Til og med h?ndsp?leggelser kan v?re i pakt med den moderne legevitenskapen. Men homeopatien og legevitenskapen har forklaringsm?ter som utelukker hverandre, hevder Reidar K. Lie.
Den dagen homeopatene kan gi en vitenskapelig forklaring p? hvorfor homeopatmedisinen virker, m? vi leger gi opp alt vi vet om sykdoms?rsaker og behandlingsprinsipper. Alt vi har l?rt, m? endres totalt. Men hvis vi skal gi opp legevitenskapens kunnskapssystem, m? vi ha et alternativ. Det kan ikke homeopatene tilby i dag. Homeopatien har st?tt stille i 200 ?r, sier han.
Homeopati en vitenskap
Homeopatien ble grunnlagt i Tyskland av Samuel Hahnemann (17551843). Den oppsto som en reaksjon p? en spekulativ legevitenskap som brukte brekkmidler, ?relating og blodigler. Datidens homeopater krevde at behandlingen skulle bygge p? observasjoner som var gjort med sansene, og det ble satt i gang systematiske fors?k med homeopatiske medisiner. Sykdommene ble klassifisert etter symptomer. Filosofien var at den medisinen som framkalte et symptom hos et friskt menneske, kunne kurere samme symptom hos et sykt.
Hahnemann fortynnet et plantemiddel i et l?sningsstoff i forholdet én til ti, s? tok han ut ti prosent av l?sningen og fortynnet det igjen. I moderne homeopati gjentas dette opp til 30 ganger. Mellom hver gang ristes oppl?sningen. If?lge kjemisk teori skal det ikke v?re noe igjen av stoffet etter tolvte fortynning, og det er derfor uforklarlig for naturvitenskapen hvorfor legemiddelet kan helbrede sykdom. Homeopatene sier at det er igjen et avtrykk av legemiddelet i v?sken og at det er dette som har terapeutisk effekt.
Homeopatien startet med krav om at behandlingen skulle bygge p? observasjoner. I dag har de en motsatt filosofisk grunnposisjon. De tar utgangspunkt i et helhetssyn. N? er det legene som stiller krav om at behandlingen skal v?re vitenskapelig dokumentert. Legene bygger p? det vi kan oppfatte med sansene og mer enn det, fortsetter Lie.
Han mener at homeopatiforskningen m? komme med noe mer enn ?skisser? til forklaringer p? hvordan plantemiddelet overf?res til l?sningsv?sken.
?st eller vest
Mange er ikke klar over at homeopatien oppsto i Europa. Den stammer ikke fra Det fjerne ?sten, slik for eksempel akupunkturen gj?r:
Homeopatien er en del av en vestlig vitenskapstradisjon. Den tok stilling til viktige vitenskapelige motsetninger i den f?rste tiden den eksisterte. Den er ikke s? fjern fra legevitenskapen som en skulle tro, sier Lie. Likevel er mange homeopater tilhengere av ?stlige naturvitenskapelige tradisjoner, og de 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er med andre naturmedisinere.
Lie har gjort seg noen tanker om hvorfor det er forskjellige vitenskapelige tradisjoner i ?st og vest:
Barbara McClintock utviklet nye teorier innen genetikken gjennom sin forskning p? maiskolber. I mange ?r gjorde kollegene narr av henne. Men hun fikk til slutt nobelprisen. Evelyn Keller Fox, som skrev en biografi om henne, mente at McClintock kunne g? nye veier fordi hun var kvinne. Den erfaringsverdenen hun representerer, gj?r at hennes vitenskapssyn blir et annet. P? samme m?te kan vi si at de som kommer fra et land i ?sten, har en annen erfaringsbakgrunn og derfor vil oppfatte vitenskapelige fenomener forskjellig.
Begrepet ?holisme?, eller helhetstenkning, st?r ofte sentralt n?r alternative behandlingsformer diskuteres. Ogs? dette begrepet oppfattes forskjellig innenfor ?stlig og vestlig tankegang. En europeisk allmennpraktiker vil si at vi ikke bare m? se p? pasientens syke mage, men ogs? p? hans psyke og den sosiale sammenhengen han inng?r i. Begrepet ?helhet? betyr noe annet i ?stlig filosofi, som ikke bruker psykologiske og sosiologiske forklaringsmodeller. Helhetssynet er mer integrert i deres virkelighetsoppfatning, og det stikker dypere enn det vestlige.
Verdensbildet som f?r
Noe endret vestlig vitenskapelig verdensbilde tror ikke Lie p? forel?pig.
F?r du gir opp ditt gamle verdensbilde, m? du ha noe ? sette i stedet. Kvantefysikkens revolusjonerende innsikter om sammenhengen mellom ?rsak og virkning, f?rer bare til at legevitenskapen f?r et mer komplisert syn p? ?rsak og virkning. Vi revurderer gamle sannheter. I dag klassifiserer vi sykdommer ut fra hva det er som for?rsaker dem, for eksempel om det er bakterier eller virus. I framtiden kan det v?re at vi finner ut at vi skal klassifisere sykdommene ut fra hvilken immunrespons de har. Da legger vi vekt p? kroppens reaksjon p? et virus i stedet for p? viruset selv. Pasienten kommer i fokus i stedet for viruset. Dette ?pner for det synet at det kan v?re store individuelle forskjeller fra pasient til pasient, noe som i og for seg er et grunnprinsipp i homeopatien. Homeopatene tar utgangspunkt i pasienten og legger vekt p? ? styrke immunforsvaret hans i stedet for ? gi ham medisiner som tar knekken p? virus eller bakterier som angriper kroppen, sier Lie.
Han mener at naturmedisinen har utviklet behandlingsmetoder som den ortodokse medisinen kan l?re av. De alternative behandlerne har for eksempel lagt vekt p? ro og kontakt, noe som har styrket immunforsvaret. Dette kan legene l?re av uten at de st?tter homeopatiens kunnskapssystem, deres ?rsaksforklaringer, understreker Lie.
Vitenskapelig revolusjon?
Fysikeren Thomas Kuhn (f. 1922) er opptatt av vitenskapshistorie, blant annet av overgangen fra middelalderens verdensbilde med jorden i sentrum til v?rt moderne verdensbilde med solen i sentrum. Da m?tte alt naturvitenskapen hadde fastsl?tt som sannheter, revurderes. I 1962 skrev Kuhn boken Videnskabens revolutioner. Her bruker han begrepet ?paradigme? om den rammen som vitenskapsfolk arbeider innenfor: Paradigmebegrepet inneholder de grunnleggende antakelsene som vitenskapen bygger p? og som forskerne sjelden diskuterer til daglig, for eksempel begrepet ?kraft? i fysikken. Et annet element i paradigmebegrepet er virkelighetsoppfatningen som danner grunnlaget for forskningen. Hva slags struktur har denne virkeligheten? sp?r Kuhn. Normene for den vitenskapelige aktiviteten er ogs? en del av paradigmet. Dessuten er forbilder og eksempler vesentlige.
Det som ikke kan forklares ut fra den teorien som en aksepterer, avvikene fra kunnskapssystemet, kaller Kuhn anomalier. N?r det blir for mange anomalier i et kunnskapssystem til at man kan godta det, m? en se seg om etter et nytt. Dette er det Kuhn mener med begrepet ?vitenskapelig revolusjon?.