Mens de muslimske reisende og forfattere i middelalderen beskrev og forholdt seg til Europa ut fra en selvsikker styrkeposisjon, der islamsk sivilisasjon og kultur var overlegen europeisk sivilisasjon og kultur, gir muslimske stemmer i moderne tid (i denne sammenheng regnet fra ca. 1800 og framover) uttrykk for en smertelig bevissthet om egne samfunns stagnasjon, tilbakeliggenhet og svakhet i forhold til europeisk styrke og hegemoni ?konomisk, politisk og kulturelt.
Forholdet til Europa eller Vesten har antatt eksistensielle dimensjoner for de fleste muslimske intellektuelle. Dette fordi det som gjerne kalles ?Utfordringen fra Vesten? i s? stor grad ber?rer personlig sosial og kulturell identitet. Forholdet til Europa dreier seg heller ikke om forholdet til noen fjerne samfunn som man kan velge ? lukke ?ynene for. Dels har europeiske kolonimakter v?rt h?yst tilstedev?rende i mange muslimske land. I tillegg har europeiske tekniske og vitenskapelige nyvinninger, europeisk inspirerte institusjoner og ideer blitt innf?rt i de fleste muslimske samfunn i l?pet av de siste 150 ?rene, under begrepet ?modernisering?. Hvordan ulike sosiale lag og enkeltpersoner har reagert p? den tiltakende innflytelsen fra europeisk eller vestlig sivilisasjon, har imidlertid variert sterkt. Det har variert ut fra skiftende historiske forhold i det enkelte samfunn og med ulike interesser hos ulike sosiale lag. Det eksisterer s?ledes ikke noe enhetlig ?islams syn p? Europa?, men snarere en rekke ulike muslimske oppfatninger.
Et ?pent sinn
En av de tidlige formidlere av europeisk kultur var den egyptiske l?rde alTahtawi, som beskriver sine inntrykk fra et opphold i Frankrike fra 182631. Han har m?tt Europa med et ?pent sinn, iblant beundrende, iblant bare undrende. Av positive trekk framhever han franskmennenes intellektuelle nysgjerrighet og arbeidsdisiplin, deres vektlegging av barns utdanning og deres troskap mot sine politiske idealer.
Tahtawi er et eksempel p? et muslimsk syn p? Europa og europeere som enn? ikke er preget verken av frykt og underkastelse eller oppr?r. Han ?nsker ? formidle positive aspekter ved disse fremmede folk, og f?ler seg kallet til ? forklare for sine landsmenn fenomener som i sin alminnelighet ville krenke muslimenes normer, i dette tilfellet for hygiene: ?Det er riktig nok,? skriver han, ?at europeerne g?r med sko inne, men det er ikke egentlig s? ille som man vil ha det til, n?r man tar i betraktning at de ikke sitter eller sover p? gulvet, men i stoler og senger. Det stemmer ogs? at europeerne ikke er s? n?ye som oss med ? vaske hendene f?r og etter m?ltidet, men det er heller ikke s? ille, n?r man tar i betraktning at de spiser med bestikk.? Med andre ord en oppfordring til egypterne om ? forst? europeerne ut fra deres kulturelle og sosiale kontekst.
Vesten er forf?rende
Den arabiske litteraturen som omhandler forholdet mellom arabiske samfunn (eller Orienten, alsharq) og Europa (eller Vesten, al-gharb) reflekterer ikke bare syn p? Europa sett utenfra. Den er like mye refleksjoner over egne samfunn og egne verdier. Visse motsetningspar g?r igjen i denne litteraturen: mens Vesten er aktiv, energisk, vitenskapsbasert og demokratisk, er Orienten passiv, uopplyst og underkastet. Vesten er kynisk, materialistisk og f?lelseskald, mens Orienten er naiv, troende og preget av menneskelig samh?righet. Vesten er kald, b?de meteorologisk og psykologisk, mens Orienten er tilsvarende preget av varme. Vesten er truende og arrogant, Orienten truet og s?rbar. Og ikke minst er Vesten forf?rende og moralsk dekadent, og orientaleren m? passe seg for ikke ? bli forf?rt og smittet. Bakom lurer den europeiske kvinne, inkarnasjonen p? fristelsen og forf?relsen bort fra egne verdier, bort fra den rene vei, bort fra Gud.
Mye av det som produseres i Vesten om islam og muslimer, er preget av myter, stereotypier, overdrevne forestillinger, generaliseringer. Mye av det som produseres om Vesten fra muslimsk hold, er likeledes preget av myter, stereotypier, overdrevne forestillinger, generaliseringer. Slike myter og stereotypier har gjerne et utgangspunkt i noe som er virkelig, kanskje til og med essensielt og underliggende, men forst?rrer og fortegner, iblant til det ugjenkjennelige. Og de fanger typisk ikke opp mangfoldet og de indre motsetningene, spenningene i den kulturen og mellom de menneskene de er utsagn om.
?Den nedarvede ?rekrenkelse?
Har den dramatiske internasjonalisering av massemedier og kommunikasjon de siste par ti?ra bidratt til ? endre, i det minste modifisere, Vestens syn p? islam og islams syn p? Europa? Hvordan virker det store antall muslimske innvandrere til Europa inn p? det bildet som formidles av vestlige samfunn?
Jeg tror nok at mange muslimer har f?tt et mer realistisk syn p? europeiske samfunn. P? den annen side er det faktorer som har bidratt til en skjerpet negativ holdning fra muslimsk hold. F?rst og fremst den ?kte selvhevdelsen i form av islamsk fundamentalisme og de angstbiterske vestlige reaksjonene p? denne. De mange hatske utfall mot islam i europeiske medier, i kj?lvannet av den islamske revolusjonen i Iran, og senest i kj?lvannet av Rushdie-saken, oppleves av de fleste muslimer som et nytt utslag av den maktarroganse Vesten alltid har utvist. Den syriske forfatterinnen Rana Kabbani kaller det ?den nedarvede ?rekrenkelse? av islam og muslimer.
De islamistiske (eller funda-mentalistiske) retningene definerer konfliktene som involverer Vesten og muslimske samfunn som deler av en religionsstrid mellom kristendom og islam mellom de vantro (alkuffar) og de troende. De mest ytterligg?ende ser det som en uforsonlig kamp mellom dar al-islam (islams omr?de) og dar al-Harb (krigens omr?de, der muslimer er underlagt ikkemuslimer) en kamp mellom det gode og det onde der islam, med Guds hjelp, vil g? seirende ut til slutt. Disse islamistenes syn er ironisk nok komplement?rt til forestillingen om sivilisasjonskonflikten med islam som den nye kamparena, og som reaksjon?re krefter i Vesten bygger opp under.
Omtalen av sosiale forhold i Europa og Vesten skildrer gjerne sosial oppl?sning og utglidning i v?re samfunn, med kriminalitet og promiskuitet som de alvorligste f?lger. I islamistisk litteratur framstilles vestlige samfunn som oversv?mmet av prostitusjon, pornografi, uekte barn og kvinnemishandling. Generaliseringene kan anta grotesk form, for eksempel uttalte en muslimsk sheikh i et intervju for en tid siden at ?i Vesten er det vanlig at tolv?ringer ligger med hverandre?. I en stil skrevet av en muslimsk innvandrer her i landet, leste jeg at ?i norske familier er det vanlig at moren drar p? ferie med en annen mann og faren med en annen kvinne?.
Kvinnefrigj?ring som angrepspunkt
Den vestlige kvinnefrigj?ringen er det fremste angrepspunktet. Den amerikanske islamforskeren Yvonne Haddad kaller det den islamistiske dominoteorien, ?som ser alle problemene i verden, politiske, ?konomiske og sosiale, som initiert av kvinnens inntreden p? den offentlige arena?. Veien fra arbeid utenfor hjemmet til den rene prostitusjon oppfattes her som faretruende kort: ?Vesten nedverdiger kvinnen ved at hun m? tjene til livets opphold etter ? ha blitt fratatt sin menneskelighet. [...] Hun er enten sekret?r, satt til ? underholde sjefen sin, showartist p? barer og dansesteder, modell som viser seg fram eller fabrikkarbeider,? hevder den egyptiske skribenten Abd al-Rahman Amira. Og Vesten s?ker ? spre denne giften: ?Frigj?ringen av den muslimske kvinnen er det mest ondsinnede virkemiddel korstogsimperialismen benytter for ? ?delegge det muslimske samfunnet. De har ansett dette i seg selv tilstrekkelig til ? for?rsake moralsk, intellektuell og religi?s oppl?sning blant muslimene, noe alle andre virkemidler til sammen ikke ville greidd. [...] N?r kvinnen g?r naken ut i gatene og viser sine yndigheter til enhver som s?ker dem og vekker dyrisk begj?r i mannen da vil det ikke v?re rom for islam, for religion, ingen b?nd p? offentlig moral, ingen motstand. S?ledes vil korstogsimperialismen finne anledning til ? sette inn sitt endelige d?dsst?t,? argumenterer en annen skribent, Muhammad Qutb.
Det er verdt ? understreke at innleggene om sosiale verdier og kvinnens stilling i Vesten ogs? er innlegg om hvilken retning eget samfunn skal ta. Ved ? framholde at frigj?ring av kvinnen er et vestlig anliggende, til og med rettet mot islam, oppn?r man ? svekke legitimiteten til kvinnesaksforkjempere i egne samfunn. Den arabiske feministen Leila Ahmad har gjort gripende rede for det ? bli stemplet som ?kultursviker?.
Intellektuelle i eksil
Vi kan vel innr?mme at synet p? Europa som arnested for maktarroganse og moralsk lettsindighet ikke er grepet helt ut av lufta. Da kan vi kanskje ogs? tr?ste oss med at synet p? Europa som modell for frihet, opplysning, demokrati og likeverd ogs? har en rot i virkeligheten, om ikke uten forbehold og modifiseringer. Dette synet har ogs? kontinuitet og opprettholdes blant annet av de intellektuelle som, frivillig eller tvunget, har trukket til eksil i Europa, for ? slippe unna undertrykkelse og overgrep i eget samfunn. I London og Paris produseres utallige b?ker, aviser og tidsskrifter p? arabisk, persisk og urdu som formidler kultur forbudt i hjemlandet, uttrykker kritikk mot r?dende forhold i hjemlandet som de ikke kunne gi uttrykk for der, taler for og imot frigj?ringen av kvinnen og kritiserer imperialismen, maktarrogansen og, kanskje, den moralske lettsindigheten i Europa.
Om artikkelforfatteren
Gunvor Mejdell er f?rsteamanuensis ved Institutt for ?st-europeiske og orientalske studier. Artikkelen presenterer utdrag fra hennes foredrag under Humaniora-dagene 1995: ?Islams syn p? Europa i moderne perspektiv?. Hele foredraget vil bli trykket i neste Humaniora-bok: ?Et spaltet Europa? Europeisk kultur: Kilde til strid eller felles fundament?? Red. Lars Martin Fosse.