Nytt universitetssenter i St. Petersburg

-Eg h?par senteret kan bli ein m?testad mellom norske og russiske forskarar, sa Kong Harald d? han opna Det norske universitetssenteret i St. Petersburg den 28. mai, p? dagen 395 ?r etter grunnlegginga av Russlands gamle hovudstad.

Av Martin Toft
Publisert 1. feb. 1998

Norske flagg, kvinner i bunad og lange kjolar og menn i dress helsa Hans Majestet Kong Harald, d? han kom til Det norske universitetssenteret presis klokka 10.00 torsdag den 28. mai 1998. Han blei ynskt hjarteleg velkomen av leiaren for Det Norske Universitetsr?det, rektor Lucy Smith, f?r han gjekk bort og sette seg p? fremste rad i eit lokale som har sitjeplass til 50 personar.

Senteret er eit 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom dei tre universiteta i Oslo, Bergen og Troms?. Det Norske Universitetsr?det og Utanriks-departementet har i fellesskap finansiert senteret, som leiger lokale hos det norske firmaet Smiga i sentrum av St. Petersburg.

I helsingstalen sin la styrar for senteret, professor Jan Ivar Bj?rnflaten, stor vekt p? det historiske sambandet mellom Russland og Noreg, fr? vikingtida og fram til i dag. Han trekte spesielt fram Nils Olsen fr? Stavanger, som etter kvart blei betre kjent som Cornelis Cruys.

-Denne nordmannen blei plukka opp av Peter den store i Nederland, som tok han med til Russland. Der utnemnde han Cornelis Cruys til admiral og gav han ei viktig rolle i oppbygginga av Den russiske marinen, sa Bj?rnflaten, som trudde Det norske universitetssenteret kunne bli eit senter i Noregs 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med Nordvest-Russland innanfor h?gare utdanning. Han la ogs? stor vekt p? den viktige rolla St. Peters-burg har spela i Russlands kulturhistorie.

-Russlands m?te med Vesten slo ut i full blomst i den kulturelle og vitskaplege aktiviteten som skjedde i dette landet i det 19. hundre?ret. Det m?tet fann stad i St. Petersburg, som Russlands vindauge mot Vesten. No er me vitne til eit nytt m?te mellom Russland og Vesten. Dersom norske forskarar gjennom Det norske universitetssenteret kunne spela ei rolle her, ville me kunne seia at hovudm?lsetjinga bak etableringa av senteret var n?dd, sa Bj?rnflaten.

Leiaren for Det Norske Universitetsr?det og rektor ved Universitetet i Oslo, Lucy Smith, fylgde opp med ? takka Utanriksdeparte-mentet for gener?s st?tte til senteret.

-Eg trur dei skal f? sj? at det har vore ei god investering. No h?par eg at Utanriksdepartementet vil fylgja opp denne l?yvinga, oppmoda Lucy Smith f?r ho gav ordet til universitetsdirekt?r Tor Saglie som introduserte Hans Majestet Kong Harald.

-Det norske universitetssenteret kan gjera det lettare for norske forskarar ? knyta kontaktar med russiske forskingsmilj?, sa Kongen. Han viste til at med etableringa av dette senteret er forholda lagt vel til rette for norske forskarar og studentar som ynskjer ? gjera seg nytte av dei intellektuelle res-sursane som Russland r?r over.

-Dersom universitetssenteret p? denne m?ten kan visa seg ? bli ein m?testad for norske og russiske forskarar, vil eit hovudm?l bak denne etableringa og samtidig eit viktig m?l i norsk politikk overfor Russland vera n?dd, sa Kongen og ynskte dei tre norske universiteta og styrar Jan Ivar Bj?rnflaten til lukke med Det norske universitetssenteret. F?r han forlet lokala, bad han om ? f? sj? kj?kenet og kontora p? senteret, dit han blei geleida av Bj?rnflaten. Ein halv time etter at han hadde kome, kom han ut av senteret, tok avskil med Bj?rnflaten og sette seg inn i ein sv?r, svart, russisk limousin, som frakta han til flyplassen der han skulle dra vidare til Murmansk saman med Dronning Sonja.

Det norske universitetssenteret st?r no til disposisjon for alle forskarar, doktorgradsstudentar og hovudfagsstudentar som har behov for ein kontorplass medan dei samlar inn data i Russland. Senteret kan ogs? formidla kontakt til fagpersonar ved Universitetet i St. Petersburg.

Publisert 1. feb. 1998 00:00 - Sist endret 7. nov. 2025 15:08