– Relasjonen mellom barn og foreldre er sv?rt stabil. ? f? seksti ?r sammen er helt nytt i historien, og stadig flere kan regne med ? f? oppleve det, p?peker Katharina Herlofson, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO.
Hun deltar i et stort forskningsprogram ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
– Disse demografiske endringene reflekteres bare i liten grad i norsk familieforskning – som nesten utelukkende omfatter sm?barnsfamilien. Men det er faktisk slik at de fleste barn er voksne. Foreldregjerningen slutter ikke den dagen barna fyller 18 ?r. N?r barna f?r egne barn, blir en del av oppgaven ? st?tte og oppmuntre dem i deres foreldrerolle, understreker Herlofson.
Rykker ut n?r det trengs
Lavere fruktbarhet og ?kt levealder over tid har gjort mange familier topptunge, med flere gamle enn unge.
– F?rre barnebarn ? fordele oppmerksomheten p? og bedre helse, gj?r at den eldre generasjonen tilf?rer viktige ressurser til barnefamiliene. Barnehager og fritidsordninger fyller langt fra alle behovene som sm?barnsfamilier har for tilsyn og hjelp. Besteforeldre fungerer som uformelle bakvakter, et slags heimevern – fleksible og klare til ? rykke ut n?r det trengs. Besteforeldres rolle er i det hele tatt undervurdert i det norske samfunnet, mener forskeren.
Blant kvinner og menn med barn under elleve ?r, har 95 prosent minst én av foreldrene i live. Omkring halvparten av dem oppgir at de f?r hjelp med barnepass fra egne foreldre. Dersom vi ogs? inkluderer svigerforeldre, finner vi at minst tre av fire familier mottar hjelp.
– Foreldrenes kj?nn har stor betydning her: Hjelp fra mor nevnes dobbelt s? ofte som hjelp fra far. Far hjelper nesten bare hvis mor hjelper. M?drene stiller i langt st?rre grad opp som barnevakt uavhengig av hva fedrene gj?r. Fedre som lever alene, bidrar i liten grad med hjelp og st?tte. N?r parforhold oppl?ses i mellomgenerasjonen, intensiveres hjelp til kvinner med sm? barn, s?rlig fra mor til datter. Skilsmisse i den eldste generasjonen f?rer derimot til mindre hjelp. Blant sm?barnsforeldre med skilte foreldre er det f?rre som f?r hjelp enn blant dem som har gifte foreldre. Forskjellene er s?rlig store n?r det gjelder hjelp fra fedre, framholder forskeren.
Skilsmisse gir s?rbare generasjonsb?nd
Det er ikke bare n?r det gjelder hjelp til pass av barnebarn, at vi finner klare effekter av skilsmisse. En langt st?rre andel voksne skilsmissebarn vurderer forholdet til foreldrene som d?rlig sammenliknet med dem som har gifte foreldre.
I den internasjonale forskningen om relasjoner mellom voksne skilsmissebarn og foreldre, har det v?rt vanligst ? ta foreldres perspektiv. Og i de aller fleste studiene er barna yngre voksne. Herlofson har sett p? skilsmissebarn som er 40 ?r og eldre. Siden det ikke er s? vanlig for middelaldrende ? ha skilte foreldre, m? det store utvalg til for ? studere effekten av skilsmisse for relasjoner mellom godt voksne barn og foreldre.
– Med det store datasettet vi har, er vi s? heldige ? kunne analysere kvaliteten p? forholdet mellom voksne d?tre og s?nner og hver at deres skilte foreldre – b?de sett fra foreldrenes og fra barnas synsvinkel. Dermed trer ?tte ulike beskrivelser av foreldre-barn-forholdet fram, forteller Herlofson.
D?rlig forhold far-datter
Generelt er det slik at foreldre vurderer kvaliteten p? forholdet til sine barn mer positivt enn det de voksne barna gj?r. Forskeren mener at grunnen kan v?re at foreldrene har investert mer i barna enn vice versa, og at relasjonen dermed betyr mer for foreldrene. Kontrastene i relasjonsvurderinger er imidlertid mest framtredende n?r vi ser p? forholdet mellom voksne barn og skilte foreldre.
– Skilsmissed?tre og fedre opplever forholdet sv?rt forskjellig. ?n av tre d?tre vurderer kvaliteten p? forholdet som d?rlig eller sv?rt d?rlig, mens én av ti fedre gj?r det samme. Godt voksne d?tre av skilte foreldre har et overraskende negativt forhold til sine fedre, framholder Herlofson.
Hun viser videre til de store kontrastene i syn p? relasjonen mellom m?dre og d?tre.
– Andelen skilsmissed?tre som sier at forholdet til moren er d?rlig, er nesten fem ganger s? stor som andelen m?dre som opplever forholdet til datteren p? samme m?te. Ser vi p? relasjonen mellom skilte m?dre og s?nner derimot, er kontrastene langt mindre.
Resultatene viser alts? at relasjonen mellom mor og datter er langt mer s?rbar enn forholdet mellom mor og s?nn n?r mor er skilt.
– Dette er et interessant funn, med tanke p? den uendelige mengde litteratur som er skrevet om forholdet mellom m?dre og d?tre, og som stort sett sl?r fast at b?ndet mellom de to er sv?rt sterkt og varer livet ut, bemerker forskeren.
Ikke gjemt og glemt
Til tross for at skilsmisse i foreldregenerasjonen gir s?rbare generasjonsforhold, framst?r eldres familieb?nd i stor grad som n?re og tette. N?rmere 70 prosent oppgir at de er sammen med barn eller barnebarn ukentlig. Omtrent en fjerdedel har daglig kontakt. Overf?ringer av hjelp og tjenester mellom generasjonene er omfattende.
– Foreldregenerasjonen fungerer som hjelpere sv?rt lenge. Foreldre er netto ytere til de er i sytti?rsalderen: De gir mer enn de f?r av praktisk hjelp og finansiell st?tte. Deretter snur balansen n?r det gjelder praktisk hjelp. Mot slutten av sytti?rene vil foreldrene etter hvert ha behov for mer hjelp enn de selv kan gi.