkommende arbeider innenfor. - Men man m? bestrebe seg p? ? vurdere andres forskning ut fra det teoretiske perspektivet de anvender, sier professor Karin Widerberg. If?lge henne skal et godt arbeid oppfylle de kravene til kunnskap som f?lger med perspektivet.
Uredelighet oppleves som et problem i medisinske forskningsmilj?er. Det g?r fram av en unders?kelse som har kartlagt omfanget av brudd p? akseptert forskningsetikk i det medisinske og helsefaglige forskningsmilj?et i Norge. En av dem som tok initiativet til unders?kelsen, AnnaCatharina Hegstad, forteller ?pent og kritisk om den vanligste formen for uredelighet som det ble rapportert om. Det dreier seg om et tabubelagt tema i medisinsk forskning: misvisende forfatterlister p? vitenskapelige artikler.
To forskningsetiske komiteer utreder for tiden forhold omkring uredelighet i norsk forskning. Om kort tid foreligger resultatene av en sp?rreunders?kelse som omfatter universitetene. Fusk i forskningen bryter med akademias mest grunnleggende idealer om redelighet og sannhetss?king. De forskningsetiske komiteene er opptatt av ? unng? ? mistenkeliggj?re norske forskningsmilj?er gjennom unders?kelsen. Samtidig mener de at forskersamfunnet m? se det som en viktig oppgave ? rydde opp i egne rekker ved forskningsetiske overtramp.
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
For at humanistisk forskning skal kunne betegnes som fremragende, m? den gi ny innsikt. I tillegg m? den v?re velbegrunnet. Den m? t?le informert kritikk, mener professor Dagfinn F?llesdal ved Filosofisk institutt.
Noen mennesker er genetisk disponert for alvorlige sinnsforstyrrelser, og anleggene forsterkes ved inntak av mel og melk. Det hevder overlege og forsker Karl-Ludvig Reichelt ved universitetets Institutt for pediatrisk forskning.
- Tidligere ?nsket Russland ? bli best i verden, ogs? innen vitenskap. N? er russisk forskning i en elendig forfatning, forteller Natalia Ponomarenko. Som de fleste andre russiske forskere lever hun p? stipend fra utlandet.
