– Dette er et n?dvendig system som stort sett fungerer, sier Sejersted. Stortinget har mange funksjoner. Blant annet skal v?re folkevalgte v?re ansvarlige for statsbudsjettet, for lovgivning og for debatt. I tillegg har Stortinget b?de rett og plikt til ? utf?re kontroll over Regjeringen, det vil si gransking, vurdering og ansvarliggj?ring av regjering og forvaltning. Alle parlamenter i verden utf?rer denne funksjonen, og i Norge har Stortinget gjort dette siden 1814. Men hvordan gransker Stortinget Regjeringen og forvaltningen, og fungerer kontrollen som den skal? Er de nye kontrollprosessene i samsvar med de gamle reglene som fortsatt f?lger av Grunnloven? If?lge Sejersted kan vi puste lettet ut: Systemet v?rt fungerer som det skal. Demokratiet er alts? ikke i umiddelbar fare.
Kontrollb?lge
– P? 1990-tallet gikk det en kontrollb?lge over Stortinget. Det vil si at det var mer intens kontroll enn tidligere, noe som blant annet skyldtes at vi hadde mindretallsregjeringer i den perioden. Flere statsr?der ble kj?rt hardt, og Thorbj?rn Jagland uttalte at Regjeringen hele tiden ble ”skrudd ned”, noe som var helt sant.
– Betyr dette at det er behov for en oppdatering av gamle regler for kontroll?
– Nei, nettopp fordi en reform av Stortingets kontrollfunksjon allerede har funnet sted, og det er blant annet dette jeg gj?r oppmerksom p? i avhandlingen min. I l?pet av 1990-tallet skjedde en serie endringer i kontrollfunksjonene, men ikke ett stort enhetlig vedtak. Man innf?rte blant annet en ny kontroll- og konstitusjonskomité, nye rutiner for Riksrevisjonen, kontrollen med de hemmelige tjenestene ble lagt til parlamentet ved det nye EOS-utvalget, ?pne h?ringer ble innstiftet og bruken av granskingskommisjoner etablert av parlamentet ble trappet opp, med for eksempel Lund-kommisjonen samt kommisjonene for gransking av bankkrisen og av Gardermosaken.
Nye rammer
Sejersted peker p? at dette til sammen utgj?r en omfattende reform av hele kontrollvirksomheten og at rammene for Stortingets kontroll er helt andre i dag enn for ti ?r siden. Samtidig var ikke dette en gjennomtenkt reform, ingen samlet plan eller perspektiv. Derfor ville Sejersted evaluere systemet.
– Jeg fant blant annet at Riksrevisjonen er blitt politisk langt viktigere enn tidligere, da den bare skulle holde orden p? regnskapet og avgi én stor ?rsrapport. N? benyttes ogs? enkeltrapporter i s?rlig alvorlige saker, som dermed f?r individuell behandling p? Stortinget, ofte med kritikk av statsr?den.
– Hvorfor har vi f?tt stadig mer kontroll?
– Det er blant annet en effekt av mindretallsparlamentarisme vi stort sett har hatt siden 1971. S?rlig de siste 10-15 ?rene har det ikke v?rt noen selvf?lge at Regjeringen har hatt st?tte av stortingsflertallet. Opposisjonen har ikke klart ? samle seg om noe regjeringsalternativ, men de har funnet sammen i ?nsket om ? granske og ansvarliggj?re Regjeringen.
– Er dette s?regent for Norge?
– Nei, vi ser de samme tendensene b?de i Folketinget i Danmark og i Sveriges Riksdag.
N?r Stortinget bestemmer seg for kontrollene, er mediene en viktig medspiller. Slik har det if?lge Sejersted alltid v?rt, selv om samspillet n? er tettere enn f?r.
– Pressen er b?de en premissleverand?r for Stortingets kontroll og en n?dvendig formidler av resultatene. Hvis ingen skriver om Stortingets kritikk av en statsr?d, kan han le hele veien tilbake til regjeringsbygget. Men havner vedkommende p? forsiden av Aftenposten dag ut og dag inn, slik for eksempel Kjell Opseth gjorde, er man politisk merket for alltid.
Fredrik Sejersted er positiv til m?ten Stortinget utf?rer sin kontroll p?. Han mener Stortinget er godt egnet til ? utf?re kontroll, og at en av de folkevalgtes viktigste oppgaver nettopp er ? passe p? Regjeringen. ? utf?re kontroll er heller ikke altfor vanskelig, mener han. Kontrollfunksjonen kan imidlertid misbrukes. Sejersted peker p? regjeringsskiftet i 1884, der flertallet p? Stortinget brukte funksjonen som et politisk verkt?y mer enn som reell kontroll.
Sejersted fant i grunnen det han ventet ? finne da han leste seg gjennom tusenvis av sider i Stortingstidende for ? sjekke nesten 200 ?r med parlamentarisk kontroll. Han unders?kte blant annet om de nye systemene stemmer overens med Grunnloven, herunder spenningene mellom de gamle reglene og de nye prosedyrene. Dette utgj?r p? mange m?ter kjernen i Sejersteds oppgave.
– Hva slags metode brukte du i avhandlingen?
– Kjernen i juridisk forskning er rettsdogmatikken – som er teksttolkning og systembygging. Man starter med ordlyden, for eksempel i en grunnlovsparagraf, og s?ker s? ? finne meningen med den og sette den i system. Dette er det mye av i avhandlingen. Men jeg har ogs? fors?kt ? se hvordan kontrollreglene fungerer politisk, og avhandlingen grenser mot statsvitenskap og historie. Et viktig poeng med prosjektet var ? gj?re de politiske akt?rene p? Stortinget oppmerksomme p? hva som var skjedd og hva de egentlig drev med.
Fredrik Sejersteds avhandling har f?tt oppmerksomhet, for de folkevalgte ville vite mer om hva han hadde funnet ut. Derfor satte Stortinget ned et utvalg som skulle se p? endringene i kontrollfunksjonen og komme med innspill til eventuelle framtidige endringer. Sejersted satt selv i utvalget, som i fjor h?st leverte sin rapport.
– Avhandlingen traff et udekket behov, akt?rene selv f?lte at det var n?dvendig ? stille disse sp?rsm?lene og at de er viktige. P? den m?ten fikk prosjektet direkte praktisk betydning, sier Sejersted.
– Har du tro p? at kontrollsystemet vil fungere i framtiden?
– Ja, men den virkelige utfordringen kommer neste gang vi har en flertallsregjering, for det er slike regjeringer som virkelig trenger kontroll. I forbindelse med dette foresl?r vi i utvalget blant annet at et kvalifisert mindretall p? 1/3 av representantene skal kunne kreve kontroll. Dersom det vedtas, vil det faktisk v?re en konstitusjonell nyvinning.
Fredrik Sejersted jobber i dag hos Regjeringsadvokaten.