Nobelprisvinner i ?konomi, indiske Amartya Sen, uttalte en gang at ”ingen hungersn?d har noen gang i historien funnet sted i et velfungerende demokrati”. Dette ble kritisert av mange, for det finnes jo mennesker som d?r av sult for eksempel i demokratiet India. Seniorforsker Dan Banik ved Senter for utvikling og milj? (SUM) har g?tt n?rmere inn p? Sens uttalelse i sin doktorgradsavhandling.
Alle barn feirer bursdag, og det er ?rets viktigste begivenhet for hvert enkelt barn. Slik er en av oppvekstens sterkeste normer formulert i norsk kultur. Men hva skjer n?r mange av klassekameratene og deres foreldre ikke har forst?else for hvorfor f?dselsdagen er s? viktig?
Det blir hevdet at AIDS er ?rsak til dagens sultkatastrofe i Afrika, men dette er en sterk forenkling som kan ha uheldige effekter. Ved ? rette fokus mot AIDS i stedet for fattigdom, forsterkes bildet av at afrikanerne er skyld i sin egen vanskelige situasjon. Dermed kan vi i nord kan fraskrive oss ansvar.
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. N? inntar de store kj?tteterne universitetets naturhistoriske museer. Men p? tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan ogs? l?re noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av ?r.
Ein tv-reportasje om Fakultetet for musikkunst i Beograd viser studentar som ?ver p? toaletta. Ein kollega p? biologi fortel at hans genetiske eksperiment blei redda av ein sekk b?nner han fekk i g?ve. Studentar p? samfunns?konomi i Beograd fortel om kj?p av eksamenar. P? l?rarutdanninga vel dei til prodekanus ein dosent som aldri har halde ein einaste undervisingstime.
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og f?lelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i ?st. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gj?r.
Krig er et sp?rsm?l om liv eller d?d. Derfor setter krigen de etiske problemstillingene p? spissen. Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse forsker p? etikkens plass i v?pnede konflikter.
Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i s? rask endring at v?r etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen f?rer krav om h?y vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
N?r g?r journalistens tolkninger over til ? bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem n?r mediene p?virker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn p? politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
– Det er grunn til ? hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte ? stoppe nazistenes forbrytelser. Ved ? opprettholde fattigdommen i verden, beg?r de rike landene det st?rste menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
Den unge forskeren David Quist utl?ste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet p? Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Hvis du mister en tann, kan en ny kunstig tann implanteres. Men hvilken type implantat skal du og tannlegen din velge? De siste ?rene har antallet produsenter av implantater eksplodert, og det er blitt et problem for tannleger ? orientere seg i jungelen av ulike produkter.
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad h?per universitetene i Irak kan gjenoppst? som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press b?de fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religi?se bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.
77 rapporter og 50 b?ker. 25 000 sider. 200 forskere. 49 millioner kroner. Fem ?rs maktutredning er over. Underveis: Massiv medieoppmerksomhet, h?ylydte debatter og splittelse. Hva n??
– Om hundre ?r kan forskere muligens lage nye organismer, sp?r Sydney Brenner. Den 76 ?r gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekyl?rbiologien og har ingen planer om ? pensjonere seg enn?. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med ? lage et nytt formidlingsspr?k.
– Mykje av det du opplever, ser og h?yrer, kan du vekkja opp igjen seinare fordi det finst eit spor av denne opplevinga i hjernen. Dette sporet ligg sannsynlegvis i kontaktpunkta/synapsane mellom nervecellene i hjernen, trur medisinprofessor Terje L?mo ved Universitetet i Oslo.
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foreg?r i alle vestlige land? Dette fors?ker samtidshistorikerne ? gi svar p? i prosjektet ”Amerika i v?re hjerter?” som starter denne h?sten.
Jan Terje Lifjeld er en av landets fremste atferds?kologer, med bl?strupen som studieobjekt nummer én. Resultatet av hans forskning setter sp?rsm?lstegn ved de ”gode genene” i Darwins utviklingsbiologi.
– Mediene er v?r tids fremste rituelle ressurs, hevder Gunnar S?b? i en ny doktoravhandling. Han avviser dermed v?r moderne tids utbredte p?stand om at ritualer og tradisjoner er p? vikende front.
I h?st blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten p? en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Det er i ?r 60 ?r siden Universitetet i Oslo ble stengt av nazistene og studentene arrestert. Jorunn Sem Fure unders?ker n? n?rmere hva som skjedde p? universitetet f?r og under okkupasjonen.
Pedagogikk er sett p? som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en s?rstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig p? 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
