Nei, det er nok ikke alle harpuner, kniver, skjeer og sleder som oppn?r en slik status. S? er det ikke hvilke som helst fangstredskaper og husger?d det dreier seg om heller, men derimot den s?kalte Richter-samlingen fra Institutt og museum for antropologi (IMA) ved Universitetet i Oslo. Samlingen ble i h?st tilbakelevert til gr?nlandske myndigheter ved Nationalmuseet i Nuuk (tidligere Godth?b).
Omstridt omr?de
S?ren Richter (1903-1970) var en hovedfagsstudent som i 1929 dro til det ?de Nord?st-Gr?nland for ? drive arkeologiske utgravninger etter tidligere inuitiske samfunn. Bak ekspedisjonen stod Universitetet i Oslo og Norsk Polarinstitutt. Men ogs? politiske interesser var inne i bildet ved siden av de rent faglige, mener visebestyrer og museumsansvarlig ved IMA, f?rsteamanuensis Tom G. Svensson.
- Dette omr?det var omstridt, og det var enn? f?r suverenitetssp?rsm?let var avklart. Derfor passet det Norges interesser ? v?re til stede der, enda det aldri har v?rt gjort noen funn som kunne tyde p? en norr?n bosetning i denne delen av Gr?nland, sier Svensson.
Det forhindret imidlertid ikke en gruppe nordmenn (finansiert av selskapet Arktisk N?ringsdrift) fra ? erkl?re omr?det som norsk i 1931 under navnet Eirik Raudes land - en anneksjon underkjent av Den internasjonale domstolen i Haag et par ?r senere. Med blant nordmennene var ogs? S?ren Richter, men Svensson mener at han var mest opptatt av sine arkeologiske utgravninger. Disse foregikk i ?rene 1929-31 i omr?det mellom Kong Oscars Fjord og Sabine ?. Det omfattende arbeidet ble grunnlaget for S?ren Richters senere magistergrad i etnografi - den f?rste i Norge - som for ?vrig vakte interesse i det internasjonale fagmilj?et fordi avhandlingen ble utgitt p? engelsk.
Et mindre utvalg av diverse fangstredskaper fra S?ren Richters samling.(Foto: Tom G. Svensson)
Tidens tann
Gjenstandene Richter gravde ut, viser at det fantes en spredt inuitisk bosetning i alle fall fram til 1800-tallet p? Nord?st-Gr?nland. Dette omr?det har et sv?rt t?ft klima og er i dag s? ? si folketomt. P? 1930-tallet var tidfestingen av arkeologisk materiale vanskelig, men det ble ansl?tt at de eldste redskapene kunne stamme fra 1500-tallet. Takket v?re den s?kalte C-14-metoden, er dette anslaget i dag stadfestet. Metoden best?r i ? m?le kulls nedbryting i organisk materiale og kan med stor n?yaktighet tidfeste et arkeologisk funn.
Kanskje viktigere enn selve tidfestingen av Richter-samlingen, er alle de ulike, og til dels unike, gjenstander den inneholder. Derfor er det en nasjonal kulturhistorisk skatt gr?nlendingene n? har f?tt tilbake, som kan utfylle eksisterende samlinger p? Gr?nland. Ser man bort fra Danmark, er Norge det f?rste landet som leverer tilbake funn av en slik st?rrelsesorden til Gr?nland, forteller Svensson.
Av de om lag 900 gjenstandene finner man alt fra fangstredskaper som harpuner, deler av sleder og kajakker og husger?d som lamper og skjeer, foruten smykker og leket?y. De flate ulo-knivene i samlingen er de samme som fremdeles brukes av kvinnene p? Gr?nland til ? fl? skinnet av selene og dele opp kj?ttet.
Interessant er det ogs? at flere metallgjenstander ble funnet p? Nord?st-Gr?nland. Det viserat det allerede p? 1600-1700-tallet foregikk en byttehandel mellom nederlandske og norske hvalfangstekspedisjoner p? den ene siden og inuitene p? den andre.
Hvalfangerne hadde ofte baser p? Svalbard, og derfra var det ikke langt ? krysse over til Nord?st-Gr?nland.
Flagget heises i Myggbukta, 27. juni 1931. Okkupasjon av Erik Raudes Land. Fra venstre: Hallvard Devold, Eiliv Herdal, Ingvald Str?m, S?ren Richter og Thor Halle. (Fotograf ukjent, ? Norsk Polarinstitutt)
Hvorfor s? sent
S? kan man sp?rre seg hvorfor Universitetet i Oslo frivillig har gitt fra seg en s? verdifull samling, eller kanskje heller snu p? flisa og undre seg: Hvorfor er ikke Richter-samlingen blitt tilbakef?rt tidligere, n?r den betyr s? mye for gr?nlendingenes innsikt i egen kulturhistorie. Liksom sp?rsm?let, har svaret (minst) to sider.
- I 1992 traff jeg direkt?ren ved Gr?nlands Nationalmuseum og Arkiv, Emil Rosing, p? en internasjonal museumskonferanse, forteller Svensson. - Vi diskuterte litt fram og tilbake hva man kunne gj?re med samlingen i Oslo, der plassmangelen ved Etnografisk museum var et moment. Da nevnte jeg muligheten for at den kunne tilbakef?res, hvis gr?nlandske myndigheter og Nationalmuseet var interessert og en faglig begrunnelse forel?, erindrer Svensson.
?ret etter kom en gr?nlandsk delegasjon, i tillegg til en representant for Gr?nlandsministeriet i K?benhavn, p? befaring til Etnografisk museum i Oslo. Delegasjonen fant samlingen sv?rt interessant, og etter en formell henvendelse ble en ?utleveringsavtale? inng?tt mellom Universitetet i Oslo og Gr?nlands Nationalmuseum og Arkiv med godkjennelse av Kirke- og undervisningsdepartementet. Avtalen sikret universitetet rett til forskning og l?n til utstillinger av materialet for framtiden. Et nybygg til Nationalmuseet i Nuuk stod ferdig i 1992, og bes?rget en tilfredsstillende oppbevaring av den store samlingen.
Nettopp skikkelige lokaler har i mange tilfeller forhindret liknende tilbakeleveringer av samlinger fra Etnografisk museum til land som nylig er blitt selvstendige og ikke har hatt nasjonale institusjoner, som for eksempel et historisk eller etnografisk museum. Selv fikk Gr?nland ?Hjemmestyre? i 1979, og overtok med det ansvaret for ? bygge opp egne statlige institusjoner som tidligere hadde ligget i K?benhavn. Deretter har en rekke gjenstander og annet materiale kommet tilbake til Gr?nland fra museer i Danmark.
Svensson, som selv er svensk, minner om at en gedigen norsk samling (om lag 10 000 gjenstander) var ? finne p? Nordiska Museet i Stockholm inntil for f? ?r siden. Da kunne Norsk Folkemuseum ta imot den, og Nordiska Museet har siden den gang utelukkende v?rt et museum for svenske gjenstander, navnet til tross.
Fra den h?ytidelige overleveringen av Richter-samlingen til Gr?nnlands Nationalmuseum og Arkiv (GNA) 16.9.1997. Fra v.: Aanund Hylland, dekan ved SV, Konrad Steenholdt, utdanningsminister p? Gr?nnland og Emil Rosing, GNA. Anders Richter, s?nn av S?ren Richter, p? talerstolen.
Flyb?ren
I september i ?r var avskjedsdagen endelig kommet. Den 12. ble kassene med alle gjenstandene omhyggelig innpakket og registret, for s? ? bli f?rt om bord i flyet med kurs for Nuuk. En egen kurér, teknisk konservator Eivind Bratli, var med fra IMA. Oppdrag: S?rge for at ingenting tilst?tte den dyrebare lasten. Det gjorde det ikke, og den h?ytidelige overlevering kunne skje 16. september p? Gr?nlands Nationalmuseum og Arkiv.
Museumsbestyrer Tom G. Svensson hadde med seg b?de dekan Aanund Hylland ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og assisterende universitetsdirekt?r Inger Stray Lien for ? markere begivenheten. Ikke mindre topptungt stilte vertene, med minister for utdanning, kirke og kultur, Konrad Steenholdt, foruten museumsdirekt?r Emil Rosing.
Til stede var ogs? filmfotograf Kim Holm som sammen med Svensson, lager en dokumentarfilm og et TV-program som kommer v?ren 1998, om tilbakeleveringen.
S? var S?ren Richters samling tilbake p? Gr?nland. Richter selv er d?d, men s?nnen, Andreas Richter, var Hjemmestyrets gjest og representerte sin far. S?ren Richter viet resten av sitt liv til arbeidet i og med de arktiske omr?dene. Under den andre verdenskrig var han garnisonssjef for den lille norske styrken p? Jan Mayen - et stykke Norge som tyskerne aldri lyktes ? besette. Etter krigen arbeidet han som bibliotekar ved Norsk Polarinstitutt.
Likevel er nok navnet hans i universitetskretser f?rst og fremst knyttet til de 900 inuitiske gjenstandene som brukte 60 ?r p? reisen Gr?nland-Tullinl?kka tur-retur.