- Det er en nesten fullstendig mangel p? samtale over kulturgrensene p? Universitetet i Oslo. Apollon burde bli en arena for slik samtale. Men f?r dialogen kan komme i gang, m? samfunnsvitere og humanister slutte ? kokettere med sin uvitenhet om hva vi matematikere og naturvitere driver med.
Ved den f?rste jappetidens sammenbrudd poppet etikk-kursene opp i Vesten. I 90-?ra skaffet alle virksomheter seg sine egne yrkesetiske retningslinjer hvis de ville v?re med i det gode selskap. Dette var til gagn for mange - ikke bare for hotelleierne der kursene foregikk og for de grafiske firmaer som n? lagde etikkhefter i alle tenkelige formater: For ledere og forskere i knallhard konkurranse er det langt fra selvsagt at en ikke skal plage andre, men v?re grei og snill. Vi trenger alle at noen leser oss kardemommeteksten. Og n? kommer Verdikommisjonen.
Utvidet intervju med Gerd Thorsen Intervju med redakt?r Johan Laurits T?nnesson 21.08.98
Idet jeg er i ferd med ? pakke ryggsekken for noen dager i felt (populasjonsunders?kelser av antatt sjeldne plantearter i Oslofjorden), mottar jeg manuskriptet ?Fargerik urokr?ke?, en presentasjon av liv og l?re formidlet av instituttbestyrer ved Biologisk institutt, professor Norbert Roos. Apollon har pekt ut biologi som tema. Den nye redakt?r ?nsker debatt, og han ante at synet p? hva biologisk forskning er og b?r v?re, kanskje ikke er fullkomment homogent og harmonisk innen MN-fakultetets st?rste institutt. Han hadde p? forh?nd spurt meg om jeg ville lese intervjuet f?r det gikk i trykken og eventuelt kommentere og opponere. Norbert Roos er laboratorie-biokjemiker, og jeg er hovedsakelig feltbotaniker. Jeg sa ja.
Mange mener mye kritisk om dagens studenter. Ofte bygger de p? en nostalgisk oppfatning av hvordan ting b?r v?re. De tar en erindring fra da de selv var unge og opph?yer den til moralsk m?lestokk, uten s?rlig kritisk omtanke.
De viktigste etiske problemer er ofte de som er skjulte, de man ikke tenker over. N?r vi skal bringe dem frem i dagen og bygge etisk teori rundt dem, er tradisjoner, f?lelser og dogmer utilstrekkelige veiledere. Det er n?dvendig med argumentasjon.
Liland-saken er en av flere kjente saker som er blitt tatt opp igjen av rettsvesenet i 1990-?rene. Privatpersoner oppdaget mer eller mindre tilfeldig at domfellelsen bygd p? utilstrekkelig bevismateriale, og engasjerte seg. Det viste seg at tvil ikke hadde kommet tiltalte til gode.
Det er i ?r ti ?r siden den store oppblomstringen av planktonalgen Chrysochromulina polylepis. Store algeoppblomstringer har forekommet b?de f?r og senere. Men denne oppblomstringen var langt mer dramatisk enn andre, den var enest?ende i sitt slag, og den hadde viktige konsekvenser.
- Det er helt avgj?rende at de ?kte ressursene som psykiatrien er blitt lovet, tas i bruk i behandling som vi vet hjelper. Behandlingsforskning kan hindre at vi kaster bort tid, krefter og penger p? behandlingsmetoder som ikke virker, sier professor Per Vaglum ved Institutt for medisinske atferdsfag.
Hval og sel har en egen evne til ? vekke folks vrede og glede, tabloidpressens blodt?rst og politikernes avmakt i forhold til en debatt som virvler sammen ideologi, synsing og viten i et ?red?vende br?l. Men gjennom br?ket har det presset seg fram et behov for sikker kunnskap - og svaret kom i form av Sj?pattedyrprogrammet under Norges forskningsr?d.
Robert M. Pirsig , fra boken Zen og kunsten ? vedlikeholde en motorsykkel (1974) Norsk utgave, Pax Forlag 1994
-Eg h?par senteret kan bli ein m?testad mellom norske og russiske forskarar, sa Kong Harald d? han opna Det norske universitetssenteret i St. Petersburg den 28. mai, p? dagen 395 ?r etter grunnlegginga av Russlands gamle hovudstad.
Hvis helsepersonell systematisk kartlegger hva slags pleie og behandling pasientene foretrekker (deres preferanser) og bruker denne informasjonen i sin planlegging, kan pasientene oppn? atskillig bedre helseresultater etter sykehusoppholdet. Dette konkluderte Cornelia M. Ruland med i sin doktoravhandling i sykepleievitenskap.
Er samfunnsvitenskapene egnet til ? beskrive dagens virkelighet, eller er metodene som brukes foreldet? Dette er sp?rsm?l som Immanuel Wallerstein m.fl. tar opp i boka ?pne samfunnsvitenskapene. Apollon inviterte til en konfrontasjon mellom professorene Thomas Hylland Eriksen og Raino Malnes med utgangspunkt i boka.
Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet p? samme m?te som de pr?ver ut moter og kl?r. De kaller det selvrealisering n?r de bl?ser opp kj?nnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ?nd og kropp, mellom religion og seksualitet i v?r kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti ?rs drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er sm? sjanser for at TMV oppl?ses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller f?r en mindre selvstendig stilling fra ?rsskiftet 1998/99.
- Pojkerna och flickorna i vitt kommer att klara sig ganske bra! sa historikeren Thorsten Nybom p? Seminaret i vitenskapsteori i v?r. - Det vil v?re klokt av kulturviterne ? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e med dem, i stedet for ? motarbeide dem.