2010 - Side 2

Den nye inndelingen i 117 naturtyper gj?r det lettere ? beskrive naturmangfoldet i Norge. N?r forvaltningen tar de nye naturdefinisjonene i bruk, kan samfunnet spare hundrevis av millioner kroner.

En bokserie med hellige skrifter fra hele verden, er trolig det st?rste formidlingsprosjekt i Norge noen sinne. Siden f?rste bind ble utgitt for ti ?r siden, er det kommet 59 til. Mer enn 250 000 b?ker er solgt. Og enn? er det ikke slutt.

Hva er et menneske? P? universitetet er svarene mange og ulike. Apollon har invitert representanter fra fire forskjellige fagkulturer ¨C filosofi, biologi, religionshistorie og sosialantropologi for h?re deres syn ¨C og for ? la dem bryne sine begrepsapparater p? hverandre.

DNA-analyser har endret soppens stamtavle dramatisk. Analysene har ogs? avdekket et langt st?rre soppmangfold under bakken. N? m? alle soppb?kene skrives om.

India og Kina hylles for sin raske teknologiske utvikling, ?konomiske vekst og evnen til ? st? i mot krisen i verdens?konomien. ¨C Men er vi opptatt av det ?kende gapet mellom fattige og rike innbyggere, er det disse landene vi skal v?re mest bekymret for, sier Dan Banik.

Universitetet i Oslo har de siste ti ?rene arbeidet innenifra
med ? undervise og bevisstgj?re kinesiske akademikere i menneskerettigheter. N? blir menneskerettigheter undervist ved 52 kinesiske universiteter.

To UiO-professorer har sl?ss for protonterapi, en moderne kreftbehandling, i seks ?r. SEIER: Helsedirektoratet sier n? ja til ? sende pasienter til protonterapibehandling i Sverige. TAP: Det blir ingen forskning p? protonterapi ved norske universiteter.

De siste 60 ?rene er sesongen for enkelte sopparter forskj?vet med opptil halvannen m?ned. Klimaendringene har skylden.

Kina har en skjematisk oppfatning av verden rundt seg, og har en tendens til ? fokusere p? de negative trekkene ved Vesten.

Universitetet i Oslo tester ut hvordan soldrevne mobilmaster kan brukes som lokale kraftverk i fattige og isolerte landsbyer uten str?m. Gevinst: Bedre helse.

Takket v?re kinesiske nedtegnelser gjennom 2000 ?r, har forskere funnet den historiske sammenhengen mellom kulde, krig og gresshoppeangrep. Svarene kan si noe om ?kologiske endringer i fremtiden.

Hvordan varierer st?rrelsen p? dyrebestander over tid ¨C og fra sted til sted? Og hvorfor? Hvor s?rbare er dyrene for inngrep i naturen? Vil de klare ? flytte seg med klimaendringene? Dette er viktige sp?rsm?l i ?kologisk forskning ¨C og noe som det investeres mye i ? forst?. Men tenk om et av grunnpremissene for viktige deler av forskningen viser seg ? v?re feil?

KANCHIPURAM, INDIA: Forskere gransker eldgamle, religi?se tradisjoner og ritualer i m?te med den nye tiden. Arbeidet ledes fra Universitetet i Oslo.

Geir Farners detaljrike diskusjon av grunnlagsproblemer i litteraturvitenskapen presenterer viktige innspill fra en uventet vinkel.

80 prosent av Asias befolkning f?r drikkevann fra elver som starter i Tibet. N? unders?ker UiO-forskere hvordan vannkvaliteten i det s?rbare h?yfjellsomr?det blir p?virket av gruvedriften, befolkningseksplosjonen og klimaendringene.