?
Desse sp?rsm?la og mange fleire kan du no f? svar p? ved ? s?kje i ei digital dialektsamling p? nett.
For rundt eitt ?r sidan opna Universitetet i Oslo dette korpuset (sj? forklaring i faktaboks), som truleg er unikt i verdssamanheng. Her ligg det taleopptak av menn og kvinner, unge og gamle, fr? byar og bygder i heile landet. Personane snakkar fritt om ulike emne. Kvart einaste ord som vert sagt i opptaka, er transkribert, slik at du kan sj? korleis orda ser ut i vanleg skrift og i ein lydn?r variant. Alt er gjort s?kbart.
Ogs? i Sverige og Danmark, i det svensktalande Finland, p? Island og F?r?yane er det samla inn dialektar. Saman utgjer desse no Nordisk dialektkorpus. Janne Bondi Johannessen, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, har leidd arbeidet med den norske delen av dialektsamlinga, og utviklinga av det elektroniske systemet for s?king og vising av resultat. I Noreg er det samla inn taleopptak fr? fire personar p? over 140 stader.
– Her kan du finne ut det aller meste, anten du er interessert i ord eller lydar eller setningsoppbygging, fortel ho. – Dette er eit unikt verkt?y for spr?kforskarar, men ogs? for alle andre spr?kinteresserte.
?
Eit spr?kinteressert folk
Her i landet er nesten alle opptatt av spr?k og dialektar. Difor ?nskjer spr?kforskarane ved UiO at fleire skal f? tilgang til databasen. Dei pr?ver no ? f? finansiering til ? lage ei meir tilgjengeleg utg?ve enn den forskarane sj?lve bruker. Ein versjon som b?de skuleeleven og den engasjerte pensjonisten kan bruke for ? unders?kje spr?ket si utvikling og g? p? leiting i dialektane v?re.
Mange forskarar har vore interesserte i databasen etter at han opna for vel eit ?r sidan. Men f?rebels er det ikkje mange som har tatt han skikkeleg i bruk, rapporterer Bondi Johannessen.
– Slik er det ofte med nye forskingsverkt?y. Forskarar er litt usikre p? korleis dei skal bruke dei og kva dei kan bruke dei til. No jobbar vi for ? gjere korpuset kjent og underviser i bruken av det.
?
“?h n?…”
P? eit seminar instituttet arrangerte i januar, fekk forskarar og andre tilh?yrarar ein smakebit p? kva dei kan bruke det nye verkt?yet til.
Her fortalde professor Jan Svennevig fr? UiO at st?tteordet “n?” er i ferd med “? avg? ved d?den” p? Austlandet. I det innsamla korpuset finn han omtrent ikkje ein einaste austlending som bruker “n?” som responspartikkel (“?h n?”, “n? ja”, “Han er n? trivelig...”). I Oslo er dette nesten heilt borte. Dei f? som framleis bruker “n?” p? denne m?ten, er eldre menneske busette p? bygda p? Austlandet.
– Dette er interessant, fordi Svennevig tidlegare har vist korleis bruken av responspartiklane “liksom” og “bare” har auka eksplosivt i det norske spr?ket. Gjennom dette nye korpuset har han alts? vist at responspartiklar ogs? blir borte.
– Ved ? studere korpuset i ulike periodar (50-talet, 70-talet og 2000-talet) fann forskaren ein markant tilbakegang. Den bruksm?ten som er mest p? tilbakegang, er “?h n?” og “n? vel”. For ? studere dette, er det sv?rt nyttig ? kunne h?yre opptak av heile setningar, fortel Bondi Johannessen.
OVERRASKA: - Enkeltord og enkeltlyder forandrar seg fr? generasjon til generasjon. Men n?r vi studerer syntaksen, ser vi at norsk spr?k er forbausande stabilt, seier Piotr Grabacz og Janne Bondi Johannesen. (Foto: Ola S?ther)
Ei ny verd av forskingssp?rsm?l
Piotr Garbacz er f?rsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium. Han har ogs? arbeidt med korpuset. Garbacz er polsk og har tatt doktorgraden sin p? elvdalsk (sv. ?lvdalska), eit eige spr?k som vert snakka av ei lita gruppe menneske i ?lvdalen i Sverige, ikkje langt fr? norske Trysil.
– Det finst no korpus for mange spr?k i verda. Men det unike med denne dialektsamlinga, er at ho gir s? mange ulike typar informasjon og at samlinga er s?kbar b?de p? ord, b?yingar, ordstillingar og grammatiske kategoriar. Informasjonen er i tillegg filtrerbar. Du kan sj?lv avgjere om du vil s?kje berre p? kvinner, p? ei avgrensa aldersgruppe eller p? ein bestemt geografisk stad, fortel Garbacz.
Resultata kan du f? opp b?de som tekst og lyd. Databasen har i tillegg ein kartfunksjon. Den kan brukast til ? lage nye oversikter over dialekttrekk og til ? sj? p? korleis dialektformer flytter p? seg over tid.
Garbacz meiner det nye verkt?yet er spennande ogs? for utanlandske forskarar. Brukargrensesnittet er p? engelsk, og all informasjon kan omsetjast direkte til engelsk via Google translate. Ein kan bruke korpuset til ? samanlikne strukturen i norsk spr?k med andre spr?k, utan eigentleg ? kunne norsk.
– Tidlegare fokuserte dialektforskinga p? fonologi (lydl?re) og b?yingsl?re. F?r dette korpuset kom, fanst det ikkje mange studiar av dialektsyntaks (setningsoppbygging). N?r vi f?r innblikk i dette, opnar det seg ei verd av nye forskingssp?rsm?l, meiner Garbacz.
?
Ikkje skarpe grenser
At dei norske taleopptaka er del av ei st?rre, nordisk dialektsamling, gjer det muleg ? drive end? meir forsking p? materialet. Kvar p? kartet i Norden g?r til d?mes grensene n?r det gjeld ordstilling?
Ser forskarane p? setningsoppbygging i ulike nordiske dialektar, finn dei at grensene passerer p? kryss og tvers mellom landa. At nordnorsk, nordsvensk og finlandssvensk har mange like trekk, er ikkje overraskande. Meir spennande er det at spr?ket p? F?r?yane, p? Vestlandet i Noreg og i ?lvdalen midt inne i dei svenske skogane, har s? mange fellestrekk.
Norsk og dansk skriftspr?k liknar kvarandre mykje, men munnleg har v?rt norske spr?k mange fleire fellestrekk med svensk. Dette f?r forskarane no stadfest gjennom det nordiske korpuset.
Meir utfordrande for somme er det kanskje ? f? h?yre at norsk, svensk og dansk ikkje er tre ulike spr?k. Det er rettare ? kalle dei dialektar, meiner stadig fleire lingvistar.
?
Norsk spr?k er stabilt
“Spr?ket endrar seg heile tida” har du kanskje h?yrt b?de spr?kforskarar og folk flest seie. Men det er ei sanning med modifikasjonar.
– Studiane vi har gjort p? korpuset, viser heller det motsette, fortel Bondi Johannessen.
– Einskildord og enkeltlydar forandrar seg fr? generasjon til generasjon. Men n?r vi studerer syntaksen, ser vi at norsk spr?k er forbausande stabilt.
Dialektkorpuset ved Universitetet i Oslo har gitt forskarane ein unik sjanse til ? studere nettopp endring. For i tillegg til dei nye taleopptaka, inneheld databasen ogs? taleopptak fr? ?ra 1951 til 1984. Desse stammar fr? M?lf?rearkivet ved UiO. Dei fleste av desse opptaka blei gjorde p? 1950- og 1960-talet.
Dette gamle materialet er spr?kforskarane sv?rt glade for ? ha i dag. Det gir dei h?ve til ? studere endring. Men forskarane skulle gjerne hatt end? fleire slike gamle opptak. Dei veit at det finst mange fleire ved dei andre universiteta i Noreg og pr?ver no ? f? samla inn og gjort desse tilgjengelege.