Det skulle bare mangle at ikke sn?landet Norge gjorde det aller f?rste seri?se forskningsarbeidet p? snowboardkulturen. Denne mytiske verdenen av ungdommer som hver eneste vinter, ?r etter ?r, rotter seg sammen p? campingplasser, kler p? seg sv?re kl?r og elsker snowboardet sitt og fjellet mer enn noe annet. For det heter snowboard . ”Sn?brett” oppfattes som en forn?rmelse i milj?et, det gir assosiasjoner til andres navn p? deres verden, og vi viser herved respekt. Olav Christensen ved Institutt for kulturstudier, avdeling folkloristikk, har i studiet ”Absolutt snowboard”. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 i sidelengs subkulturer empirisk forsket p? en slik ungdomsgjeng; Totten Happy Campers i Hemsedal, ved ? leve sammen med dem tre vintrer p? rad. I avhandlingen har Christensen koblet to perspektiver: P? den ene siden en slags ”lived experience”, en erfaring i kontekst, et feltarbeid. P? den andre siden tar studiet ogs? for seg medienes rolle b?de for milj?et og den enkelte i milj?et. Den tette og n?re forskningen m?ter det store abstrakte, om man vil.
– Det jeg skriver om, er identitet. Hvordan man skaper seg selv. Snowboarderne i Hemsedal fant seg selv og sin identitet gjennom ? v?re en motkultur, en opposisjon til norsk knickerskultur. Snowboard har lite med skig?ing ? gj?re og er mye n?rmere surferne og deres kultur, sier Olav Christensen.
Klam velferdsstat
DR. ORD: Olav Christensen fikk tilnavnet "Dr. Ord" og etter hvert bare "Ord" da han fulgte snowboard-milj?et under feltarbeidet.? Foto: Hanne Buxrud (?)
Oppgaven hans forteller om snowboard som livsstil, om en generasjon som synes velferdsstaten er kjedelig og klam, og som vil skape noe eget. Heller enn et voksenliv valgte disse barnslighet og lek, innenfor et eget kulturelt univers. For de som kaller seg snowboardere, er dette den b?rende og viktigste identiteten i livet deres.
– Jeg hadde i utgangspunktet tenkt ? gj?re kvalitative intervjuer, men skj?nte at n?r noe nytt etableres i verden, som for eksempel snowboard-kultur, var det n?dvendig med deltakende observasjon, forklarer Christensen.
Han innr?mmer at han var ganske ydmyk da han n?rmet seg milj?et. Her var det han som var amat?r.
Hans f?rste inntrykk av snowboardgjengen Totten Happy Campers var at det var et sm?s?rt og spesielt milj?, noe han i ettertid s? som en reaksjon p? at ungdommene er blitt m?tt med mye negative holdninger utenfra. Christensen fikk tilnavnet ”Doktor Ord”. Etter hvert ble det bare ”Ord”.
NEW MORGEDAL: Her er sondre Norheims sanne arvtakere: Snowboardere i vill fart gjennom norsk vinterlandskap.? Foto: Einar Johansen (?)
Da Christensen begynte sin studie av ungdommene i Hemsedal, hadde han ingen anelse om den sentrale rollen mediene spilte i identitetsdannelsen deres. Men han skj?nte fort at dette studiet ikke kunne gj?res uten ? inkludere mediene, som reklame, magasiner, nettsteder og videofilmer, for ? forst? det kollektive selvbildet i milj?et. Dessuten hadde ikke snowboardmilj?et hatt en slik global karakter uten moderne teknologi. Likevel, snowboardere har ingen kollektiv ideologi , det er handlingene som st?r sentralt. Og det er disse handlingene som reflekteres gjennom mediene, b?de internt og eksternt. Gjennom ? forst? bruken av mediene, kan man forst? hva som skaper magien rundt snowboard. B?de video og bilder oppfattes som avspeilinger av ting som har skjedd. P? denne m?ten blir forholdet til billedmedier naturalistisk.
Innvielse via video
– P? samme m?te som nykommere i samfunnet innvies gjennom fortellinger og muntlig kultur, fungerer video som innf?ringsritual i snowboardmilj?et, forklarer Christensen.
? se p? snowboardvideo var en like normal del av hverdagen p? Totten som br?d og melk.
– Det er viktig ? understreke at bruken av bilder og film i milj?et ikke er symbolsk. ? betrakte snowboardbilder er suggererende, der sterke kroppslige opplevelser gjenoppleves. Bildene forutsetter et ”spr?k” for forst?else og meningsdybde, og dette spr?ket hadde ungdommene p? Totten l?rt.
Ungdommene lekte med bildene, og ofte kunne de stoppe videoen og leke seg foran skjermen ved ? imiterte bevegelsene p? filmen. I den grad dette er mulig inne i en liten campingvogn.
– Jeg ble overrasket over at bilder og film betydde s? mye. Men innenfor kultur og medier skjer forandringer veldig fort, sier Christensen.
Han mener at intet samfunnsfenomen kan studeres uten at mediene utgj?r en av ”veggene” i forskningen.
CHILLER'N: Et knippe snowboardere fra flere land slapper av utenfor campingvogna etter en dag i bakken.? Foto: Einar Johansen (?)
Christensen viser en tydelig entusiasme over snowboard og menneskene han m?tte. Mange har han fremdeles kontakt med. Det er likevel et par ting som bekymrer ham.
– Det er p? en m?te d?rlig nytt at unge i slike milj?er deltar lite i demokratiseringsprosesser i resten av samfunnet. De f?ler ikke at det ang?r dem. Dette er et smalt milj? i en fragmentert verden, p? tvers av befolkningen, og det er en smal kunnskap de besitter. Milj?et bygger sin egen kompetanse. En annen ting er at mange av dem sliter med ?delagte kropper, d?rlige kn?r og slikt.
– Har milj?et hatt betydning og innflytelse i andre deler av samfunnet?
– Ja, med snowboard kom lek i mye st?rre grad inn i all idrett. I stedet for tradisjonell opposisjon til idrett, lanserte de alternative verdier. Resten av samfunnet kan l?re ? t?ye egne grenser i st?rre grad. Dessuten er antiholdningen til konkurranse positivt.
– Hva l?rte du selv?
– Jeg l?rte ? st? snowboard! I tillegg l?rte jeg ? integrere mer lek i akademisk praksis og fikk nye impulser til ? leke med ord.
– Er det noe spesielt med det norske snowboardmilj?et?
– Nei, dette er et globalt milj?. Som en av dem sa en gang; ”naboen er en UFO” og mente med det at naboen har han ingenting felles med. Men m?ter han en snowboarder p? New Zealand, er de kompiser med én gang. P? den annen side er det ikke noe annet sted enn i Norge, skisportens hjemland med treskifantaster og knickers, at snowboard kan oppfattes som veldig oppr?rsk. Men sn?hippier i alle land har relativt d?rlig rykte.
Guttemilj?
Hovedsakelig var Totten Happy Campers et guttemilj?. Christensen mener at det dreier seg om en gutteverden som kanskje er blitt viktigere i takt med at feminine krefter vokser.
UTEN FRYKT?: Egne tidsskrifter spiller en viktig rolle i snowboardkulturen. Et av intervjuobjektene til Cristensen kom med f?lgende kommentar da han s? dette coveret: "Drittredd unger, ekteskap og gjeld."
– Jeg ble n?dt til ? ha et kj?nnsperspektiv med meg hele veien. Det ble kjapt tydelig at dette er et maskulint milj?. Det er sikkert utrolig upopul?rt ? si at gutter etablerer en verden som skaper fysiske barrierer for jenter. Men hvorfor skal man hindre dem i det? Det er kanskje blitt stadig viktigere i takt med at det maskuline generelt er p? retur.
– Men hva med jentene i milj?et?
– De f? som er der, er sterke jenter, det m? man v?re for ? g? ut i en verden der man m? t?rre ? matche gutta p? deres premisser uten ? bli vinnere. Det handler om ? dra p? og t?ye grenser. De jeg snakket med, f?lte at de ble respektert, og at de aldri hadde blitt behandlet bedre enn i dette milj?et.
– Hvor mye betyr det at snowboard er blitt trendy?
– N?r mediene kaller snowboard for en trend eller mote, oppfattes det som trakassering av milj?et. De hater det! En svart hettegenser er like pop i 2002 som den var i 1990. De gode snowboarderne g?r aldri i store kl?r. De er funksjonelt orientert. Det m? de v?re for ? skape kroppslige uttrykk, og milj?et har gjort mange innovative grep n?r det gjelder sportskl?r.
Underveis mot doktorgraden ble Olav Christensen overbevist om at fortellingen om snowboardmilj?et ville interessere andre enn forskerkolleger, og utga boka ”Absolutt Snowboard. Kampen mot kjedsomheten”.