– Rettssaken i 1957, da forfatteren Agnar Mykle og hans forlegger Harald Grieg var tiltalt for ? ha utgitt den ”utuktige” romanen Sangen om den r?de rubin, markerer toppunktet i en strid med r?tter tilbake til det moderne gjennombruddet i Norden p? 1880-tallet, p?peker professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, Jan-Erik Ebbestad Hansen.
Kulturradikalismen som blomstret opp i norsk mellomkrigstid rundt gruppen Mot Dag og i litter?re milj?er, forfektet et moralsyn som sto i skarp kontrast til tradisjonelle, kristne verdier slik de ble forfektet av eksempelvis predikanten Ole Hallesby og bevegelsen Moralsk opprustning, som hadde bred st?tte i folket.
Smusslitteratur
Ebbestad Hansen peker p? at etter 1945 ble motsetningene spisset med det mange oppfattet som en pervertering av den offentlige moral, gjennom sosialistiske legers seksualopplysningsvirksomhet, utgivelse av den amerikanske Kinsey-rapporten p? norsk – ikke minst den delen som omhandlet kvinners seksualitet og hemmelige lyster i 1954 – og oppblomstringen av s?kalt smusslitteratur med frislippet av papir etter krigen; pornografi, ”mannfolkblader” og all slags frilynt skj?nnlitteratur i uskj?nn blanding.
– Da Mykle i sin oppf?lger til suksessen Lasso rundt fru Luna gikk lenger enn noen tidligere norsk forfatter i ? skildre seksuell aktivitet – attp?til i stor grad med levende modeller – var tiden ?penbart moden for det offisielle Norge til ? trekke opp en grense, konstaterer idéhistorikeren.
”Den annen front”
Han blinker ut tre hovedrepresentanter p? hver side i konflikten, og retter et s?rlig fokus mot det som gjerne kalles ”Den annen front”, som etter hans mening ikke har v?rt vektlagt sterkt nok i tidligere forskning om emnet.
– Uttrykket ”Den annen front” forekommer f?rste gang i litteraturprofessor A. H. Winsnes’ bok fra 1932, der han presenterer 1800-tallets engelske nyidealisme for et norsk publikum. Den ”andre fronten” skulle distansere seg fra den ”f?rste”, som i ?kende grad dominerte offentligheten; en naturalistisk p?virket moralfilosofi som i stor grad s? mennesket som et naturvesen underlagt de samme lover som den fysiske verden for ?vrig.
Winsnes, som frivillig meldte seg som vitne p? aktoratets side i rettssaken, fikk st?tte fra litteraturforskeren Asbj?rn Aarnes, som s? opplysningstiden og ”det opplyste standpunkt” som selve ?rsaken til tidens elendighet. Han stilte opp en ”dannelseshumanisme” som forutsatte evige, ?ndelige verdier mennesket skulle formes etter, om n?dvendig med hjelp fra staten. Aarnes tilh?rte den tungt verdikonservative Minerva-kretsen som hadde Winsnes som gudfar.
VERDIKONSERVATIV: A.H. Winsnes (Universitetshistorisk fotobase)
VERDIKONSERVATIV: Aasmund Brynildsen (Tegning: T?nsbergs Blad)
KULTURRADIKAL: Johan Vogt (Universitetshistorisk fotobase)
Den antroposofisk inspirerte forfatteren Aasmund Brynildsen hadde levert et n?del?st slakt av Mykles roman i Morgenposten, og mente forfatterens ”forakt for estetikken” svarte til en like tydelig ”forakt for etikken”. Romanen var etter Brynildsens syn et alvorlig angrep p? kulturarvens b?rende verdigrunnlag, et angrep samfunnet n?dvendigvis m?tte beskytte seg mot. Ingen sivilisasjon var tenkelig uten noen form for sensur, og i tilfeller der individet selv ikke var i stand til ? ut?ve denne sensuren, m?tte maktapparatet gripe inn. Et av Brynildsens flittig brukte grep i kampen mot tidens moraloppl?sning var ? framheve mordet som den ytterste konsekvens av liberal seksualmoral.
Tre p? venstresiden
Mot disse tre tradisjonens innbitte voktere stiller Ebbestad Hansen opp lege og seksualopplyser (senere helsedirekt?r) Karl Evang, som i anledning rettssaken skrev en lang redegj?relse med henvisning til Darwin og Freud og den naturvitenskapelige rasjonalitet, som for datidens kulturradikalere var et moralrelativistisk utgangspunkt. Videre den gamle MotDagisten, sosial?konomen Johan Vogt, som med utgangspunkt i klassisk fransk opplysningstradisjon og en liberal grunnholdning ville gi litteraturen tiln?rmet full frihet.
Den tredje bannerf?reren for Mykles og Griegs sak var Dagbladets innflytelsesrike litteraturanmelder Philip Houm, som allerede i forkant av rettssaken kom ut med boka Ask Burlefot og vi: dikterens ansvar og v?rt. I motsetning til Evang og Vogt hadde Houm et spiritualistisk grunnsyn; som radikal kristenliberaler gikk han hardt ut mot dogmetro og pietistiske tradisjoner som ?nsket ? begrense kunstens frihet.
– I ettertidas mildt latterliggj?rende perspektiv er det viktig ? v?re klar over at det i 1957 var aktoratet og Mykles motstandere som hadde folket med seg, understreker Ebbestad Hansen.
M?ter seg selv i d?ra
Selv om det allerede da var kontroversielt ? g? til sak mot forfatteren av en roman, sto kampen om prinsipper som i mange ?r framover var omstridt i opinionen.
– I forhold til den senere tids till?p til ”kulturkamp”, med angrep p? det man i dag oppfatter som tilstivnede og hegemoniske” kulturradikale” holdninger, er det interessant ? merke seg at datidens kulturradikalere i stor grad brukte en rasjonalistisk og naturvitenskapelig argumentasjon mot h?yrekreftenes religi?st orienterte ”dannelseshumanisme”. Og det er et historisk paradoks at de samme kreftene som kjempet mot religi?st-moraliserende innsnevringer av ytringsfriheten p? femtitallet, n? m?ter seg selv i d?ra, med p?trykket fra islam.
– Postmodernismen relativiserer fornuften og de hardt tilkjempede, kulturliberale holdningene p? en m?te som muligens f?r foregangsmennene til ? snu seg i grava, bemerker Jan-Erik Ebbestad Hansen.