Det frittst?ende Senter for utvikling og milj? ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1990 som en oppf?lging av Brundtlandkommisjonens rapport ”V?r felles framtid”. Litt forsinket feirer senteret n? i v?r sitt ti?rsjubileum. SUM har i alle disse ?rene arbeidet med ? forene milj? og utvikling til ett temaomr?de. I begynnelsen ble mye av forskningen knyttet til enten milj? eller utvikling. I senterets nye strategiske plan legges det spesiell vekt p? at forskningen skal skje i skj?ringspunktet mellom de to. Her ligger ogs? mye av den tverrfaglige utfordringen som senteret vektlegger.
– Samtidig som vi erfarer mindre politisk vilje og interesse for utviklingssp?rsm?l i rike land, er forst?elsen for den gjensidige avhengigheten st?rre enn noen gang. Etter mange ?r og mange mer eller mindre vellykkede satsinger, er vi i dag p? et vis ”back to basics”: Tilbake til fattigdommen. Et av SUMs satsingsomr?der er b?rekraftig forbruk. Vi kan ikke gj?re noe med verdens milj?problemer uten samtidig ? endre v?re forbruksm?nstre, sier senterleder p? niende ?ret, Desmond McNeill.
Han har v?rt lenge nok i bransjen til ? se gjennom mye av retorikken i uttrykk som ”b?rekraftig utvikling”, ”b?rekraftig forbruk” og ”b?rekraftig produksjon”. Statsledere og politikere bruker dem hemningsl?st. Han er heller ikke spesielt overrasket over brutte l?fter og manglende oppf?lging fra blant annet FN-konferansen om milj? og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.
– Egentlig lovet ikke statslederne stort da det kom til sluttdokumentet, kommenterer han.
Tom retorikk
McNeill tror heller ikke at folks verdier og holdninger har endret seg betydelig det siste ti?ret.
– Det ligger en konstant spenning mellom utvikling og milj?, mellom ?konomisk vekst og milj?. Denne spenningen blir helt tydelig p? store internasjonale konferanser. De fattige landene er mest opptatt av utvikling, de rike er mest opptatt av milj?et. Mens de vestlige landene bekymrer seg over befolkningsveksten i S?r, er landene i S?r mer opptatt av v?rt forbruk. Personlig tror jeg at de rike landenes forbruk er langt mer skadelig for kloden enn befolkningsveksten i S?r. De store konferansene ender ofte opp i tom retorikk p? bekostning av innhold, mener han.
Selv leder han et forskningsprosjekt om dette temaet, kalt CANDID( The Creation, Adoption, Negation and Distortion of Ideas in Development ), hvor hovedhensikten er ? se p? bruk og misbruk av ideer i utviklingspolitikk.
Helt gratis skal ikke landene slippe unna med tomme l?fter og manglende oppf?lging. I fjor ble det store forskningsprogrammet ProSus innlemmet i Senter for utvikling og milj?. Hovedoppgaven til ProSus er ? drive forskning p? industrilandenes oppf?lging av de politiske m?lene fra Riokonferansen. Resultatene s? langt viser at industrilandene har gjort sv?rt lite i praksis for ? utvikle mer b?rekraftig produksjon og forbruk. Den nylig utgitte boka Implementing Sustainable Development fastsl?r nettopp det.
澳门皇冠体育,皇冠足球比分 og forvaltning
McNeill har alltid v?rt opptatt av den manglende koblingen han ser mellom forskning og forvaltning. Politikere og byr?krater vil ha enkle, entydige svar. Det kan sjelden forskerne gi.
– Utfordringen er i spennet mellom forskernes dybdeanalyser og den praktiske anvendelsen av v?r kunnskap, sier han.
Energi
Ved SUM er milj?skapende evner et viktig kriterium for opptak av nye forskere. Stedet passer ikke for akademikere som liker ? arbeide alene, og som trives best bak en lukket kontord?r. I dag er s?kningen til SUM fra forskere og hovedfagsstudenter langt st?rre enn senteret har kapasitet til. I tillegg til milj?faktoren er prosjekts?knadens kvalitet og relevans de to andre hovedkriteriene for opptak. Den enkeltes prosjekt m? kunne inng? i et st?rre 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med andre forskere ved senteret, og kravene til relevans er derfor strenge.
- Det skaper energi ? arbeide sammen. Ingen b?r komme hit for ? sitte mest mulig i fred, sier han, og mener SUMs medarbeidere har all grunn til ? v?re stolte av jubilanten.
Mye kritikk
Ved SUM er milj?skapende evner et viktig kriterium for opptak av nye forskere. Stedet passer ikke for akademikere som liker ? arbeide alene og som trives best bak en lukket kontord?r. I dag er s?kningen til SUM fra forskere og hovedfagsstudenter langt st?rre enn senteret har kapasitet til. I tillegg til milj?faktoren er prosjekts?knadens kvalitet og relevans de to andre hovedkriteriene for opptak. Den enkeltes prosjekt m? kunne inng? i et st?rre 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med andre forskere ved senteret, og kravene til relevans er derfor strenge.
– Det skaper energi ? arbeide sammen. Ingen b?r komme hit for ? sitte mest mulig i fred, sier han, og mener SUMs medarbeidere har all grunn til ? v?re stolte av jubilanten.
– SUM fikk mye kritikk de f?rste ?rene. De ansattes kvalifikasjoner og den tverrfaglige satsingen fikk blant annet gjennomg?, forteller McNeill.
Han mener at noe av kritikken var berettiget. Den faglige kvaliteten hos forskerne var ikke alltid god nok. Da han overtok roret etter den f?rste turbulente tiden, satte han som krav at de ansatte enten hadde en doktorgrad eller at de tok den mens de arbeidet ved SUM.
– Senteret hadde mange flinke folk, men noen av dem manglet formell kompetanse til ? arbeide ved en forskningsinstitusjon. Med list og lempe, som det heter, loset vi flere gjennom systemet slik at de oppfylte kravene til doktorgrad. Dette var mennesker med uvurderlig kunnskap innen for eksempel energisp?rsm?l og ressursforvaltning, og det ville v?rt synd for senteret ? miste dem. Det er viktig for SUM ? v?re ?pne for utradisjonelle mennesker, understreker briten McNeill.
Selv hadde han som utdannet sosial?konom sine f?rste erfaringer i felten fra Tanzania, som fredskorpsarbeider fra 1969 til 1971. Det ble en s?kalt ”flying start” for en ung entusiast som ville gj?re noe nyttig i et utviklingsland.
– Den gangen sa vi, og trodde vi, at i l?pet av fem ?r ville det ikke lenger v?re behov for utenlandske eksperter i Tanzania. De kunne klare utviklingen sin selv. Og n?r det tanzanianske finansdepartementet la fram budsjettet, var det deres eget de la fram – med et bistandsbudsjett i tillegg, minnes han.
Han er blitt noen ?r eldre og mange illusjoner fattigere.
– Jeg er fortsatt optimist, men ikke p? bekostning av realisme. Bistanden ser ut til ? spille en beskjeden rolle for et lands utvikling. Det er lett ? v?re kritisk, og det er viktig, men p? sikt er det ikke tifredsstillende. Som forskere m? vi s?ke flere svar enn bare hvorfor alt gikk galt, mener McNeill.