Sin fars s?nn og vel s? det

Om man mot all fornuft skulle pr?ve ? oppsummere Moltke Moes omfattende bedrifter i ¨¦n setning, burde den antakelig lyde slik:

Han var Nordens f?rste professor i folkloristikk, og han regnes som samnorskens far.

Moltke Ingebret Moe ble f?dt i 1859 som det tredje av dikterpresten og eventyrsamleren J?rgen Moes fem barn. Gutten fikk tidlig g? p? oppdagelsesferd i farens omfattende boksamling, noe som naturlig nok f?rte til en meget stor interesse for sagn, eventyr og viser. Atten ?r gammel dro han selv ut p? innsamlingsferd, og allerede ?ret etter ga universitetet ham stipend for at han skulle samle inn folketradisjoner i Telemark. Flere stipender og innsamlingsferder fulgte.

Ung professor

Folkeminnevitenskap eller folkloristikk var p? slutten av forrige ?rhundre et ungt fag. Til tross for innf?ringen han hadde f?tt av faren og P. Chr. Asbj?rnsen, var Moltke Moe p? mange m?ter auto-didakt. I en tale han holdt p? sin egen 50-?rsdag kom det da ogs? fram at han gjerne skulle hatt en mer metodisk trening i sin ungdom. Han klaget dessuten over at det hadde v?rt noe tilfeldig ved de kunnskapene han hadde tilegnet seg og at de var mangelfulle.

Autodidakt eller ei, 26 ?r gammel ble han tildelt det som g?r for ? v?re Nordens f?rste professorat i folkloristikk skj?nt, den egentlige stillingsbetegnelsen var Professor i norsk Folkesprog med Forpligtelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition. Den unge universitetsmannen innledet pro-fessoratet med ? s?ke permisjon for ? skolere seg p? feltet. Tre ?r senere ble professoratet gjort om til ? gjelde folketraditioner og middelalderlig litteratur, derunder indbefattet den oldnorsk-islandske.

?Blodblanding?

Folkloristen Moltke Moe f?rte blant annet videre det verket faren og Asbj?rnsen hadde p?begynt. Asbj?rnsen og Moe hadde gitt eventyrene en spr?klig utforming som gjorde at disse tekstene ble forl?pere i prosessen med ? for-norske spr?ket. Etter at disse to d?de, overtok han arbeidet med eventyrene og sendte ut flere reviderte og ytterligere fornorskede utgaver. Ikke overraskende ikledde han eventyrene en spr?kdrakt i tr?d med synet han hadde p? hvordan det norske skriftspr?ket burde utvikles.

Moltke Moes dr?m var at det skulle bli ett skriftspr?k i Norge. Men han tok avstand fra s? vel Ibsens og Bj?rnsons riksm?lslinje som fra det han oppfattet som Ivar Aasens kronglete, arkaiske vestnorsk. Derimot tenkte han seg at de to m?lformene skulle flyte sammen og p? den m?ten bli til ett felles, norsk spr?k. ?Det som skal til?, mente han, ?det er blodblanding, det er sammenflyting.? Moe betegnet denne linjen som samnorsk, og han regnes som samnorskens far.

Alles hjelper

Moe var ikke bare en akademias mann, han var ogs? en sentral person i samtidens kulturliv. Hans merittliste i den sammenheng er lang. Det kan nevnes at han var med p? ? stifte Norsk Forfatter-forening, og ? opprette Norsk Folkemuseum. Han var aktiv i etableringen av tidsskriftene Norvegia og Syn og Segn, og i en periode var han styremedlem i

Det Norske Samlaget. Han sto sentralt i arbeidet med rettskriv-ingsreformene, og han var en av Nordahl Rolfsens viktigste med-arbeidere i utformingen av Rolf-sens velkjente lesebok.

Han ble etter hvert en person man gikk til n?r man trengte hjelp, det v?re seg faglig, ?konomisk eller p? annen m?te. Det var til Moltke Moe den etablerte Knut Hamsun skrev da Herman Wilden-veys stipend p? grunn av m?lfolkets motstand sto i fare for ? bli trukket tilbake. Den unge Sigbj?rn Obstfelder kontaktet Moe da han hadde ?konomiske pro-blemer, og Hans E. Kinck ville ha Moes hjelp til ? bli flyttet over fra Aschehougs forlagsbokhandel, som honorerte ham for d?rlig, til Hegel i K?benhavn.

Dessuten finnes det tallrike eksempler p? at han hjalp sm?folk som hadde ?konomiske problemer, enten de var tidligere informanter eller mennesker han ikke kjente.

17 blikkskrin

Denne pionerprofessorens samlinger av b?ker og skrifter kom til ? danne stammen i det som i 1914 ble til Norsk Folkeminnesamling p? Universitetsbiblioteket. Samlingene hans omfattet mesteparten av det som til da var opptegnet i Norge. Da han kort f?r sin d?d overlot det han hadde til universitetet, satt han ikke bare p? det faren og Asbj?rnsen hadde etterlatt seg, men ogs? p? gjenstander og tekster han selv hadde f?tt til-sendt eller hadde samlet inn under ferdene rundt om i landet.

Han oppbevarte de verdifulle samlingene i 17 store blikkskrin. Blant de mest dyrebare klenodiene var en originalopptegnelse foretatt s? langt tilbake som i 1612. Det fortelles at han hadde gitt brann-vesenet instruks om at de, i tilfelle de nogengang i embeds medf?r kom til ? betr?de hans bolig, f?rst og fremst m?tte redde de dyrebare blikkskrinene.

Skrev lite

Et problem n?r man i ettertid skal tegne et bilde av Moe som vitenskapsmann, er at han til tross for sin ?penbare begavelse etterlot seg en begrenset skriftlig produksjon. En mulig ?rsak er at han skal ha hatt en innbitt motvilje mot ? levere fra seg manuskripter for trykking. Et annet forhold er at han i sin tid ble utnevnt til professor uten ? ha skrevet noen avhandling. Han hadde derfor aldri p? seg noe press om ? skulle fram-bringe et st?rre, vitenskapelig verk. Det meste av det han publiserte, var popul?rvitenskapelige framstillinger som ble trykt i tidsskrifter, julehefter, kalendre, festskrifter og liknende.

Man skal v?re klar over at mye av Moltke Moes forskning forsvant inn i andres arbeider. Etter hans d?d uttrykte Hjalmar Falk, en av hans n?re venner og medarbeid-ere, det slik: ... N?r hans konto skal opgj?res, vil trods alt hans skrifter f?rst komme i anden r?kke. Moe avgir et fuldgodt bevis for, at ogs? videnskapsmanden kan virke mer gjennem det han er end gjennem det han gj?r.