Medicinplanter og andre planter brugte af kaferne lyder tittelen p? to sm?, h?ndskrevne og illustrerte b?ker som i nesten hundre ?r har ligget nedl?st i en kiste. Der har de hatt selskap av flere dagb?ker og en lang rekke brev – blant andre fra Fridtjof Nansen. Mannen som etterlot seg alt dette, var Henrik Greve Blessing. Ung og nyutdannet ble han hyret av Nansen til hans store ekspedisjon over Polhavet. I 1893 m?nstret Blessing p? som lege og botaniker p? Fram.
– Norges f?rste professor i psykologi, Anathon Aall, beskrev Blessing som en absolutt ener, b?de fysisk og intellektuelt. Men under Fram-ekspedisjonen ble den unge legen avhengig av morfin. Etter mange avvenningskurer over flere ?r, bestemte han seg for ? reise til S?r-Afrika. Nansen forstrakk ham med de n?dvendige pengene, og den 8. august 1901 gikk han om bord i barken “Sv?rstad” av Sandefjord med kurs for Durban, forteller professor emeritus, Kaare R. Norum. Han har, n?rmest ved en tilfeldighet, f?tt tilgang til materialet etter Henrik Greve Blessing.
L?rte av medisinmenn
I S?r-Afrika ville Blessing praktisere som lege, men ble skuffet. Det var midt under Boerkrigen, og myndighetene godtok bare engelsk embetseksamen. Den norske legen rettet isteden blikket mot dem som forvaltet den lokale og tradisjonelle, medisinske innsikten.
– Blessing ble interessert i kunnskapen som de innf?dte healerne satt med om medisin- og nytteplanter – muntlig overlevert fra far til s?nn, kanskje gjennom flere hundre ?r. Blessing kom lett i kontakt med folk, og greide ganske snart ? vinne medisinmennenes tillit. Han l?rte seg zulu-spr?ket, snakket med medisinmennene og ruslet rundt i skog og mark sammen med dem. Healerne, p? sin side, delte hemmelighetene sine med nordmannen: Han fikk vite hvilke planter som hadde helbredende virkning, hvor de vokste, hvordan de skulle brukes og mot hvilke sykdommer, og hvor giftige de var.
Ga plantene zulu-navn
Det h?ndfaste resultatet av denne kontakten er to sm?, r?de og h?ndskrevne b?ker, som inneholder detaljerte tegninger, delvis fargelagte, av nesten hundre medisin- og nytteplanter.
– Blessing beskriver alle plantene n?ye og forteller hva slags sykdommer de kan brukes mot og om doseringen. De fleste av dem er angitt bare med sitt zulu-navn. Zulu var vesentlig et muntlig spr?k, og navnene er skrevet ned slik Blessing syntes medisinmennene uttalte dem, forteller ern?ringsprofessoren.
Berit Smestad Paulsen er Universitetet i Oslos fremste ekspert p? tradisjonelle, afrikanske medisinplanter, og hun 澳门皇冠体育,皇冠足球比分er med Norum om dette materialet.
– B?kene er en enest?ende samling av informasjon om afrikanske medisinplanter i bruk for mer enn hundre ?r siden, sier hun.
Begeistring i S?r-Afrika
I 2004 tok de to kontakt med kolleger ved University of Western Cape, som under apartheid-tiden var et “svart” universitet, og fortalte om nedtegnelsene de hadde kommet over.
– Nyheten vakte stor begeistring. Det finnes sv?rt lite skriftlig materiale om afrikanske medisin- og nytteplanter fra s? langt tilbake i tid, konstaterer professor Smestad Paulsen.
I f?rste omgang satte hun og Norum opp en liste over alle plantenavnene fra Blessings b?ker, som de sendte til universitetet n?r Cape Town. Forskerne der greide ? identifisere halvparten av plantene bare ut fra zulu-navnene. Siden har de norske forskerne v?rt i S?r-Afrika og presentert planteb?kene for sine kolleger.
– Det er ikke tvil om at Blessing hadde gode botaniske ferdigheter. To av plantene ble identifisert, ikke ut fra navnet eller beskrivelsene, men ved ? studere Blessings n?yaktige tegninger, forteller farmas?yt og forsker, Hege Ekeli, som ogs? er med p? prosjektet.
Forskerne ved University of Western Cape har n? identifisert alle plantene, s? n?r som to, og oversatt deres zulu-navn til engelsk og latin. I 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 med kolleger ved South African Herbal Science and Medicine Institute har de sammenliknet Blessings notater og beskrivelser av bruken av plantene med dagens praksis, og holdt den gamle innsikten opp mot dagens kunnskap.
– Blessing forteller at plantene virker mot sykdommer og plager som slangebitt, giftig gress, hudsykdommer, bendelorm, diaré og dysleksi. For de fleste plantene har vi funnet moderne studier som bekrefter at de virker slik den norske legen beskriver, forteller Smestad Paulsen.
Eierskapet til plantene
De fleste moderne legemidler har sitt utspring i et naturprodukt. Muligheten for ? finne et helt nytt virkestoff er to hundre ganger st?rre ved ? lete i planter med tradisjonell bruk, enn ved ? s?ke i kjemiske eller syntetiske substanser.
– Det ? ha nedskrevne detaljer fra over hundre ?r tilbake, er sv?rt viktig for eierskapet til den tradisjonelle viten om medisinplantene. Dette handler om det som p? engelsk heter Intellectual property rights. Internasjonale, farmas?ytiske selskaper med store ?konomiske interesser kan ikke uten videre bruke planter som allerede er navngitt og beskrevet, til ? framstille nye medisiner, understreker Norum.
H?ytidelig overrekkelse
B?kene inneholder materiale som b?r v?re offentlig, mener de tre kollegene. De har derfor f?tt oversatt b?kene og skal trykke en faksimile av dem, sammen med fotografier av plantene og beskrivelser av hvordan de brukes i dag.
– Forskerne ved University of Western Cape mener at b?kene ogs? har stor kulturhistorisk verdi. S?rafrikanske myndigheter har uttrykt at de er sv?rt interessert i b?kene og ?nsker ? ha dem i sitt nasjonalmuseum.
N?r det vitenskapelige arbeidet er ferdig, skal de gamle b?kene, som i dag eies av billedkunstneren John David Nielsen, h?ytidelig overrekkes myndighetene i S?r-Afrika.