Ordet dannelse gir mange mennesker assosiasjoner til sosial snobbethet, irrelevant forfinethet og unyttig kunnskap. Reaksjonen er ikke uten berettigelse. Betegnelsen er derfor noks? besv?rlig. Men den kan ogs? vise til uunnv?rlig virksomhet i liberale samfunn.
Hva er ‘vitenskapelig dannelse'?
?nsket om ? utvikle og opprettholdele vitenskapelig dannelse bygger p? mange tradisjoner. En av dem er den viktigste reform i universitetenes tusen?rige historie- den s?kalte Berlinermodellen av 1810 - som vi gjerne knytter til forskeren og politikeren Wilhelm von Humboldt. Modellen hadde to kjerneelementer, av idé;messig og institusjonell, individuell og kollektiv karakter. For det f?rste vitenskapelig autonomi i uavhengige universiteter, garantert av staten som moralsk fellesskap. For det andre troen p? vitenskapens kulturpregende kraft i storsamfunnet.
Uavhengig grunnforskning skulle bringe fram en fruktbar sammenkopling av kunnskaps-, personlighets- og folkedannelse. Samspillet mellom vitenskap og individuell dannelse skulle v?re basert p? den karakterutvikling som f?lger med deltakelse i kollektiv sannhetss?king, i fellesskap mellom studenter, medstudenter og l?rere.
Humboldt-modellen fikk virkning i institusjoner, ideologier og visjoner. Som andre reformer bidro den til en rekke utilsiktede virkninger: Ambisjonene forfalt etter hvert i stor grad til ideologi, forsvar av sosiale privilegier og udemokratisk, aristokratisk kultur. Men den bidro ogs? til ? gj?re tyske universiteter til verdensledende p? andre halvpart av 1800-tallet. Amerikanske akademikere valfartet i tusenvis til de nye kunnskapskatedralene i Tyskland. B?de de nye ideene om universitetet og de institusjonene som ble utviklet viste seg ? ha stor livskraft. Ideene har inspirert fram til v?re dager. I dag preges de mest vellykkede institusjonene i det internasjonale systemet, amerikanske forskningsuniversiteter og colleges, av denne arven.
Den ?pne og saklige diskusjon st?r helt sentralt i visjonen om universitetet. De tyske opplysningsmennene reflekterte over samme saksforhold som grunnleggerne av The Royal Society, i London p? 1660-tallet, hadde gjort f?r dem. Senere har sosiologer som Robert Merton og Jürgen Habermas og filosofer som Karl Popper s?kt ? bringe de samme kommunikative erfaringer p? begrep.
Overbevisningsmakt
Det er en eiendommelig form for makt som preger velfungerende forskersamfunn: argumentativ makt, overbevisningsmakt eller kraften i de bedre argumenter som Habermas uttrykker det. Hvis gjennomslagskraften til et synspunkt bestemmes av vane, ?konomiske interesser, politisk nytte eller teologiske dogmer, fungerer ikke systemet. For ? sikre denne eiendommelige makt er det ikke nok med individer og ideer. Man m? ogs? ha kollektive institusjoner og tradisjoner. 'Institusjoner' som kollegakontroll (peer review) kan sikre at det f?rst og fremst er argumentasjonsmakt som preger meningsdannelsen.
L?re ved ? gj?re
Et 'dannet' individ er i stand til ? delta i og bidra til slike argumentasjonsprosesser. Dannelse p? et bestemt kunnskapsfelt krever konkrete kunnskaper og generelle innsikter, men ogs? evne til ? fremme, forsvare og forandre oppfatninger med argumenter. Som ved andre former for personlighetsdannelse, skjer karakterutviklingen f?rst og fremst ved at man faktisk deltar i slike prosesser, om det n? er i forskning eller utdannelse. Man l?rer ved ? gj?re, ikke ved (bare) ? h?re. I slike samhandlingsprosesser dannes vitenskapelig moral (Merton) og kommunikasjonsetikk (Habermas). Slik etikk og moral er preget av vilje og evne til ? lytte til argumenter for og imot et standpunkt, sannferdighet, organisert selvkritikk og universalisme.
Dette er krevende verdier ? virkeliggj?re i intersubjektive dannelsesprosesser. Det stiller f.eks. store krav til universiteter som studiesteder, som ‘steder ? l?re'. Norske universiteters ensidige vekt p? slutteksamener og tilsvarende nedtoning av aktive studier hvor studenter stiller selvstendige sp?rsm?l, henter inn informasjon, diskuterer og skriver, kommer i et kritisk lys. Det er naturligvis ikke noe galt med forelesninger og pensum i seg selv, men det er noe galt med l?ringsprosesser som i overveiende grad er preget av svar p? sp?rsm?l den studerende ikke har stilt.
Debatt, dannelsespr?k og demokrati
?pen, offentlig debatt og saklig argumentasjon er ogs? vesentlig i velfungerende demokratier. Demokrati skal v?re en form for selvstyrt l?reprosess hvor menings- og viljesdannelse utvikles gjennom dialoger mellom frie og like samfunnsborgere. Denne ideen er like gammel som demokratiet selv. Ogs? denne gav de tyske opplysningsmennene, med Immanuel Kant i spissen, en inspirerende utforming. Den har i v?r tid blitt utviklet som gjennom tanker om dialog- eller diskurs-demokrati (Habermas).
Like lite som i vitenskap, kan demokratisk meningsdannelse skje i privathet. Deltakerne, om det er i rollen som forskere eller samfunnsborgere, m? etablere offentlige arenaer hvor man kommuniserer, korrigerer og kontrollerer hverandre. I likhet med det som skjer i forskersamfunnet er det samfunnsborgerne som oppdrar seg selv gjennom prosesser av gjensidig overbevisning. I diskusjonen mellom borgerne i et demokratisk samfunn er det bare likeverdige deltakere. Dette er grunntanken i ideen om ‘folkeopplysning' og ‘folkedannelse'.
P? tysk finnes et ord for det spr?k som den offentlige diskusjon finner sted i, Bildungssprache (‘dannelsesspr?k' - Max Scheler). Dannelsesspr?ket er forskjellig fra uformelle dagligspr?k og formaliserte vitenskapsspr?k. Men det finnes oversettelsesrelasjoner mellom spr?kene. Mediet for offentlig samtale er et spr?k for formidling av mest mulig sakssvarende beskrivelser, vurderinger og anbefalinger. Det er ikke bare snakk om meningsdannelse, men ogs? om handlingsrettet 'viljesdannelse'.
Det er ikke s? enkelt!
Sammen med andre institusjoner har universitetene ansvar for ? opprettholde og fornye demokratisk dialog. Dette har ogs? med personlighetsdannelse, folkedannelse og dannede borgere ? gj?re. Dialogen b?r v?re 'dannet', preget av evne til ? forvalte uenighet p? m?ter som er saklige og bygd p? gjensidig respekt. Som ansvarlige borgere trenger vi ikke bare konkret kunnskap. Vi trenger ogs? generelle innsikter, f.eks. om menneskerettigheter eller om moderne samfunns kompleksitet og de mange forskjellige og motstridende hensyn. En grunninnsikt for moderne mennesker b?r v?re: ?Det er ikke s? enkelt!? Det inneb?rer ogs? ? kunne se saker i sin historiske sammenheng, en oppgave som blir stadig vanskeligere i moderne samfunn, preget av tiltakende historisk provinsialisme. Og vi trenger ? utvikle d?mmekraft i avveiingen av motstridende hensyn. En dannet samfunnsborger er et menneske som i aktuelle saker b?de kan se de konkrete individer, de tunge strukturer og de historiske tradisjoner, uten ? miste evnen til ? handle ansvarlig.
Utfordringer for universiteters forskningsformidling
Universitetene skal if?lge lov og tradisjon bidra til den offentlige meningsdannelse med sin forskningsformidling til 'lekfolk'. Det er to hovedtyper av slik formidling: a) direkte formidling av kunnskaper, innsikter og tiln?rminger fra et fagomr?de og b) friere, faglig basert deltakelse i den offentlige debatt, inklusiv det ? sette nye saker p? den offentlige dagsorden.
Mye diskusjon om forskningsformidling blir uklar fordi man tenker i foreldede forestillinger om en liten intellektuell elite og en stor, u(ut)dannet 'folkelig allmue'. I et samfunn hvor mellom 40 og 50 prosent av hvert nytt ?rskull f?r h?yere utdannelse, kommer vi galt av sted hvis vi fanges av fortidens forst?elsesformer. Lekfolket er dem som ikke er medlemmer av det aktuelle fag, og omfatter dermed de forskjelligste grupperinger, fra spesialiserte forskere i andre fag til folk uten h?yere utdannelse. I denne forstand tilh?rer vi alle i nesten alle sammenhenger lekfolket. Som Karl Popper sa det for noen ?r siden: ?Vi er alle like i v?r uendelige uvitenhet.?
En av de viktigste utfordringene i dagens samfunn, er ? popularisere for lekfolket i andre fag. Oversettelsesproblemene mellom de forskjellige familier av fag kan v?re betydelige, f.eks. oversettelser mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap . N?r man beskriver utfordringen p? denne m?ten, blir det lettere ? se at forskningsformidling dreier seg om toveis kommunikasjon mellom kunnskapsrike personer innenfor forskjellige kunnskapsomr?der.
En begrunnelse for tradisjonene fra opplysningstiden g?r ut p? at samfunnet opprettet spesialiserte, vitenskapelige institusjoner for ? utforske omr?der av felles interesse i natur, samfunn og kultur. Denne spesialiseringen har f?rt til radikale framskritt i kunnskap og innsikt og lagt et kunnskapsgrunnlag for teknologiutvikling. Den spesialiserte virksomhet er i stor grad lukket for utenforst?ende, ogs? for forskere fra andre fag. Det er et esoterisk omr?de, med mange elementer som bare spesialister er interessert i og kan vurdere. Men samtidig utvikler man kunnskaper og innsikter som har allmenn interesse. If?lge opplysningstidens perspektiv har vitenskapene et mandat som ogs? omfatter det ? bringe nye innsikter og helhetlige perspektiver tilbake til et ansvarlig publikum av samfunnsborgere.
Fagidioter
Moderne universiteter preges av en tiltakende spesialisering, mellom fag og innenfor fag. Innenfor fagene knyttes prestisje og resursser til spesialisert, nyskapende forskning Denne utviklingen kan gj?re det vanskelig ? begripe komplekse problemer, som natur?deleggelse og sosial disintegrasjon. Hvis ikke slik tverrfaglighet stimuleres i de ordin?re studiene, er det vanskelig ? skape forst?else og interesse for slike overgripende sp?rsm?l senere. Da kan man med rette kritisere spesialiserte forskere og universitetsutdannede for ? v?re ‘fagidioter', som avskj?rer seg fra de allmenne utfordringer vi m?ter som samfunnsborgere. Et av de temaene som diskuteres i mange land er derfor hvordan man skal skape mer kontakt og bedre balanse i dette feltet, innenfor fag, mellom fag og mellom vitenskap og samfunn. Utfordringen best?r i ? integrere, for eksempel gjennom tverrfaglige forskningsprosjekter og studieopplegg eller ved ? syntetisere, settes sammen kunnskap fra fragmenterte kunnskapsfelter (Boyer).
Formidlingen mellom forskjellige fagomr?der letter formidlingen ut av institusjonen. Slik diskusjon skaper ogs? en form for tverrfaglig kollegakontroll, med likheter til den man har innenfor velfungerende disipliner. Dette kan styrke det dialogiske forhold til verden utenfor forskningen. Derfor b?r evnen til oversettelse mellom delkulturer inng? i kravet b?de til akademisk og demokratisk dannelse. Vekten p? saklig argumentasjon knytter sammen vitenskapelig og demokratisk dannelse.
Komplekse samfunn kan ikke klare seg uten statlige inngrep og velfungerende markeder, men heller ikke uten uavhengig menings- og viljesdannelse i et sivilt samfunn. Kommunikative dannelsesverdier i det sivile samfunn trues i dag av politisk-administrative og kommersielle verdier. Politisk-administrativ styring, instrumentell lobbyvirksomhet og markedsf?ring har trengt inn p? omr?der som kan og b?r styres av kraften i de bedre argumenter. Velfungerende liberale samfunn er avhengige av ? opprettholde l?nnsomhetsfrie soner, noe som ikke minst er viktig for et velfungerende n?ringsliv. ? legge til rette for tilstrekkelig allsidighet og egentyngde i offentlig diskusjon, er en av de store utfordringer i moderne samfunn.
Litteraturhenvisninger
Boyer, Ernest L. (1990): Scholarship Reconsidered. Priorities of the Professoriate. Carnegie Foundation, Princeton, NJ.
Engelstad, Fredrik, Carl Erik Grenness, Ragnvald Kalleberg, Raino Malnes (1998): Samfunn og vitenskap. Ad Notam Gyldendal, Oslo. Revidert utgave (se s?rlig kap. 11)
Habermas, Jürgen (1999): Kraften i de bedre argumenter. Ad Notam Gyldendal, Oslo (se s?rlig s. 113-136)