For noen ?r siden ble Sigvald Tveit plutselig oppmerksom p? at Helge Ingstad hadde en mengde lydb?ndopptak liggende fra sin tid som pelsjeger blant nunamiuter i Nord-Alaska. Takket v?re Tveits entusiasme finnes n? store deler av materialet p? en dobbelt-CD, med noter signert Eivind Groven - og kommentarer av Tveit, som er f?rsteamanuensis ved Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo.
- Dette materialet gjenoppdaget du alts? ved en tilfeldighet. Tror du det finnes mange slike nedgravde skatter?
- Ja, i mange ulike arkiver ligger det hauger og bunker med spennende stoff som knapt nok er katalogisert. Det er det ikke stort ? gj?re med - vi har ikke 5000 hovedfagsstudenter vi kan sende ut for ? saumfare alt materiale. Men desto viktigere er det at musikkyndige er ?rv?kne n?r de kommer p? sporet av noe spennende.
- Du har n? g?tt Eivind Grovens transkripsjon av nunamiut-musikken etter i s?mmene. Han hevder at denne musikken er b?de tonalt og rytmisk rik. Er du enig?
- Det kommer an p? hvordan vi skal forst? slik rikdom. Jeg tror nok mye av rikdommen ligger i improvisasjonen. Groven tolket kanskje det han h?rte p? lydb?ndene litt mer eksemplarisk enn hva som rimelig er, litt mer som “den hellige skrift" musikalsk sett. Det er viktig ? huske p? at de som stilte seg foran Ingstads mikrofon, neppe var bevisste om at alt skulle synges korrekt i v?r europeiske forstand. Det betyr at en variasjon i rytme simpelthen kan bety at ut?veren m? trekke pusten et sted. Og n?r det gjelder tonal variasjon, alts? mangfold av skalaer eller avvik fra de vanligste skalaene, kan det gjerne hende at ut?veren i farta ikke helt kommer opp p? den tonen han har tenkt, uten at han unnskylder seg og stopper opp av den grunn.
- S? de som sier at “alt h?res likt ut", slik folk nesten alltid sier om musikk de ikke er fortrolig med, de har egentlig rett n?r det gjelder denne musikken?
- Nei, de tar helt feil. Mange av de forskjellige “l?tene" har klare individuelle s?rpreg, og vi kan lett merke at de har inng?tt i vidt forskjellige livssammenhenger, fra f?dsel og vugging til gravferd. Gjennom sangteknikken f?r ut?verne fram en meget stor rikdom p? overtoner, og rytmen er uansett langt mer avansert enn v?r egen ganske primitive oppdeling i marsjtakt, valsetakt og fire fjerdedel.
- Din n? pensjonerte kollega, ?ivind Eckhoff, hevdet overfor sine studenter at man b?r ha en velvillig innstilling overfor den musikken man skal analysere for ? kunne lage en god analyse. Var Groven for velvillig?
- P? ingen m?te. Groven har ?penbart latt seg begeistre av denne musikken, og denne begeistringen har jeg selv f?lt, b?de ved ? lytte til musikken og ved ? f?lge med i de notene Groven m?ysommelig har skrevet ned. Entusiasme kan v?re en viktig drivkraft, den er en klar fordel, men jeg er nok ikke enig i at den er en forutsetning for ? bli klokere p? musikken.
- Blir det ikke litt misvisende ? gjengi en urbefolknings musikk i et notesystem som er grunnlagt p? europeisk musikkforst?else?
- Det kommer an p? hvordan vi oppfatter disse notene. For meg er det selvsagt at notebildet representerer Grovens fortolkning av musikken han h?rer. Og notene blir ikke verdil?se av den grunn, tvert imot. For den notekyndige blir notene en god hjelp til ? tilegne seg musikken, til ? oppfatte hva som skjer. Det er n?r vi tar enhver taktstrek eller enhver c eller fiss for god fisk, at vi kommer p? villspor. Det er fullt mulig ? kombinere gleden over ? lytte til musikken med en sunn skepsis b?de overfor Ingstads opptak og Grovens notebilde.
- Men Groven var vel ingen sm?gutt n?r det gjaldt folkemusikkforst?else?
- Det er riktig. De som bare vet é;n ting om Eivind Groven, har kanskje h?rt om hans “renstemte" orgel, alts? det orgelet som gjorde det mulig ? f? til rene intervaller i alle tonearter, slik folk stort sett synger n?r det ikke er "tempererte" instrumenter i n?rheten. Grovens innsats og innsikt p? dette feltet kan knapt overvurderes. Gjennom kontakter i Telegrafverket l?rte han ? bruke avansert relé;teknikk, senere var han tidlig ute med ? bruke elektronikk. I dag ville han nok v?rt en racer innen musikalsk informasjonsteknologi. Motivet hans var ? kunne gjengi etnisk musikk mest mulig autentisk, og det synes jeg er et meget aktverdig motiv. Men vi beh?ver ikke bli s? ydmyke at vi ikke kan stille oss kritiske til det han gjorde i dag - med mange ti?rs etnomusikalsk forskning og en enorm teknologisk utvikling bak oss.
- Blir det ikke urettferdig, slik Helge Ingstad og du selv gj?r med denne plate- og noteutgivelsen, ? rive inuittmusikken ut av sin sammenheng ved ? presentere musikken som “ren musikk"?
- Jeg er klar over at mange musikkantropologer er meget skeptiske til dette. Jeg er ikke selv musikkantropolog, men jeg er fullt klar over at vi i Europa har en tung og arv av herrefolkaktig kulturarroganse ? b?re p?. Det er f?rst ganske nylig at vi fikk plukket betegnelsen “primitiv musikk" ut av l?reb?kenes kapitler om musikk i ikke-litter?re kulturer. Men det virker som om dagens musikkantropologer liksom skal sone for fortidens synder. Jeg synes pendelen sl?r for langt den andre veien hvis det i dag ikke skal v?re lov til ? interessere seg for ett kulturuttrykk, gjerne litt l?srevet fra sin kontekst. Slikt kan nettopp v?re med p? ? vekke interessen for den kulturen og konteksten som musikken springer ut av.
- Apollons journalist har selv rukket ? avspille CD-ene med stor begeistring hjemme i sin stue. Er det ikke noe etisk betenkelig ved at vi “stjeler" kulturskatter p? denne m?ten, at vi gj?r en sang om savn fra en n? eldgammel inuitt til en nytelsesartikkel i det rike Norge?
- Den tanken har aldri sl?tt meg. Vi har unders?kt grundig om det foreligger juridiske problemer i forbindelse med opphavsrettigheter eller m?ten opptakene foregikk p?. Det gj?r det ikke. Juristen Ingstad fikk for femti ?r siden sine gode venner blant nunamiutene til ? synge inn sine sanger p? b?nd, og de har v?rt fullt klar over at opptakene kunne brukes til ulike form?l, herunder utgivelse. For meg er det en langt mer etisk fascinerende tanke at litt av disse medmenneskenes n? utd?dde kultur sprer seg p? CD-ens og notenes vinger til glede for dem som m?tte ?nske ? lytte.
Fra Eivind Grovens avhandling "Eskimomelodier fra Alaska" (1955)
1949-50:
Helge Ingstad (1899-) lever ett ?r blant 65 nunamiut-eskimoer (inuitter) i Nord-Alaska, og gj?r blant annet lydopptak av deres myter, legender, historier og sanger.
1955:
Komponisten og musikkforskeren Eivind Groven (1901-77) utgir etter to ?rs studier av lydb?ndene en 170-siders avhandling med noter og kommentarer: Eskimomelodier fra Alaska.
1987:
Professor i finsk-ugriske spr?k ved Universitetet i Oslo, Knut Bergsland (1914-98), utgir Nunamiut Stories.
1996:
F?rsteamanuensis i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Sigvald Tveit (1945-), kj?rer Ingstad hjem fra et selskap og f?r p? denne m?ten for f?rste gang h?re om lydb?ndene som ligger hjemme hos Ingstad. Han innleder et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med sikte p? utgivelse av det musikalske materialet.17.des.1998: 97 av sangene utgis p? CD og noter med kommentarer av Ingstad og Tveit (Helge Ingstad: Songs of the Nunamiut. Historical Recordings and Transcriptions of an Alaskan Eskimo Community. Tano-Aschehoug, Oslo).