15. juli 2002 dro Leif Aarvik og sommerfuglsamler Kai Berggren p? ekspedisjon med bobil langs riksvei 890 over fjellet mellom Leirpollen ved Tanafjorden og B?tsfjord p? Varangerhalv?ya.
– Sannsynligheten for ? finne nye arter er st?rst s? langt nord – rett og slett fordi det ikke er mange folk med h?v der, sier Aarvik. Ved Faccab?lj?kka passerte de et lite vann og ei myr bevokst med s?lvvier og rundstarr. Med seg i bilen hadde de et syntetisk luktstoff, eller feromon, som tiltrekker seg en sommerfuglart som nettopp lever p? vier. Resultatet var negativt. Krattene var tomme for disse sommerfuglene.
Fant ny art
Men p? oversiden av veien observerte de imidlertid Fjelltj?reblom, som kan v?re hjem for larven til den sjeldne sommerfuglen polardvergm?ler. Nils Knaben beskrev den som art i 1949. Fra Norge var arten kjent i to eksemplarer fra Alta – funnet henholdsvis i 1924 og 1973.
– Ved Faccab?lj?kka fant vi ti nye eksemplarer, sier Aarvik.
Men de fant ogs? noe mer. Etter noen slag inn mellom vier og rundstarr observerte de en liten og unnselig skapning de aldri tidligere hadde sett inne i h?ven.
– M?ten den brettet vingene over kroppen p? gjorde at vi hadde to familier ? velge mellom da vi skulle plassere dem i systemet. Den ene av disse var Elachistidae-familien, sier Aarvik.
Men vingene var tegningsl?se. Akkurat det passet ikke med noen andre arter de to herrene kjente til. I alt fant de 27 eksemplarer denne sommeren: F?rst p? myra ved Faccab?lj?kka, senere p? en liknende myr p? riksveien over Ifjordfjellet vest for Tanafjorden. Siden sommerfugler i Finnmark har flydd inn fra ?st etter siste istid, finnes det sannsynligvis andre eksemplarer i Finland og i Sibir, men de er ikke oppdaget. Aarvik og Berggren hadde funnet den f?rste ubeskrevne sommerfuglarten i Norge p? 40 ?r.
SOMMERFUGLFORSKER: Leif Aarvik Foto: Ola S?ther(?)
Fikk anerkjennelse
De kunne imidlertid ikke med en gang v?re sikre p? at de hadde funnet en unik ny skapning, men nitidige studier av hannens og hunnens paringsorganer overbeviste dem. Anerkjennelse for arbeidet fikk de to ?r senere. Da publiserte det tyske fagtidsskriftet Nota lepidopterologica deres fem sider lange artikkel ”Description of Elachista tanaella sp.n (Elachistida) from Arctic Norway”.
Da hadde Aarvik og Berggren, sammen med Aarviks kone som malte en akvarell av den nye sommerfuglen, brukt n?rmere to m?neder av fritiden med ? samle inn, preparere, fotografere, tegne, male, studere litteratur og f?tt kommentert beskrivelsen f?r den kom p? trykk.
– Det krever ganske mye arbeid for ? fastsl? at en art faktisk er ny for vitenskapen, sier Aarvik. Sommerfugler er beskrevet i en mengde gamle og nyere tidsskrifter og b?ker. Det krever nitide litteraturstudier p? jakt etter eventuelt tidligere beskrevne n?rst?ende arter. Siden det viste seg at denne arten ikke var blitt navngitt tidligere, fikk vitenskapen en ny sommerfugl, oppkalt etter funnomr?det i Tana.
S?regne paringsorganer
Beskrivelsen av den nye arten er konkret, detaljert og sk?ret ned til benet – slik en artsbeskrivelse skal v?re: Andre forskere skal kjenne den igjen hvis de finner et eksemplar, eller for den saks skyld skille den fra andre arter.
Beskrivelsen omtaler st?rrelse, form og farger p? de enkelte deler av insektet. Viktigst er beskrivelsen av paringsorganene.
– De enkelte arter har spesifikke parringsorganer, noe som for ?vrig gj?r paring over artsgrenser vanskelig, sier Aarvik. Dermed har det hannlige og hunnlige paringsorganet til Elachista tanaella sine helt spesielle kjennetegn. P? disse finnes det bare latinske betegnelser som valve, colliculum og antrum.
Under tvil godkjenner han en mer folkelig, om ikke helt folkelig beskrivelse: Hannen av Elachista tanaella har en utvekst p? de to klaffene (valve) p? paringsorganet. Partneren har et langt r?r (colliculum) som gradvis g?r over i antrum ved den hunnlige kj?nns?pning. Med klaffene griper og l?ser hannen seg til hunnens bakpart under paringen.
– Det hannlige og hunnlige kj?nnsorgan hos sommerfuglene passer sammen som n?kkelen til en l?s, sier Aarvik.
Over 2000 arter
Opp til i dag er det registrert 2170 sommerfuglarter i Norge. Aarvik regner med at antallet kan komme opp i 2500. Flere nye blir oppdaget hvert ?r, men de er s? ? si alltid kjent fra andre land.
– Jeg er ikke sikker p? om jeg finner flere ubeskrevne arter i Norge, men det er ikke vanskelig i resten av verden, sier han.
Fra 1991 til 1993 arbeidet Aarvik i Tanzania. I samlingen p? flere tusen tanzanianske sommerfugler i kjellerstuen hjemme p? ?s har han s? langt konstatert rundt 50 helt nye arter.
– Jeg regner med ? ha noen nye artsbeskrivelser publiseringsklare i l?pet av forholdsvis kort tid, sier Aarvik.
Sommerfugler i hodet
Som forskere flest er Aarvik opptatt av ressursene til sitt fag. Han har grunn til ? klage, selv om han ikke gj?r det. Det finnes ingen vitenskapelige stillinger som sommerfuglforsker i Norge. Selv b?rer han tittelen fagkonsulent. Det finnes ingen permanente stillinger.
Aarviks l?pebane som sommerfuglforsker ble beseglet da han var 12 ?r – av l?reren i naturfag.
– Han ga meg sommerfugler i hodet der andre har det i magen, sier Aarvik. Det er omtrent det n?rmeste vi kommer en f?lelsesmessig beskrivelse av livsoppgaven. I dag er han 50 ?r. Lenge var han amat?r, som sin kollega Kai Berggren og de rundt 30 andre norske sommerfuglentusiastene.
Men i 1996 fikk han et engasjement som entomolog ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) p? ?s. Siden 2000 har han v?rt ved Zoologisk museum i Oslo. Fra ?r til ?r har han levd med noe som best kan karakteriseres som tilfeldige bevilgninger. N? oppretter museet en stilling – n?r sagt selvf?lgelig ikke fast. ? snakke om at en sommerfuglart som tanaella er nyttig, er if?lge Aarvik meningsl?st. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 p? sommerfugler dreier seg om ? utvide kunnskapen om den verdenen vi lever i. Dette er viktig for ? forvalte den rett.
– Nytte for samfunnet er blitt synonymt med nye arbeidsplasser og muligheter for investorer til ? tjene enda mer. For meg dreier det seg om liv som lever i harmoni med sine omgivelser. Sommerfugler har aldri ?delagt noe milj?. Det er det bare menneskene som har klart, sier han.
Elachista tanaella er liten, med et vingespenn p? oppunder centimeteren. Fargen er langt fra oppsiktsvekkende – gr?, for ? si det rett ut. Noen umiddelbar fare for utryddelse er det ikke.
– Den lever i en natur som er lite utsatt for menneskeskapte p?virkninger. Det er mye st?rre fare for arter som lever i tettbygde omr?der rundt Oslofjorden, sier Aarvik.