?yvind Kvalnes har skrevet doktoravhandling i filosofi med tittelen ?Living with Moral Luck?. Han bruker f?lgende historie for ? illustrere forskjellige former for moralsk hell:
Arne er en ung mann som elsker ? kj?re raske biler. Faren hans har oppmuntret ham til dette, og l?rt ham ? ha et avslappet forhold til fartsgrenser. En morgen, da han er p? vei til jobben, g?r Arne forbi en ul?st Jaguar ved fortauskanten. Biln?klene st?r i tenningen. Han bestemmer seg for ? pr?vekj?re bilen. Han setter seg inn i bilen og setter opp farten. Lysten til ? teste ut bilens krefter, gj?r at han bryter fartsgrensene. Det er tidlig morgen og han kj?rer gjennom et boligomr?de. Han regner med at det er lite sannsynlig at noen vil krysse gaten p? denne tiden av dagen. Men plutselig, idet han runder et hj?rne, ser han et barn st? midt i gata. Han bremser opp, men til ingen nytte. Arne kj?rer p? barnet, som d?r momentant. Hvis Arne hadde holdt seg til fartsgrensene, ville ikke dette ha hendt.
Historien illustrerer hvordan en person kan v?re uheldig med oppdragelsen. Det kalles ?konstitutivt moralsk hell?. Arne ville ikke v?rt s? uforsiktig i trafikken hvis han hadde blitt oppdratt av en mer ansvarsbevisst person. Dermed ville heller ikke ulykken ha skjedd.
Han har ogs? v?rt uheldig med omstendighetene. Ulykken ville heller ikke skjedd hvis Jaguaren ikke hadde st?tt klar ved fortauet. Han ville i s? fall ikke hatt anledning til ? handle moralsk galt.
En tredje form for moralsk hell kalles ?resultathell?. Arne rammes ogs? av et slikt uhell. Hvis ikke barnet hadde kommet ut i veien, ville han ikke ha drept noen. Utfallet av villmannskj?ringen hadde v?rt et annet. N?r noen har hell eller uhell med utfallet av en handling, snakker vi om ?resultathell?.
Kvalnes dr?fter i sin doktoravhandling hvorvidt hell og uhell kan p?virke moralske vurderinger av holdninger og handlinger. Kan en uheldig person bebreides mer enn en heldig person? Det kan virke irrasjonelt ? forskjellsbehandle p? dette grunnlaget, men vi har en tendens til ? gj?re det likevel.
Konstitutivt hell - hell i bakgrunn
De fleste vil bebreide et menneske som har hatt en vanskelig barndom og beg?r en moralsk forkastelig handling. Men den vanskelige barndommen vil legge en demper p? bebreidelsene. Vi oppfatter det slik at han har v?rt konstitutivt uheldig. Kanskje vi ogs? ville ha gjort det samme hvis vi hadde hatt en tilsvarende oppvekst. Ideene om hell i bakgrunn kan dempe v?r eventuelle stolthet over ? ha ?gode? moralske holdninger og egenskaper. Det oppst?r en spenning mellom de impulsene vi har til ? bebreide noen og de tankene vi har om at den andre har v?rt moralsk uheldig.
Henvisninger til en vanskelig oppvekst trekkes gjerne inn i rettssalen n?r straffen for en forbrytelse skal utm?les. Hvordan henger dette sammen med dine studier i moralsk hell?
Vi som tar opp den moralske siden av handlingen, st?r friere enn de som ser p? den juridiske. Jussen skal ogs? ta preventive hensyn. Straffen skal hindre at andre f?r lyst til ? gj?re det samme. Mine studier tar f?rst og fremst for seg hvordan hver enkelt person b?r forholde seg til sine egne holdninger og oppfatninger. Jeg dr?fter om det er akseptabelt ? henvise til sin egen oppvekst for ? unnskylde moralske svakheter. Et annet sp?rsm?l er om samfunnet, representert ved rettsvesenet, b?r godta slike unnskyldninger.
I avhandlingen tar Kvalnes ogs? inn forskjellige tolkninger av Immanuel Kants syn p? forholdet mellom fornuft og f?lelse hos den som beg?r en eller annen handling:
En alminnelig tolkning av Kant er at vi ikke kan gj?re noe med de f?lelsene som gitte situasjoner utl?ser hos oss. Vi kan bare gj?re noe med hvordan vi reagerer med fornuften. I den seinere tid er det kommet nye tolkninger. De amerikanske filosofene Nancy Sherman og Marcia Baron utlegger Kant slik at vi ogs? kan gj?re noe med hvordan vi reagerer f?lelsesmessig. Alle mennesker har en plikt til ? kultivere seg selv moralsk. Enkeltindividet b?r derfor strebe etter moralsk forbedring, sier Kvalnes. Han regner seg som en tilhenger av Kant p? dette punktet.
Enkelte kantianere vil avvise begrepet ?konstitutivt hell? fordi de mener at det inneb?rer at vi passivt overtar holdningene til v?re omgivelser. Dette er ikke Kvalnes enig i.
Det er mulig ? holde fast ved at hver enkelt b?r ta ansvar for sine holdninger, samtidig som vi innr?mmer at noen har v?rt heldige og andre uheldige med sine konstitutive utgangspunkt.
Kvalnes skiller mellom det ? ha kontroll eller ikke over sine karaktertrekk:
Kant mener at en person som betrakter sine egne karaktertrekk, b?r tenke at han har kontroll over disse, og dermed fors?ke ? endre dem til det bedre. N?r vi derimot betrakter en annens holdninger, kan vi se det slik at denne personen er uheldig, for eksempel med oppveksten. Dette handler om ? v?re moralsk ansvarlig.
Kant skiller alts? mellom f?rstepersons perspektiv og tredjepersons perspektiv. Dette er ogs? et interessant skille n?r man skal se p? fenomenet skyldf?lelse, mener Kvalnes: - En person som bebreider seg selv for ? ha beg?tt en moralsk klanderverdig handling, vil normalt ha skyldf?lelse for dette. Andre mennesker som vurderer ham vil forvente at han har skyldf?lelse, selv om de kanskje g?r inn for ? tr?ste ham.
Omstendighetshell
- eller ?leilighet gj?r tyv?
"Arne" var uheldig med de fristelsene han m?tte den ulykksalige dagen. Hadde det ikke st?tt en Jaguar i hans vei, ville han ikke drept barnet. Andre personer med tilsvarende holdninger til trafikk og sikkerhet blir ikke utsatt for en moralsk pr?ve av den art som Arne m?tte. Kvalnes viser til at tyske borgere p? 1930-tallet ble utsatt for sterkt press for at de skulle engasjere seg i naziaktiviteter. De som levde i andre land p? samme tid, ble ikke utsatt for dette presset, og dermed ikke stilt p? den samme moralske pr?ven.
Hvis vi tar omstendighetshellet i betraktning, kan vi dempe tilb?yeligheten til ? gratulere oss selv fordi vi ikke har gjort noe galt. Ofte skyldes det at vi ikke er blitt utsatt for de samme fristelsene til ? handle moralsk klanderverdig.
Kvalnes viser ogs? til at mange i Vesten ser p? seg selv som moralsk uskyldige, samtidig som de ford?mmer vold og overgrep i andre deler av verden. Her er vi stort sett forsk?net fra ? m?te situasjoner der vi m? ty til vold for ? overleve. Det er ikke sikkert vi ville ha klart oss bedre dersom vi hadde v?rt i den samme pressede situasjonen som folk i fattige og krigsherjede land.
I doktoravhandlingen bruker Kvalnes korrupsjon og utroskap som eksempler n?r han dr?fter sp?rsm?let om omstendighetshell.
Vi bebreider dem som har v?rt utro sterkere enn dem som sier at de ville ha v?rt utro hvis de hadde hatt muligheten til det. Jeg synes dette kan v?re en riktig m?te ? reagere p?. Vi kan ikke bevise at de som kunne tenkt seg ? handle slik, virkelig ville ha gjort det om anledningen b?d seg.
Resultathell
Arne var uheldig fordi det stod et barn i veien, slik at kj?returen fikk et uheldig utfall.
- Juridisk sett blir det avgj?rende at det stod et barn i veien. Arne kan straffes for ? ha kj?rt p? barnet. Men sp?rsm?let er om det spiller noen moralsk rolle om det st?r et barn i veien eller ei. Arne har uansett utsatt andre mennesker for risiko ved ? kj?re fort. Noen mener at Arne ikke ville ha v?rt ? bebreide dersom det ikke hadde v?rt et barn der. Vi bed?mmer gjerne en person som kj?rer p? noen i fylla hardere enn en som kj?rer i fylla uten ? for?rsake en ulykke, sier Kvalnes.
Han mener at den som kj?rer i fylla uten ? drepe noen, ikke er mindre ? bebreide enn den som kj?rer i fylla og dreper noen. Styrken p? bebreidelsen er ikke forskjellig:
Begge har utsatt andre mennesker for en uakseptabel risiko. Noe annet er det at utfallet p?virker hvilke forhold de to skal bebreides for. Den ene kan bebreides for b?de ? kj?re i fylla og kj?re p? et menneske. Det er to atskilte forhold. Den andre kan kun bebreides for ? kj?re i fylla. Forskjellen p? de to er at den ene har moralsk hell og den andre ikke har det. Men begge bilf?rerne utsetter med ?pne ?yne andre mennesker for risiko, sier Kvalnes.
Begrepet ikke nytt
Begrepet ?moralsk hell? er 20 ?r gammelt. Det var den britiske filosofen Bernard Williams som innf?rte begrepet. Sammen med den amerikanske filosofen Thomas Nagel satte han fokus p? temaet p? midten av 1970-tallet. De mente at det er en motsetning mellom de generelle oppfatningene de fleste har om hva som skal til for ? bebreide noen for ? handle umoralsk, og de vurderingene de gj?r n?r de st?ter p? situasjonen i virkeligheten. Folk mener gjerne at en person bare kan bebreides for holdninger og utfall av handlinger i den grad han har hatt kontroll over de relevante hendelsene. Likevel bebreider de en fyllekj?rer mer dersom han tilfeldigvis for?rsaker en ulykke. Dermed oppst?r det en motsetning mellom deres generelle oppfatninger og deres enkeltvurderinger. Kvalnes mener at det ikke er noen slike motsetninger. De forsvinner n?r vi reflekterer filosofisk over dem.
Williams mener at de gamle greske filosofene ville ha akseptert fenomenet ?moralsk hell?, mens v?r tids moralske oppfatning er p?virket av Immanuel Kant, som han ikke tror ville ha akseptert det. Kvalnes, derimot, mener at moralsk hell er forenlig med Kants l?re.
Kvalnes har markert seg internasjonalt ved ? ta et selvstendig standpunkt i forhold til forskningsdebatten p? feltet ?moralsk hell?. Han gir sin veileder Thomas Pogge noe av ?ren. Den internasjonale kapasiteten, som er professor ved Columbia University i New York, er nylig ansatt som professor II ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo. Kvalnes ser ogs? deltakelsen i Norges forskningsr?ds etikkprogram som en forutsetning for at han har lykkes med doktoravhandlingen om moralsk hell. Han disputerer i h?st.