?Norsk geologisk forskning er av god standard sammenlignet med tilsvarende forskning i land med samme st?rrelse og ?konomi. Norge har flere vitenskapsfolk innen geologi pr innbygger enn b?de USA og samtlige EU-land. De geologiske milj?ene har godt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med olje- og gassindustrien i landet og har stor betydning for denne.?
D? Knut Kristiansen br?tt gjekk bort tidleg i juli, var det ein fargerik, vidtfemnande og inspirerande personlegdom som forlét oss. Han var m?lgranskar og kulturforskar. Han var ein stor kunnskapsformidlar og ein glitrande forteljar. Han var blant dei sv?rt f? eg tillèt meg ? kalle danna ? men han ville ha fnyst om han h?yrde meg seie det.
N?r "vitenskapens etos" diskuteres, er det ofte én i forsamlingen som tar ordet og sier: - Tanken om redelighet og ?penhet i vitenskapen er vakker, men hvem tror egentlig at normene faktisk f?lges av alle forskere? Ingen tror det, og taleren f?r blod p? tann: - Det er ingen grunn til ? tro at forskere er bedre enn andre mennesker. De s?ker makt, ?re og penger, akkurat som andre. Flere nikker, og taleren konkluderer: - Nei, vitenskapens s?kalte etos er neppe mer enn pynt og ferniss.
I Apollons klimadebatt er det ingen som f?r siste ordet n?r vi n? avslutter debatten med tre innlegg og en sterkt kritisk bokanmeldelse.
Vi viser til artikkelen ?Kritisk sollys p? klimadebatten? av astrofysikerne P?l Brekke og Oddbj?rn Engvold (heretter forkortet til B og E) i Apollon 3/98. Vi kan i hovedsak slutte oss til de kommentarene som er gitt i tilsvaret fra Seip og Fuglestvedt i Apollon 4/98, men vi vil gjerne v?re mer spesifikke p? noen punkter.
I boken Klima for alle pengene! etterlyser ?ystein Noreng, Svein S. Andersen og Per Anker-Nilssen en mer nyansert klimadebatt der spesielt den vitenskapelige usikkerheten kommer klarere frem. Bokens retorikk og hang til ? mistenkeliggj?re sentrale akt?rer i klimadebatten vanskeliggj?r imidlertid en saklig debatt.
Norske biologer i fronten: - Det begynte med at vi ville studere partnervalget hos svarthvit fluesnapper. Dette f?rte oss over i nye og spennende fagomr?der, forteller professor i biologi, Tore Slagsvold og forskerkollega Glenn-Peter S?tre.
Bestyreren ved Biologisk institutt, Norbert Roos, hevdet i forrige Apollon at det er ?stor allmenn interesse for den s?kalte IT-revolusjonen, mens det virkelig interessante skjer innenfor biologi?.
Professor Dagfinn F?llesdal og hans medarbeidere har i Apollon nr. 3/1998 gitt velformulerte og leseverdige innlegg om dagens etikkforskning. Det er imidlertid et aspekt som mangler - det onde.
I v?r gruppes forskning har vi benyttet arvestoffet (DNA) til ? avdekke nye deler av utviklingshistorien. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en har ogs? resultert i ny, matnyttig kunnskap og teknologi. Men utgangspunktet er hele tiden noen sp?rsm?l som pirrer v?r nysgjerrighet.
Hvordan formidler studenter forskning for studenter? Vi stakk innom de trange og alltid travle redaksjonslokalene til Universitas i Velferdsbygningen p? Blindern og tok med oss v?rens utgaver av avisen.
- Eg kjenner ganske stor avstand til det vitskaplege personalet ogs? etter fleire ?r som heiltidsstudent. Mange studentar blir nok skuffa over undervisninga, og dette at ho er forskingsbasert, som det st?r i festtalane, merkar ein ofte ikkje s? mykje til.
Knut Inge Riksen disputerte v?ren 1998 for den filosofiske doktorgrad. Hans avhandling - Im Anfang war die Scham - I begynnelsen var skammen - er ment som et bidrag til ? rehabilitere skammen som en siviliserende kraft i mennesket. Riksens avhandling har f?tt atskillig presseomtale. I denne artikkelen presenterer Riksen selv for f?rste gang sine synspunkter p? norsk. Tidvis blir dette ?rhundre omtalt som skaml?shetens ?rhundre. Det er n? b?de tid for ? skamme seg og ? erkjenne at skammen virker siviliserende p? oss.
N?r vi diskuterer formidling av vitenskap, snakker vi nesten alltid om massemediene.