Da Norge under regjeringen Bondevik fikk egen menneskerettighetsminister, ble hun symptomatisk nok plassert i Utenriksdepartementet og ikke i Justisdepartementet. Menneskerettigheter har til n? ikke v?rt et prioritert forskningstema for jussfaget i Oslo. Ogs? ved norske domstoler har kjennskapet til menneskerettighetene tradisjonelt v?rt d?rlig. Mye tyder imidlertid p? at vi st?r ved et vannskille. If?lge regjeringens handlingsplan for menneskerettigheter, ”Menneskeverd i Sentrum”, skal det fremover satses betydelig p? ? bygge opp norsk kompetanse om menneskerettigheter, ogs? om forholdene i Norge
Menneskerettsloven
Stortinget vedtok i mai 1999 den s?kalte menneskerettsloven som inkorporerer Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FN-konvensjonen om ?konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i norsk lovverk. Ved s?kalt motstrid (uoverensstemmelse) skal disse tre ”kjernekonvensjonene” ha forrang fremfor norsk lov.
Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo har fra i ?r f?tt status som en nasjonal institusjon for menneskerettigheter med viktige oppgaver knyttet til forskning, informasjon og r?dgivning. Instituttet ble opprettet i 1987 som et program under NAVF, i dag Norges forskningsr?d. Instituttet ble i fjor lagt inn under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, men beholder sitt tverrfaglige milj?.
Livssynsfrihet i Norge?
Nj?l H?stm?lingen ved Institutt for menneskerettigheter skriver en doktorgradsavhandling om praktiseringen av tros- og livssynsfriheten i Norge i forhold til kravene de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene stiller.
Ser til Strasbourg
En jurist som vil forske p? menneskerettigheter i Norge, m? f?rst se p? norsk lov i forhold til internasjonal rett, i f?rste rekke de tre kjernekonvensjonene. Ogs? andre konvensjoner Norge har ratifisert, kan v?re relevante. Dernest m? forskeren sammenholde norsk og internasjonal rettspraksis. For norske jurister er det s?rlig rettspraksis ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg som er viktig. Domstolen er satt til ? d?mme i klagesaker som ang?r Den europeiske menneskerettskonvensjonen og har skaffet seg en omfattende rettspraksis gjennom n?rmere 50 ?rs virke. Form?let med en slik forskning vil som regel v?re ? p?peke uoverensstemmelser for ? bringe nasjonal rettspraksis i overensstemmelse med internasjonal praksis.
?n viktig problemstilling iavhandlingen vil v?re om Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL-faget) i den norske grunnskolen er i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 9 om religionsfrihet. S?rlig gjelder det fagets snevre adgang til fritak. Denne v?ren skal Human-Etisk Forbunds klagesak mot staten opp for H?yesterett. Saken kan ende i Strasbourg.
– I Norge kaster statskirkeordningen lange skygger, sier H?stm?lingen.
– Statskirken og den evangelisk-lutherske tro har fra gammelt av v?rt en identitetsskapende faktor i landet v?rt. Men i dag er den blitt problematisk fordi Norge er blitt et samfunn med mange religioner, livssyn og ulike skikker, hevder han.
I Norge har religionsfriheten v?rt beskyttet av Grunnlovens § 2 siden 1964. Livssynsfrihet er derimot ikke nevnt. Ellers behandler Grunnloven sv?rt f? av de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene. De er dermed blitt henvist til det svakere vernet som vanlig lovgivning gir.
– I en krisesituasjon trenger man en grunnlov som en plattform for felles forst?else, som en h?ndbok for allmennheten. Det har vi ikke i dag. Grunnloven er skrevet i et vanskelig tilgjengelig spr?k, er til dels motstridende og m? derfor tolkes av eksperter, sier H?stm?lingen.
Han ?nsker seg en full revisjon av Grunnloven for ? inkorporere alle menneskerettighetene og gi den en moderne og forst?elig spr?kdrakt.
?ren g?r foran
Kyrre Eggen er n? i ferd med ? avslutte en doktoravhandling for Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Temaet er ytringsfriheten etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen i forhold til norsk rett. Han har ogs? skrevet om Norges internasjonale forpliktelser p? ytringsfrihetens omr?de i et vedlegg til Ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 1999.
– Jeg har ?nsket ? redegj?re for ytringsfrihetens stilling i Norge, sett i forhold til det vern ytringsfriheten nyter if?lge Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 10, forteller han.
Han har g?tt igjennom rundt 200 rettssaker, likelig fordelt mellom Menneskerettsdomstolen og H?yesterett, og sett p? hvordan de to domstolene har vektlagt ytringsfriheten i forhold til andre hensyn.
– I Norge har de fleste sakene dreid seg om konflikter mellom ytringsfriheten og vernet mot ?rekrenkelser. Deretter kommer saker hvor ytringsfriheten har st?tt overfor beskyttelsen mot rasistiske ytringer, sedelighet - s?rlig i filmer - og av privatlivets fred, sier Eggen.
– H?yesterett har prioritert hensynet til ?ren mer enn ytringsfriheten i forhold til det Menneskerettsdomstolen har gjort, fastsl?r han.
Norge har i de senere ?rene f?tt tre dommer mot seg i Strasbourg i saker hvor H?yesterett hadde avsagt dom som ikke tok tilstrekkelig hensyn til ytringsfriheten. I henhold til konvensjonens artikkel 10 m? en innskrenkning i ytringsfriheten kunne begrunnes med at den er n?dvendig i et demokratisk samfunn.
– Men ogs? H?yesterett er i bevegelse i retning av ? akseptere et sterkere vern om ytringsfriheten, sier Eggen.
I Ytringsfrihetskommisjonens forslag til ny §100 i Grunnloven er i tillegg til ytringsfriheten ogs? informasjons- og meningsfriheten vernet.
I andre p?g?ende prosjekter under Det juridiske fakultet i Oslo behandles s? ulike temaer som urfolks rettigheter, elektronisk overv?king i et menneskerettsperspektiv og om offentlige skattelister er et brudd p? personvernet.
Lars Hoff er statsviter og frilansskribent