Alle artikler - Side 65

Sju matematiske antakelser, teorier og hypoteser har siden forsommeren i ?r f?tt spesiell oppmerksomhet.

Ramler du av p? vei oppover i et matematisk bevis, m? du pent klatre nedenfra igjen. Det nytter ikke ? hoppe over noen trinn. Matematisk teori er det mest kompliserte intellektuelle byggverket menneskeheten har skapt. Det finnes flust av vanskelige argumenter hele veien.

Den store tyske matematikeren Carl-Friedrich Gauss skrev i 1830: ?Vi m? i all beskjedenhet tilst? at mens tallene er et produkt av v?r bevissthet, s? har Rommet en realitet utover v?r bevisthet, og har regler som vi ikke fullt ut kan formulere.? Det virker alts? som om Gauss tvilte p? om de da eksisterende matematiske rom-begreper, deriblant hans egen ikke-evklidske geometri, ville v?re i stand til ? st? modell for kosmologiens Rom.

? Matematikere m? ved egen innsats bygge opp et nytt image overfor omverdenen, hevder matematikeren og formidleren

? Det hadde v?rt helt meningsl?st ? slite s? f?lt som vi gj?r hvis det ikke var for disse magiske ?yeblikkene.

Den unge og allerede prisbel?nnede matematikkprofessoren John Rognes ble portrettert i

Marginaliseringa og iscenesettinga av d?den i v?rt samtidssamfunn skyldes uten tvil i stor grad at den er u- eller motproduktiv for ?konomiske form?l. Etter mitt syn b?r d?den gjeninnsettes helt i sentrum av v?r oppmerksomhet, fordi den er en kjernefaktor i alles liv, og fordi et usminka og fortr?stningsfullt forhold til den er ei forutsetning for et godt liv, skriver

?Ikke ¨¦n dr?pe vann skal renne ut i havet uten f?rst ? ha tjent menneskene?, skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han s?rget for ? f? bygd et enest?ende system av vannmagasiner og vanningskanaler p? Sri Lanka p? 1100-tallet for ? forsyne landbruket med nok vann.

Kvinners innsikt og erfaring om egen sykdom og livssituasjon kan omdannes til ny medisinsk kunnskap, men da m? foreldede vitenskapelige kriterier vike plassen.

- Mange av v?re vakre fjorder er uten plante- og dyreliv p? bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 ?rene. Er det ikke slik, f?rsteamanuensis

Det m? v?re et tankekors at om lag 40 prosent av f?rste?rsstudentene stryker til ?Forberedende?. Det kan ikke v?re rasjonelt og m? si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-?ringer.

Norsk Ordbok har vore b?de i skotlinja og vinden i ?r. Lenge var dette filigransarbeidet med norske m?lf?re og nynorsk skriftm?l ei sak for spesialistar og ein flokk kulturidealistar i bygd og by. Men i april 2000 hende noko.

Hele forsknings-Norge har samlet seg bak en nasjonal storsatsing p? ?funksjonell genomforskning?, forkortet til FUGE. FUGE-planen inneb?rer 300 millioner kroner ?rlig til dette forskningsfeltet de neste fem til ti ?rene.

Hvordan reagerer en plante n?r man tukler med genene? Hvorfor virker ikke genmanipulering alltid slik som forventet? Studiene av det lille ugresset

Stortingsrepresentant og tidligere forskningsminister, Jon Lilletun (KrF), mener b?de han og andre politikere har v?rt for opptatte av farene ved genforskning og for lite fokuserte p? mulighetene. N? tror han det er et stemningsskifte p? gang.

Hva gj?r at en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft? Hvorfor virker behandlingen bra p? noen, men har liten effekt p? andre? Professor Anne-Lise B?rresen Dale og hennes forskergruppe p? Det Norske Radiumhospital unders?ker n? titusenvis av gener samtidig for ? besvare disse sp?rsm?lene.

- Norge har et godt utgangspunkt n?r det gjelder bioteknologi og genforskning innen den marine sektoren, men er for puslete n?r det gjelder medisin, sier investoren

Arvemassen til mennesket er s? ? si ferdig kartlagt. Allerede har forskerne skaffet seg oversikt over arvematerialet til enkelte dyr, planter og mikroorganismer. N? g?r genforskningen inn i en ny fase, hvor genenes funksjoner skal unders?kes - den s?kalte ?funksjonelle genomforskningen?.

Genforskningen flytter grenser. Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte, er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan n? gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ?repareres?. Kanskje dreier det seg mindre om hva vi

F?r fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utf?rt av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og ?ivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.

Ludvig Holbergs latterlige figur i

Den rammer oss alle, til forskjellige tider p? d?gnet og i livets forskjellige faser: Tr?ttheten. N? er det tre?rige forskningsprosjektet Tr?tthetens tid? avsluttet. Hvor tr?tte er vi egentlig?

Hvorfor skal teologien ha en plass p? et universitet? Sp?rsm?let har v?rt stilt like siden Universitetet i Oslo ble etablert med Det teologiske fakultet som det f?rste. I l?pet av 1900-tallet ? ?modernitetens hundre?r? ? har teologisk forskning arbeidet mye med dens vitenskapelige legitimitet.