Hun er en av de f? kvinnelige forskerne ved ?konomisk institutt.
– Riktignok har en del kvinner de siste ?rene f?tt sin doktorgrad, men samfunns?konomien er fremdeles mannsdominert, noe begreper og metoder b?rer tydelig preg av, sier Bojer.
Selv har hun grepet fatt i problemstillinger som lenge har v?rt samfunns?konomien fremmed. Blant annet er hun opptatt av ? synliggj?re og analysere kvinners rolle i ?konomien.
– Mitt interessefelt befinner seg i grenseland mellom ?konomi og etikk. Jeg arbeider med teorier for rettferdig inntektsfordeling, forteller hun.
– For de klassiske ?konomene, for eksempel Adam Smith, var det en selvf?lgelig sammenheng mellom etikk og ?konomisk analyse. Etter en lengre periode hvor idealet var "positiv" vitenskap fri for vurderinger, er etikken n? p? vei inn i faget igjen. Her har s?rlig den indiske nobelprisvinneren i ?konomi, Amartya K. Sen, gjort en stor innsats, mener Bojer.
Kvinner tjener mindre
N?r det gjelder kvinner og inntekt, er tallenes tale klar: Den gjennomsnittlige kvinnen har 60 prosent av inntekten til den gjennomsnittlige mannen.
– I tilfelle du synes det er lite, kan jeg fortelle at i 1970 hadde kvinnene bare 25 prosent av mannens inntekt, sier Bojer, som presiserer at inntektsforskjellene mellom kj?nnene ikke lenger skyldes at menn og kvinner f?r ulik l?nn for n?yaktig likt arbeid.
Noe av ulikhetene henger sammen med at kvinner har yrker med lavere l?nn. Men det aller meste av inntektsforskjellene skyldes simpelthen at kvinner har lavere yrkesdeltakelse og kortere arbeidstid enn menn.
– S? kan en jo si at yrke og arbeidstid er noe kvinnene har valgt selv. Det representerer en tenkning om rettferdighet i v?r kultur, hvor budskapet er at vi alle m? ta konsekvensene av de valgene vi tar, sier Bojer.
– Men hvorfor har kvinner kortere arbeidstid?
– Svaret er enkelt nok: De tar seg av barna. Omsorg for barn er samfunnsnyttig arbeid. Jeg har i min forskning v?rt opptatt av ? dr?fte om det er rettferdig at kvinner disponerer mindre penger n?r de gj?r samfunnsnyttig arbeid, sier hun.
S?ker til filosofien
Bojer har v?rt interessert i ? vurdere hva kriteriene skal v?re for ? vurdere om det er rettferdig eller urettferdig at det er s?nn. Hun har s?kt til filosofene. En rekke filosofer sp?r hva rettferdig fordeling er.
– Men de skriver n?ytralt og gj?r ikke forskjell p? kvinner og menn. Det hjelper ikke ? uttrykke seg kj?nnsn?ytralt n?r de ikke sier noe om hvem som skal passe barna og hvordan det passer inn i fordelingsrettferdighet, p?peker hun.
Med sin skjellsettende bok A Theory of Justice (1971) gj?r filosofen John Rawls begrepet fordelingsrettferdighet stuerent blant filosofer og samfunnsvitere. Rawls hovedanliggende er hvilke krav som kan stilles til et rettferdig samfunn. Han mener en fordeling av rettigheter og plikter, goder og onder er rettferdig dersom du ville velge det slik hvis du ikke visste hvor i fordelingen du selv ville havne. Med andre ord, et valg bak "uvitenhetens sl?r", for ? bruke filosofens egen metafor.
– Men Rawls dr?fter verken kvinners stilling eller omsorg for barn i det rettferdige samfunn. Dermed blir ogs? kvinnens stilling uklar. For kvinners stilling er jo ul?selig knyttet til sp?rsm?let om arbeidsdeling i familien og til sp?rsm?let om hvem som skal ta seg av barna, poengterer Bojer.
– Uansett hvordan samfunnet ellers m?tte v?re organisert: Omsorgen for barna m? noen ta seg av, om samfunnet og menneskeheten skal overleve. Men s? lenge kvinner fortsetter ? ha hovedansvaret for dette arbeidet uten anerkjennelse og uten betaling, vil kvinner v?re svakere stilt i samfunnet enn menn er, understreker hun.
KJ?NNSFORSKJELLER: Omsorgen for barn er hovedgrunnen til at kvinner tjener mindre enn menn. Hilde Bojer forsker p? om det er rettferdig at kvinner disponerer mindre penger n?r de samtidig gj?r samfunnsnyttig arbeid. Foto: St?le Skogstad (?)
Et liberalt demokrati kan ikke p?legge ? fordele barneomsorgen etter kj?nn. Det m? betraktes som inngrep i de borgerlige friheter, for eksempel religionsfriheten, mener Rawls.
– Jeg er uenig - forel?pig. Det begrunner jeg med at det ? ha omsorg for barn, er en samfunnsplikt. Menn medvirker til ? sette barn til verden - og kan derfor ikke la v?re ? bruke tid p? dem. Her har vi en konflikt mellom mannlige liberale friheter og rettferdighet for kvinner, p?peker Bojer.
– Filosofene sukker over ?konomene som ikke kjenner filosofien. Jeg sukker over at filosofer ikke kan ?konomi. Det synes jeg preger John Rawls' resonnement omkring inntektsfordeling.
M? dele likt
Hvis et rettferdig samfunn skal inneb?re lik funksjonsevne for kvinner og menn, m? omsorg for barn v?re organisert p? en m?te som gj?r at kvinners stilling p? arbeidsmarkedet ikke blir svekket i forhold til menns. Bojer ser for seg tre m?ter ? organisere barneomsorg p? en rettferdig m?te: at arbeidet blir profesjonalisert, at arbeidet blir gjort hjemme i familien, men er l?nnet av det offentlige eller at arbeidet er ubetalt, blir gjort hjemme i familien og deles likt mellom kvinner og menn.
– Omsorg for barn verken b?r eller kan bli hundre prosent profesjonell. Barn trenger kj?rlighet, og kj?rligheten er i sin natur spontan og umulig ? organisere fram p? en arbeidsplass. Barn trenger med andre ord foreldre.
Bojer tror heller ikke det er realistisk ? kompensere kvinner ?konomisk for tapet de lider ved at de tar st?rsteparten av barneomsorgen. L?nnet permisjon for begge foreldre i kortere tid kan gjennomf?res, men ikke i hele den tiden de har barn.
– Den eneste realistiske l?sningen er at menn og kvinner deler likt p? den ubetalte delen av barneomsorgen.