Forestillingen om at l?rdom i de humanistiske fagene skulle gj?re oss til bedre mennesker, har intet belegg, mener den danske vitenskaps- og medieforskeren S?ren Kj?rup, professor II ved Universitetet i Oslo.
Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er f?rsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsomr?det etikk.
Jon-Roar Bj?rkvold er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans doktoravhandling fra 1981 om barnekultur og spontansang var den f?rste i Vesten som handlet om musikalsk barnekultur. - Til vanlig gj?r universitetet lite eller ingen ting for ? forankre l?rdommen i studentenes liv. Slikt er udannet opptreden fra universitetets side. For nettopp i skj?ringspunktet mellom mennesket og det faglige blir faget og dannelsen til.
- Det flerkulturelle samfunn og Internett gj?r det n?dvendig ? tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave ? forenkle en komplisert verden og l?re elevene ? gj?re et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars L?vlie. Lars L?vlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsr?dets forrige kulturforskningsprogram.
Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. B?lgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, f?rre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sj?berg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog
Hanne Toresk?s Asheim (24) skrev om sin 'ironiske generasjon' i sitt essay p? musikk storfag. Hun avsluttet storfaget for vel et ?r siden.
- Dannelse? Det h?res kjedelig ut, sa en av Apollons lesere da vi fortalte hva som skulle v?re tema i dette nummeret.
De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har v?rt drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.
For ? vise spennvidden i forsknings澳门皇冠体育,皇冠足球比分et mellom Universitetet i Oslo og universiteter i 'S?r', har vi f?tt 14 aktive forskningsledere til ? svare kort p? to sp?rsm?l hver:
Universitetet i Oslo fikk stor glede av de drastisk ?kte apotekavgiftene under brennevinsforbudet i mellomkrigstiden. Dette var bare én av flere kreative m?ter man m?tte den ?konomiske krisen p?. F?rsteamanuensis John Peter Collett, forsker ved Forum for universitetshistorie, forteller i denne artikkelen om sist det var krisetid for universitetet.
Det lille ordet 'likeverd' Enquete med 14 forskningsledere - Langt utover i 80-?rene ble et likeverdig eller gjensidig 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med et fattig universitet i S?r sett p? som ren idealisme og som en noe tvilsom aff?re av mange universitetsfolk, skriver Inger Johanne R?ste i denne artikkelen. Hun er r?dgiver for Nord-S?r-澳门皇冠体育,皇冠足球比分et ved Universitetet i Oslo.
Nylig vedtok FNs hovedforsamling en viktig erkl?ring om rettighetene til dem som kjemper for menneskerettigheter. Arkitekten bak var Jan Helgesen, f?rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Petroleumsforskning foreg?r over hele verden. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sgruppen i petroleumsgeologi ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo har konsentert seg om ? unders?ke sandsteiners egenskaper som reservoarbergarter og hvordan vann og olje str?mmer i sedimentbassenger. Denne forskningen er grunnleggende og har hatt stor praktisk betydning: Vi utvikler teorier som kan hjelpe oljeselskapene til ? forutsi hvor mye olje og gass som kan utvinnes og hvordan det skal planlegges.
Vi kan si at ekspedisjonene gav grunnlaget for ? fastsl? at jordens ytre best?r av en rekke stive plater som beveger seg i forhold til hverandre (...) N? anser vi teorien som bevist. (Olav Eldholm)
I ?Gardermoenprosjektet? har forskere fra en rekke norske fagmilj?er unders?kt grunnvannet i omr?det ved den nye hovedflyplassen og gitt Oslo Lufthavn Gardermoen r?d om rensetiltak.
Demokratiets evige dilemma er motsetningen mellom borgernes innflytelse og muligheten for ? ta effektive beslutninger. Dette dilemmaet vokser med globaliseringen.
- I Norge hersker det en slags ?politisk unntakstilstand?. Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.
Europeeren st?r for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og f?ler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid t?ler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar d?rlig vare p? foreldrene sine n?r de blir gamle.
"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. N? synes kineserne at ogs? Europa er bra. Men USA er det verre med, if?lge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.
Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader p? skog og andre ?kosystemer. N? skal norske forskere v?re med p? ? bygge opp et nasjonalt overv?kingssystem for sur nedb?r i Kina.
Religionssosiologen P?l Repstad, professor ved H?gskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religi?se personer i dag.
Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger p? Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 ?rene som har g?tt siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges f?rste urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet s? lite om.
