De lange, tr?dformede DNA-molekylene gir oss oppskriften p? alt liv p? jorden. Da James Watson og Francis Crick ved Cambridge-universitetet kunne vise den tredimensjonale strukturen av molekylet og beskrive hvordan det virker, var det derfor en sensasjon. Den 25. april 1953 publiserte de en artikkel p? knapt én side i tidsskriftet Nature, under overskriften “Molecular structure of Nucleic Acids”.
?
– Dette er et av de mest konsekvensrike gjennombruddene innen naturvitenskap og medisin i det 20. ?rhundre. I l?pet av f? ?r ble “den genetiske koden” kartlagt, og senere har et gigantisk internasjonalt, vitenskapelig prosjekt kartlagt menneskets samlede arvemasse, konstaterer Edgeir Benum.
?
Nordmann med innsikten
?
Crick og Watsons artikkel inneholder i alt seks fotnoter. Fotnote nummer to viser til en artikkel av den norske kjemikeren Sven Verner Furberg, publisert i 1952 i Acta Chemica Scandinavia. Furberg hadde v?rt elev av Odd Hassel og ble senere professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Oslo. I 1947 hadde Hassel skaffet Furberg inngang hos professor J. D. Bernal ved Birkbeck College i London, en av de fremste pionerene innen krystallografi.
?
– I l?pet av to ?r studerte Furberg deler av DNA-molekylet og publiserte artikler hvor han satte fram en hypotese om hvordan molekylet kunne se ut. Furbergs arbeider ble diskutert i de mest sentrale fagmilj?ene rundt 1950.??
?
Crick og Watson er mest ber?mt for ? ha vist at DNA-molekylet best?r av to tr?der som er tvunnet om hverandre, en s?kalt dobbel heliks.
– Furberg hadde allerede beskrevet molekylet som en heliks med én kjede – ikke to, som alts? skulle vise seg ? v?re korrekt. Likevel var han h?yst sannsynlig den f?rste som beskrev en heliksform for DNA-molekylet, p?peker Benum.
Den norske kjemikeren var ogs? den f?rste til ? bestemme oppbygningen av nukleosidet cytidin, en forbindelse mellom cytosin (en av de fire basene i DNA-molekylet) og sukkerarten ribose.
?
– Han viste at basene og sukkeret i DNA-molekylet stod tiln?rmet vinkelrett p? hverandre. Dette var nytt, og “essential to our determination of the structure of DNA”, medga Crick i ettertid, men unnlot likevel ? henvise til Furbergs arbeid om cytidin i artikkelen fra 1953.
?
Enda en opplysning i nordmannens materiale viste seg ? v?re korrekt, nemlig at sukkerfosfatene, alts? selve ryggraden i molekylet, befinner seg p? utsiden av heliksen, basene p? innsiden – ikke omvendt, som de fleste gikk ut fra.
?
– Alt i alt peker dette mot at Furberg trolig bidro til den essensielle kunnskapen p? et bredere felt enn noen annen enkeltperson i perioden fra 1949 til 1953, konstaterer Benum.
I GJELD TIL ANDRE: - Det er grunn til ? stille sp?rsm?l ved forskningsetikken til verdensstjernene Crick og Watson, sier Edgeir Benum. (Foto: Merete Rosenberg)
Seierherrenes historie
Fortellingene om jakten p? DNA-molekylets struktur forbig?r likevel Furberg i taushet. Tydeligst er glemselen i de mer populariserte versjonene av historien om DNA.?
Furberg forlot London allerede h?sten 1949. Men p? Universitetet i Oslo var det verken milj? eller utstyr til ? fortsette arbeidet. Hans tidligere l?rer, Odd Hassel, engasjerte seg lite i den framvoksende molekyl?rbologien. Furbergs personlige beskjedenhet og geografiske plassering i Norge bidro til at han ble glemt.
?
– Historien om DNA kan ogs? ha inng?tt i institusjonsbyggingen til de vitenskapelige metropolene i England og USA, der egne medarbeideres bidrag ble vektlagt p? bekostning av andres. I s? m?te er fortellingen om DNA nok et eksempel p? “seierherrenes historie”.