– Det er lenge blitt satset p? rene nettilbud, hvor individualitet og fleksibilitet har v?rt betraktet som store fortrinn. En har imidlertid ikke tatt tilstrekkelig innover seg at mennesket er et sosialt dyr. N? er pendelen i ferd med ? svinge tilbake.
Det hevder Tove Kristiansen. Hun er sosiolog og har i en ?rrekke jobbet i Telenor FoU - Norges st?rste forskningsmilj? innen IKT. Milj?et driver forskning p? fjernundervisning og nettbasert l?ring. Nylig fikk hun i oppdrag av InterMedia ved Universitetet i Oslo ? lede et prosjekt som skal utvikle et behovstilpasset tilbud der det legges vekt p? interaksjon og kombinert l?ring.
Prosjektet er finansiert av BedriftsUniversitetet, et aksjeselskap eid av BI, NTNU, SINTEF og UiO. BedriftsUniversitetet tilbyr behovstilpasset etter- og videreutdanning p? h?yere niv? til bedrifter og forvaltning.
D?rlig pedagogikk
– Nettbasert l?ring er ofte individuelt rettet. Vi m? konstatere at frafallsprosenten er stor. Det viser seg at det for mange f?les tungt ? sitte alene foran pc-en. De nettbaserte undervisningstilbudene er ofte d?rlige pedagogisk: De er preget av mye tekst og oppleves som kjedelige. Det er fortsatt mye ”bok p? nett”, og vi er kommet kort i ? utnytte mulighetene i de nye mediene, sier Kristiansen.
Hun understreker hvor viktig opplevelsen av ? h?re til i et fellesskap er for l?ringen, og mener at det s? langt ikke er mange som har greid ? skape gode nettbaserte tilbud som ivaretar de sosiale aspektene ved l?ring.
– Den menneskelige dimensjonen tror jeg er underkjent. Den samme pedagogikken gjelder for l?ring p? nett som for ansikt-til-ansikt-l?ring: trygghet, tilh?righet og relasjon til en fagperson. Dette m? vi klare ? skape ogs? i de nettbaserte tilbudene.
NYE M?TEPLASSER: Ny teknologi skaper nye kommunikasjonsformer, men mennesket er fortsatt et vesen med sosiale behov som ikke tilfredsstilles gjennom skjermen. Foto: St?le Skogstad (?)
Hun legger vekt p? l?rerens betydning i de nettbaserte studietilbudene:
– En god l?rer er og blir en god l?rer, enten det gjelder undervisning ansikt-til-ansikt eller over nettet. For nettstudenten er det viktig at l?reren er engasjert. L?reren p? sin side b?r v?re tydelig p? hva studentene kan forvente; for eksempel hvor raskt en henvendelse kan besvares og hvor mye aktivitet som forventes av studentene. Mange l?rere opplever rollen som "nettl?rer" som krevende. Det er nesten som ? v?re foreldre: en m? v?re tilgjengelig og litt p? vakt hele tiden.
– Vil campus forsvinne?
– Mange liker ? filosofere over det. Men, nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi f?r en mer variert studentmasse: fjernstudenter som ikke er p? campus og mer nettbaserte studier for campusstudentene. Selv om teknologien gj?r sitt inntog p? campus, blir ikke forelesningene overfl?dige - selv om de er aldri s? enveis. Det sosiale aspektet og tilh?righeten i et fagmilj? er s?rlig viktig n?r en er ung, ikke minst f?r en etablerer seg med familie.
Pendelen svinger tilbake
Kristiansen mener vi er kommet kort i ? differensiere nettbasert l?ring i forhold til fag og m?lgruppe. Fagenes ulike karakter og innhold krever at det utvikles forskjellige l?sninger. Disse m? tilpasses m?lgruppens behov og situasjon.
– De siste par ?rene er en blitt mer opptatt av s?kalt kombinert l?ring, der studentene b?de m?tes til fysiske samlinger og studerer over nett.
Kristiansen framholder at det er viktig ? sp?rre hvilken type l?ring som egner seg for PC-baserte l?sninger. Temaer som krever refleksjon og erfaringsutveksling, fordrer ofte at en m?tes i tillegg til at en kommuniserer over nett.
– Med stadig ny og bedre teknologi er det lett ? tenke at l?ringen blir tilsvarende god og effektiv. Men selv om teknologien endrer seg, er mennesket det samme: vi er og blir sosiale dyr.
IKT – ikke et m?l i seg selv
Seksjonssjef ved Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning (UNIVETT) ved Universitetet i Oslo, cand.paed. Berit Johnsen er, som Kristiansen, n?ktern i forhold til teknologiens betydning i l?ringsprosessen alene.
KOMMUNIKASJON: - K-en i IKT er sv?rt viktig: kommunikasjon, sier Berit Johnsen. Foto: St?le Skogstad (?)
– IKT er ikke et m?l i seg selv, men et pedagogisk virkemiddel for ? bedre kvaliteten p? studiene, blant annet ved tettere oppf?lging av studentene. K-en i IKT er dermed sv?rt viktig: kommunikasjon . Det er muligheten for kommunikasjon og samhandling mellom studenter og l?rere og studentene seg imellom, som gj?r bruken av IKT spesielt interessant i undervisningssammenheng. IKT gir i tillegg mulighet for ? integrere ulike formidlingsIKT er ikke et m?l i seg selv, men et pedagogisk virkemiddel for ? bedre kvaliteten p? studiene, blant annet ved tettere oppf?lging
Johnsen har i mange ?r jobbet med fjernundervisning i Norge og i Canada og har v?rt ansatt i N?ringslivets kompetansenett. Hun har arbeidet med etter- og videreutdanning og fjernundervisning ved UiO i ti ?r og har kunnet registrere stor utvikling og endring i bruken av ulike former for teknologi innen omr?det fjernundervisning/fleksibel undervisning.
– P? begynnelsen av 1990-tallet var fjernundervisningsaktiviteten ved UiO preget av at enkelte entusiaster i fagmilj?ene ?nsket ? pr?ve ut nye metoder og undervisningsformer. Flere av tilbudene i denne perioden var store og kostnadskrevende. Det ble som regel produsert egne videogrammer, fjernsynsprogrammer, lydkassetter og trykt materiell i tilknytning til prosjektene, p?peker Johnsen.
Utover p? 1990-tallet ble flere milj?er engasjert i fjernundervisningsvirksomhet, og i 1995 var de fleste fakultetene aktive p? feltet. Fra store, kostnadskrevende flermedieprosjekter, var trenden n? at prosjektene ble mindre i omfang og st?rrelse, og man fokuserte hovedsakelig p? bruk av ett distribusjonsmedium, nemlig Internett.
– P? ti ?r har bruken av teknologi og nye undervisningsformer med andre ord g?tt fra ? v?re et anliggende for ildsjelene og entusiastene ved UiO til ? bli en mer integrert del av virksomheten i en rekke fagmilj?er.
UiO har n? en godt utbygd teknologisk infrastruktur, inkludert et l?ringsadministrasjonssystem for utvikling og drift av IKT-st?ttet undervisning.
– En viktig utfordring framover blir ? videreutvikle kompetansen i fagmilj?ene om hvordan denne teknologien kan anvendes p? en god pedagogisk m?te til st?tte for studentenes l?ringsprosess. En slik pedagogisk kvalitet og struktur er viktig uansett om de fleksible studiene er rettet mot etter- og videreutdanningsstudenter som befinner seg utenfor campus eller studenter som ?nsker IKT som l?ringsressurs i studier p? campus.
Fleksibel l?ring
Hun framholder at Kompetansereformen og Kvalitetsreformen stiller UiO overfor store utfordringer.
– Bedre kvalitet, tilgjengelighet og fleksibilitet i studiene blir viktige stikkord framover. For ? ?ke tilgjengeligheten til de ulike studietilbudene, blir det sv?rt viktig at undervisningen organiseres og tilrettelegges p? en fleksibel m?te. Modulbaserte studieprogrammer gir etter- og videreutdanningsstudenter bedre muligheter for ? sette sammen moduler fra forskjellige fag- og emneomr?der ut fra egne oppl?ringsbehov. Anvendelsen av ulike former for IKT vil bli et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Studiene m? med andre ord tilrettelegges slik at det g?r an ? kombinere studier og arbeid.
Johnsen peker p? at det i mange land satses sterkt p? ? legge til rette for fleksibel l?ring innenfor h?yere utdanning.
– I konkurransen om studenter og ?konomiske midler blir universitetets evne til ? omstille seg, og til ? utvikle og organisere studiene p? en mer fleksibel m?te, helt avgj?rende for ? lykkes.
Fleksibel l?ring er et erkl?rt satsingsomr?de ved UiO.
– N?r det n? utarbeides en overordnet strategi for fleksibel l?ring ved UiO, er det n?dvendig ? vurdere b?de faglige, ?konomiske, teknologiske, administrative, organisatoriske og ikke minst pedagogiske sider ved denne virksomheten. Vi st?r overfor utfordringer i forhold til alle disse seks omr?dene, understreker Johnsen.
Ikke lettere
– Nettbasert l?ring kan v?re fleksibel og underst?tte gode 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sformer, men det er ikke lettere verken for l?rer eller student.
Det fastsl?r Marianne Skogerb?, pedagogisk r?dgiver ved Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).
Hun viser til at fors?kene med nettbasert l?ring har v?rt mange og resultatene varierende.
AKTIV PROSESS: - Ved ? ta i bruk IKT f?r studentene et mer aktivt forhold til egen l?ring, sier Marianne Skogerb?. Foto: St?le Skogstad (?)
– Et nettbasert studieopplegg i seg selv er ikke noen garanti for at l?ringen blir kvalitativt bedre. Innf?ringen av teknologist?ttede l?ringsformer betyr heller ikke at innsatsen til studenter og l?rere blir mindre eller at eksamensresultatene automatisk blir bedre.
– ? l?re p? nettet kan ha en rekke fordeler. Om nettbasert l?ring gir ?kt l?ringsutbytte for studenten, avhenger av hvordan undervisningen er tilrettelagt.
Skogerb? viser til at l?ring er en aktiv prosess.
– Ved ? ta i bruk IKT i l?ringsprosessen f?r studenten et mer aktivt forhold til egen l?ring. Studenten f?r et skriftlig-muntlig forhold til stoffet som er bevisstgj?rende og underst?tter refleksjon rundt fagstoffet. I dag er l?ring ved universitetet ofte en ensom prosess. Deltakelse er opp til den enkelte. Denne formen for frihet er lite hensiktsmessig i nettbasert l?ring. Nettbasert undervisning b?r v?re forpliktende og tilrettelagt slik at det oppleves som ? la sine medstudenter i stikken dersom man ikke f?lger opp og gj?r det som kreves. Det m? v?re en merverdi i dette som studentene ikke f?r fra annen undervisning. Dersom disse kriteriene ikke oppfylles, dropper studentene lett ut av opplegget etter kort tid. I gode nettbaserte kurs produserer studentene l?ringsinnhold til nytte for seg selv, sine medstudenter og l?rere.
L?ring i nettbaserte milj?er kan tilrettelegges som l?ring i et fellesskap.
– En utfordring i nettbasert kommunikasjon er frav?ret av ikke-verbal kommunikasjon, som bidrar til dynamikken i ansikt-til-ansikt-m?ter. Derfor er l?rerens rolle uvurderlig. L?reren er eksperten, og alt hun sier blir enda mer betydningsfullt i nettbasert undervisning. Hun m? v?re oppmuntrende og anerkjennende i forhold til studentene. Det er helt vesentlig for et vellykket resultat ? skape tydelige og trygge rammer for l?ringsaktivitetene, understreker Skogerb?.
L?rernes utfordringer
– Nettbasert undervisning er krevende, men morsomt og utfordrende n?r man f?r det til. Derfor er det viktig at det avsettes tid og ressurser for at fagmilj?ene skal kunne tilegne seg de n?dvendige kunnskapene som ny teknologi og nye l?ringsformer krever. L?rerne b?r ikke slippes ut p? en ny arena uten at de f?r tilbud om st?tte og oppl?ring, mener Skogerb?.
ALENE MED MASKINEN: Mange opplever det tungt ? sitte alene foran pc-en, forteller Tove Kristiansen. Foto: St?le Skogstad (?)
Hun har erfaringer med at en god del av underviserne kvier seg for ? ta den nye teknologien i bruk, eller kort og godt ikke ?nsker ? gj?re det.
– Vitenskapelig ansatte kan v?re suverene p? sitt fagfelt, men skeptiske til den digitale utviklingen ved universitetet. De kan si: Jeg synes seminarundervisningen min fungerer s? godt, m? jeg slutte med den n?? Da svarer jeg nei, ikke gj?r det. Studentene kommer til universitetet for ? tilegne seg kunnskap, og det er opp til universitetets ansatte ? s?rge for at de f?r det p? mest mulig hensiktmessige m?ter. Dessuten kan gode seminarer styrkes ved ? supplere dem med teknologiske l?sninger for gruppearbeid, prosjektoppgaver og skriveprosesser.
– Jeg forst?r l?rernes bekymring og er opptatt av at vi som arbeider med tilrettelegging av teknologi for l?ringsprosessene, s?rger for ? legge forholdene til rette for at dette skal gi best mulig utbytte b?de for l?rerne og studentene. Det er krevende ? omstille seg til nye undervisningsformer, og det fordrer noe nytt av l?rerne. Jeg tror det er viktig at l?rerne g?r inn i det virtuelle klasserommet med en klar m?lsetting om hva de ?nsker ? oppn? ved ? gj?re nettopp det. Mitt r?d til l?rerne er ikke ? starte for ambisi?st, men likevel utfordre seg selv til ? ta i bruk noen metoder som de ikke helt og holdent f?ler at de mestrer.