Norge har i mange ti?r fremst?tt som et foregangsland n?r det gjelder kampen for menneskerettighetene - i andre land. Det er typisk norsk ? v?re god, men hvor gode er vi egentlig n?r det gjelder menneskerettigheter her hjemme? Det forskes som aldri f?r over emnet.
Kosovo-krigen v?ren 1999 flyttet temaet ?humanit?r intervensjon? h?yt opp p? den internasjonale dagsorden. Etter Serbias kapitulasjon gikk intervensjonen over i hva som kan kalles ?humanit?r okkupasjon?. Diskusjonen har i stor grad dreid seg om frav?ret av et FN-mandat. Men er slike ?humanit?re? aksjoner i det hele tatt hensiktsmessige?
Fra 1770 til 1945 ble nasjonen Norge ble bygd gjennom i alt 14 ulike nasjonale prosjekter. Men bygningsmaterialet kunne ikke tas ut av l?se lufta: ? De norske, nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale realiteter, sier historieprofessor ved Universitetet i Oslo,
- Vi har lett for ? skape en motsetning mellom basiskunnskap og effektivitet p? den ene siden og frihet, kreativitet og selvutfoldelse p? den andre siden, som om det skulle v?re umulig ? oppn? begge deler i samme skolesystem. Barn trenger alt dette, og det er fullt mulig ? skape en skole som tar vare p? helheten. Gudrun Fleischer Eckblad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, har skrevet boka Det andre landet, der hun skisserer en alternativ skole. Kjernen er ? ta vare p? barns nysgjerrighet og glede ved ? l?re, og hun tar utgangspunkt i sitt begrep "vekstsone" som er inspirert av blant andre den sveitsiske psykologen og filosofen Jean Piaget (1895-1980):