Konkurranse er ut. Samarbeid er inn. I alle fall p? CEES, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis. Senteret satser p? tverrfaglighet og har allerede sett resultater i form av en publikasjon i Nature og andre prestisjetunge tidsskrifter.
– Vitebegj?r er drivkraften bak senteret. Vi satser p? grunnforskning med kvalitet. Dette er et tverrfaglig prosjekt hvor ambisjonen er ? v?re bra p? alle plan, det v?re seg ?kologi, evolusjon, genetikk eller statistikk, sl?r populasjons?kolog og professor Nils Christian Stenseth fast.
Genetiker og professor Kjetill S. Jakobsen samtykker. Senteret er kommet i stand som et 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 p? biologisk hold mellom Stenseth, Jakobsen og fire andre professorer innen biologi: Limnolog Dag O. Hessen, ferskvanns?kolog Asbj?rn V?llestad, evolusjonsbiolog Glenn-Peter S?tre og genetiker Erika Hagelberg – med deres forskningsgrupper. I tillegg er statistikerne Ole Christian Lingj?rde, Tore Schweder og Geir Storvik med.
– Sammensetningen bidrar til ? gj?re oss unike b?de nasjonalt og internasjonalt: Et senter med tre likeverdige komponenter – ?kologi, evolusjon og genetikk, samt statistisk modellering, mener b?de Stenseth og Jakobsen.
Ikke assistenter
Men ? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e tverrfaglig innen forskning er ikke like lett, innr?mmer b?de Stenseth og Jakobsen. Stenseth forteller at det ikke lenge siden jeg forlot Senter for utvikling og milj?, SUM, ”p? den tiden til min egen og alle andres glede”, som han uttrykker det.
– SUM er p? alle m?ter en tverrfaglig enhet, og n? finner jeg meg selv i et tilsvarende prosjekt igjen. Det krever hardt arbeid. Det viktigste er nok at jeg ikke ser p? Kjetill som assistenten min, eller omvendt. Vi m? l?re hverandres m?ter ? tenke og snakke p?, forklarer han.
– Ja, tverrfaglighet er vanskelig, understreker Jakobsen.
– Ta PC-en som en analogi. Jeg bruker en PC, da blir den assistenten min og jeg brukeren. S?nn kan ikke jeg se p? Nils Christian; han skal ikke v?re min pc. Derimot handler det om ? snakke sammen slik at det skjer en syntese hvor noe nytt oppst?r; en form for kunnskap som ikke kunne genereres av en av oss alene. Da er det viktig ? kunne matche andres tankegang. En annen viktig sak er ? ha de samme kravene til kvalitet, sier han.
– Det at vi har et felles syn p? hvilke tidsskrifter som vi b?r strebe etter ? f? v?re resultater publisert i, gj?r 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et lettere, legger Stenseth til.
– Dessuten er vi enige om hvordan man skal jobbe innen et tverrfaglig prosjekt. N?r det gjelder den kanadiske gaupa, er vi begge opptatt av ? forst? hvordan den er blitt til evolusjonsmessig og hvordan den er i dag populasjonsmessig, sier Jakobsen.
STUDERER GAUPE: 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 p? kanadisk gaupe st?r sentralt i gruppen som Nils Chr. Stenseth (t.v.) og Kjetill S. Jakobsen arbeider i. Her er de to fotografert sammen med en utstoppet europeisk gaupe. Gruppen har f?tt status som nordisk senter for fremragende forskning. Foto: Eva C. Simensen (?)
Kanadisk gaupe
CEES’ sin forskning p? nettopp den kanadiske gaupa, er et godt eksempel p? de nye metodene og de samlende konseptene senteret ?nsker ? jobbe med. Det anerkjente forskningstidsskriftet Nature publiserte i september en artikkel fra gruppen om gaupa. Her presenterte post.doc. Eli K. Rueness, Stenseth og Jakobsen analyser av DNA fra ulike populasjoner av det store kattedyret. Dataene gir et bilde av evolusjon?re og n?v?rende populasjonsbiologiske prosesser i bestandene spredt fra Alaska i vest til New Brunswick i ?st.
– Oppf?lgeren til denne artikkelen er et eksempel p? at vi allerede er kommet fram til samlende konsepter, sier Jakobsen.
– Ja, her pr?ver vi ? forklare det m?nsteret vi presenterte i den forrige artikkelen. Det gj?r vi ut fra gaupas migrasjonsm?nster, dynamikken i populasjonene samt klimaet p? det stedet gaupa holder til. Jeg er godt forn?yd med teoribiten i den. Bak disse studiene ligger et reelt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 mellom genetikere og ?kologer, supplerer Stenseth. Han mener at hans egen og Jakobsens stahet og ?penhet er viktig for ? f? til tverrfaglig forskning av h?y kvalitet. – Vi holder begge to p? v?rt, inntil vi hver p? v?r side forst?r at vi begge m? se litt annerledes p? problemet vi jobber med. Dermed har vi f?tt en ny plattform genetisk og ?kologisk, sier Stenseth.
Satsing
CEES var opprinnelig tenkt som et Senter for fremragende forskning fra Stenseth og Jakobsen sin side. De n?dde imidlertid ikke helt opp hos Norges forskningsr?d da s?knaden om ? bli et slikt senter ble behandlet.
– Vi kom til finalen, men tapte i siste runde. Universitetet i Oslo bestemte seg s? for ? kj?re fram de forslagene fra finalen som ikke n?dde helt opp. N? er vi blant Universitetet i Oslos prioriterte grupper, forklarer Stenseth.
Satsingen fra universitetets side er p? vel tre millioner kroner hvert ?r over en fem?rsperiode.
– Dette er bra. Her er det ingen forpliktelser, ut over det at vi m? levere god forskning. Vi er sv?rt takknemlige overfor Universitetet i Oslo, sier Stenseth forn?yd.
I tillegg har hver av seniorforskerne involvert i CEES med seg sine egne midler. I og med at det nordiske forskningssenteret med det kryptiske navnet EcoClim-NCoE er en egen del under CEES, f?r senteret ogs? penger fra Nordisk R?d.
– EcoClim-NCoE er den delen av senteret v?rt hvor vi 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er med forskere fra Lunds universitet og Universitetet i Helsinki. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分en konsentrerer seg om hvordan ?kologiske endringer p?virkes av klimavariasjoner, og er et nordisk senter for fremragende forskning, oppklarer Stenseth.
Navnet henspiller p? Ecology og Climate, samt at EcoClim er et Nordic Center of Excellence (NCoE), det vil si et nordisk senter for fremragende forskning.
– Det nordiske senteret og CEES er ingen motsetning, snarere tvert imot. Klimarelevansen er stor i begge tilfeller. Genetikk og klima g?r h?nd i h?nd, supplerer Jakobsen.
Uenige om deling
Til tross for gjensidig respekt, en felles vitebegj?rlig plattform og til tider en utvetydig enighet n?r det gjelder felles forskning, er Stenseth og Jakobsen uenige p? ett punkt: Den nylige delingen av Biologisk institutt der genetikk og molekyl?rbiologi ble skilt fra resten av instituttet. Som genetiker forteller Jakobsen at han har fulgt med resten av instituttet, og ikke sine egne, det vil si molekyl?rbiologene, p? tross av at han synes oppsplittingen var fordelaktig.
– En dominerende del av molekyl?rbiologien er sv?rt subcellul?r og medisinsk orientert, i forhold til den biologien som tar for seg hele organismer og hvordan de enkelte organismer er relatert til hverandre. S? ut fra de forskjellige tradisjoner og kulturer som har vokst fram, var det riktig ? dele instituttet, mener Jakobsen.
Stenseth p? sin side var derimot en ivrig motstander av delingen, mye fordi dagens genetikk gjennomsyrer alle de biologiske fagfeltene.
– Det skjer en revolusjon innen genetikken for tiden, og de delene av biologien og molekyl?rbiologien som ikke driver med genetikk, m? ogs? ta innover seg denne revolusjonen. Min bekymring er at oppsplittingen gj?r det lettere for blant annet ?kologer ? ignorere dette. Dessuten er det et tap for biologien at en del av molekyl?rbiologien har g?tt s? langt i medisinsk retning og dermed bort fra biologiske tankeganger, fastsl?r Stenseth.
Begge er imidlertid enige i at siden studentene m? l?re genetikk og molekyl?rbiologi i begge instituttdelene, ville det v?re sv?rt uheldig om oppsplittingen f?rer til at undervisningen blir duplisert.
– Men n?r det gjelder CEES er vi privilegerte. Her vil studentene f? oppl?ring innenfor b?de genetikk og ?kologi, konkluderer Stenseth.
Samlokalisering
CEES skal lokaliseres i samme etasje i Biologisk institutt. Der skal alle forskerne ha kontorer og laboratorier n?r hverandre.
– Vi m? v?re tett koblet, da er det lettere ? utveksle nye ideer. Vi er allerede blitt forandret av ? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e. Vi tenker litt annerledes og utfordrer veletablerte deler p? hverandres fagfelt ved ? stille naive sp?rsm?l, sier Stenseth.
Han mener det virkelig spenstige med forskningen p? den kanadiske gaupa er det ? forst? og forklare den genetiske sammensetningen ut fra ?kologiske prosesser.
– Poenget er at genetikk og ?kologi sammen gj?r at vi kan stille sp?rsm?l mye bedre enn f?r, sier Jakobsen.