Ny behandling viser gode resultater
Tinnitus er opplevelse av lyd som ikke har sin opprinnelse i noen ytre lydkilde, men produseres i hjernens h?rselssystem. For enkelte mennesker kan disse lydene ?delegge b?de livskvalitet og arbeidsevne. Tidligere har det v?rt gjort fors?k p? ? finne behandlingsmetoder, men med d?rlige resultater. Mange pasienter har m?tt et helsevesen som ikke kunne tilby lindring og som ofte stilte seg likegyldig. ”Du f?r l?re deg ? leve med det,” var en hyppig tilbakemelding fra legene.
F?rsteamanuensis Eva-Signe Falkenberg ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, er audiopedagog og har arbeidet innen fagfeltet i over 30 ?r. I denne tiden har hun sett tinnitus som et ?kende problem, men fram til midten av 1990-tallet fantes det ikke noe brukbart behandlingsopplegg for dette i Norge.
Gode resultater
Gjennom audiopedagog ved Briskeby kompetansesenter, Siri Skollerud, fikk Falkenberg vite om en nevrofysiologisk basert behandling som er utviklet i USA og England de siste 10-15 ?rene. Med god hjelp fra erfarne fagfolk i England, blant andre den norske ?re-nese-halslegen Ole Petter Tungland, startet de et tilsvarende behandlingsopplegg h?sten 1997. Parallelt med dette har Falkenberg og hennes kolleger gjennomf?rt et forskningsprosjekt, og n? foreligger resultatene av et materiale som omfatter 173 personer. Unders?kelsene er oppl?ftende:
- 72,6 prosent sier de mestrer lyden bedre enn f?r.
- 48 prosent sier det er blitt lettere ? fungere p? arbeidsplassen.
- 59,4 prosent opplever lydene som mindre plagsomme.
- 48,7 prosent sovner lettere om kvelden.
- 28,3 prosent opplever at tinnitus er blitt svakere.
- Et interessant poeng er at folk mestrer plagene og hverdagen bedre, selv om ikke alle opplever at lyden er blitt svakere, forteller Eva-Signe Falkenberg.
Nytt opplegg
Behandlingsopplegget er tverrfaglig, og teamet har knyttet til seg fagpersoner som fysioterapeut og psykolog. Alle pasientene gikk f?rst gjennom en grundig medisinsk unders?kelse for ? kontrollere om det var andre ?rsaker til plagene og om de eventuelt kunne behandles p? annen m?te.
LYDSTIMULATOR: En slik lydstimulator brukes i behandlingsopplegget.? Foto: St?le Skogstad (?)
Vi hadde stor p?gang av fortvilte mennesker som ikke fikk hjelp. De var gjerne avvist av lege og hadde hoppet p? alle mulige alternative behandlingsformer, men uten positiv effekt, sier Falkenberg.
Et n?kkelord i behandlingsopplegget er l?ring . Pasientene skal trene seg i ? mestre lyden bedre slik at den ikke f?r dominere hverdagen og gj?re livet uutholdelig. Ved hjelp av gjenopptrening skal man l?re seg ? sjalte ut tinnitus fra oppmerksomheten. F?rst m? man f? kontroll over de f?lelsesmessige reaksjonene knyttet til tinnitus. Deretter er m?let at selve hjerneaktiviteten endres og demper tinnitusplagene.
– Alle har tinnitusrelatert aktivitet i nervesystemet, og det er aldri helt stille i hodene v?re. Vanligvis bearbeider vi denne bakgrunnslyden slik at den ikke bringes fram til bevisst h?rsel. Det er den sentrale bearbeidingsprosessen som bestemmer om tinnitus blir en lidelse eller ikke. Med tinnitus oppst?r det en plage som f?rer til at folk gjerne blir redde og fokuserer mer og mer p? lyden. Lyden blir dominerende i den enkeltes hverdag. Dermed er man inne i en ond sirkel som det gjelder ? komme ut av, poengterer Falkenberg.
Lidelsen utl?ses ofte av dramatiske hendelser i den enkeltes liv. Det kan v?re sykdom og d?d i familien, problemer p? jobben, skilsmisse eller for enkelte overgang til pensjonsalderen. I slike situasjoner kan hjernens funksjoner og hele kroppens fysiologiske likevekt forrykkes.
Reprogrammering
– Vi fors?ker ? f? pasientene til ? slutte ? fokusere p? problemet. Den ensidige oppmerksomheten rundt lyden m? bort. M?let er at plagene kan bearbeides slik at selve nettverket i hjernen p? sikt reprogrammeres. Dermed f?r lyden ikke lenger en dominerende plass, og folk kan begynne ? leve normalt igjen, forteller Falkenberg.
I begynnelsen var mange av deltakerne i behandlingsopplegget skeptiske, men etter hvert snudde stemningen. Mange ga uttrykk for glede ved at de endelig ble tatt p? alvor.
Behandlingen ble gjennomf?rt med to grupper p? rundt 90 personer i hver. Det var b?de fellesm?ter med informasjon og gruppesamtaler med ?tte-ti personer.
Opplegget er tredelt: F?rst ufarliggj?res plagene, og man fors?ker ? bryte ut av den onde sirkelen ved ? dreie fokuset bort fra lydene. Avspenning blir brukt for ? gjenvinne kontroll over kroppen og redusere spenning og stress. P? den m?ten kan tinnitus skyves lengre bak i bevisstheten. Som et tredje element brukes lydstimulering , som ikke skal overd?ve tinnitus.
– I en tilvenningsprosess bruker pasienten lydstimulering seks til ?tte timer per dag. Dette fordi hjernen skal venne seg til en fremmed lyd. Etter hvert registrerer ikke pasienten lyden. Man bearbeider seg selv til ikke ? bry seg om fremmed og meningsl?s lyd. Det er utrolig hvordan vi er i stand til ? jobbe med oss selv for ? bedre v?r egen helsesituasjon, forteller Falkenberg.
Behandlingen g?r over ett ?r. Men Falkenbergs unders?kelser viser at effekten av opplegget ogs? strekker seg ut over denne tidsperioden. For godt over halvparten av de som har profittert p? behandlingsopplegget, fortsetter bedringsprosessen ogs? etter avsluttet behandling.
Nytt liv for Anne Marie (75)
FIKK HJELP: Gjennom et nytt behandlingsopplegg fikk Anne Marie N?sje (75) fra Moss hjelp for tinnitusplagene. F?rsteamanuensis Eva-Signe Falkenberg har unders?kt effektene av opplegget, og resultatene er meget gode.? Foto: St?le Skogstad (?)
Plagene kom plutselig og voldsomt. En morgen v?knet Anne Marie N?sje hjemme i Moss med hodet fullt av en ?red?vende lyd. ”Det g?r nok over i morgen,” tenkte hun. Men lyden forsvant ikke.
– Det var som om jeg stod under Niagarafossen. Det f?rste ?ret gikk jeg av og til ut p? badet og skrudde p? alle kranene for ? overd?ve det som foregikk inne i hodet. I begynnelsen var lyden intens hele tiden, natt som dag, og det var vanskelig ? sove, forteller den spreke 75-?ringen.
Da hun skj?nte at det ikke var noe forbig?ende, ble hun fortvilt. Men som mange andre opplevde hun at helsevesenet ikke kunne hjelpe. Hun ble sendt fra lege til lege og til sykehus. Et utall pr?ver ble tatt og analysert. Den siste beskjeden hun fikk, var at ”dette m? du leve med”.
Sterk vilje
Under et opphold p? Land?sen opptreningssenter i Oppland fikk hun for f?rste gang m?te folk i samme situasjon som henne selv. Her fikk hun ogs? h?re om det nye behandlingsopplegget ”Nevrofysiologisk basert mestring”.
– Jeg bare ville v?re med. Da hadde jeg hatt plagene i et halvt ?r og visste at jo f?r jeg kom i gang med en behandling, jo lettere er det ? gj?re noe med det. Her f?lte jeg at det endelig var noen som skj?nte hva det dreide seg om. Jeg bestemte meg for at dette skulle jeg klare, forteller hun.
Hun var innstilt p? at det i f?rste rekke var et sp?rsm?l om ? mestre situasjonen psykisk, selv om lyden ville fortsette ? v?re der en stund.
Det neste ?ret jobbet Anne Marie N?sje hardt med seg selv og fulgte behandlingen. Hun utviklet mange strategier for ? mestre dagliglivet. En avspenningskassett brukte hun hyppig, og hun la opp til faste rutiner. Hver dag brukte hun lydstimulator.
– Jeg tror det er mange slike sm? drypp som f?rer fram til resultatet. Det er viktig ? f? situasjonen ned p? et h?ndterbart niv?, sier hun.
Anne Marie N?sje legger ogs? vekt p? at man ikke blir sluppet for tidlig i prosessen, men f?r hjelp underveis.
– Man m? ikke bli latt alene med problemet, understreker hun.
Lyden forsvant
I p?sken i fjor var lyden for f?rste gang borte.
– Jeg var p? fjellet og plutselig h?rte jeg stillheten. Lyden var borte. For f?rste gang p? to-tre ?r f?lte jeg meg normal , forteller hun.
Lyden kommer tilbake og plager henne fortsatt i perioder. Det er hennes ”svarte dager”, men da tyr hun gjerne til lydstimulatoren som gir henne trygghet. Anne Marie N?sje f?ler imidlertid at hun stadig blir bedre. De gode dagene kommer oftere og oftere, og hun har lagt seg til en livsf?rsel som gj?r det enklere ? takle de vanskelige dagene. Noen ganger kan det v?re radioen eller CD-spilleren som hjelper
– Hvis jeg ikke hadde fulgt dette opp s? n?ye, tror jeg at det hadde glippet for meg. Jeg liker ? lese, men da jeg fikk tinnitus, klarte jeg ikke ? konsentrere meg. N? leser jeg fullt ut, forteller hun.