H?rt om vepsisk, rusinsk eller polesisk? Hva med livisk? I dag finnes det mellom 80 og 140 ulike spr?k i Europa, avhengig av hvor Europas grenser settes. Det n?yaktige tallet er vanskelig ? fastsl? ettersom spr?k ogs? d?r ut og nye kommer til. Ved Institutt for litteratur, omr?destudier og europeiske spr?k sitter professor Jan Ivar Bj?rnflaten og fordyper seg i spr?k som andre knapt har h?rt om.
Storfamilien i Europa
Spr?k blir som regel delt inn i grupper etter deres genetiske slektskapsforhold. I Europa finner vi tre store spr?kfamilier: De romanske spr?kene, som springer ut fra latin, de germanske spr?kene, hvor man finner norsk, engelsk, hollandsk og tysk, og den tredje store gruppen som er de slaviske spr?kene. Russisk h?rer til den sistnevnte gruppen, som professor Bj?rnflaten har forsket p? i flere ?rtier.
- Vi kan p? en m?te si at Europa er delt opp i tre hoveddeler: Den ?stlige delen er slavisk, den nordlige delen er germansk og den sydvestlige delen romansk. Og alle disse tre gruppene inng?r i den store spr?kfamilien som vi kaller for indoeuropeisk, sier han.
Et paradigmeskifte
Tradisjonelt har spr?kforskerne v?rt opptatt av hva som skilte de ulike europeiske spr?kene fra hverandre. P? 90-tallet, etter Berlin-murens fall og utvidelsen av EU, oppstod det imidlertid langt p? vei et paradigmeskifte, s?rlig innenfor forskningsmilj?er i Tyskland, hvor det n? ble interessant ? studere likhetstrekkene mellom de europeiske spr?kene p? tvers av de ulike spr?kfamiliene.
- Det ble lansert et omfattende forskningsprosjekt, Eurotyp, hvor forskere satte opp en rekke kriterier for fellestrekk og unders?kte likheter mellom de europeiske spr?kene uavhengig av spr?kfamilien de tilh?rte. Forskerne fant ut at de europeiske spr?kene har en rekke fellestrekk som de ikke kan ha nedarvet, men som de m? ha utviklet i kontakt med hverandre i ?rhundrenes l?p, forklarer Bj?rnflaten.
Likhetstrekkene er b?de morfologiske, alts? hvordan ordene blir b?yd, og syntaktiske; hvordan setningene er bygd opp. De germanske og romanske spr?kene i Europa har for eksempel en bestemt og en ubestemt artikkel. Et annet likhetstrekk er at mange spr?k har en fortidsform som uttrykkes med et verb som betyr ? ha. Jeg har spist p? norsk, I have eaten p? engelsk, Ich habe gegessen p? tysk og io ho mangiato p? italiensk.
- Disse fellestrekkene har gitt forskerne en ny og dypere innsikt i hvordan spr?k utvikler seg. Det er ogs? et tegn p? at Europa har v?rt mer knyttet sammen enn tidligere antatt. S?ledes er et helt nytt forskningsfelt lansert: Eurolingvistikk.
En del forskere mener til og med det kan v?re mulig ? basere en ny europeisk identitet p? likhetstrekkene mellom spr?kene; et europeisk spr?kforbund om du vil, hvor de genetiske slektskapsforholdene oppfattes som mindre viktige enn de likhetstrekkene spr?kene ellers har.
PROFESSOR JAN IVAR BJ?RNFLATEN tror de europeiske spr?kene vil fortsette ? n?rme seg i fremtiden. (Foto: Camilla Smaadal)
Spr?kd?d utenfor v?r egen stued?r
Bj?rnflaten tror de europeiske spr?kene vil fortsette ? tiln?rme seg hverandre i fremtiden, men understreker at det ogs? finnes en del truede spr?k i Europa – som er i ferd med ? d? ut.
- Vi tenker gjerne at det er eksotiske spr?k i Afrika og Asia som d?r ut, men spr?kd?d skjer ogs? utenfor v?r egen stued?r. Flere finsk-ugriske spr?k i ?stersj?omr?det er n? i ferd med ? forsvinne, slike som livisk som tales i Latvia, vepsisk nord for St. Petersburg og votisk like ?st for grensen mellom Estland og Russland, eller nedre-sorbisk i Tyskland, som tales 100 km s?r?st for Berlin.
At enkelte spr?k d?r ut, har b?de sin historiske og geografiske forklaring. Som regel forsvinner sm? spr?k fordi talerne av minoritetsspr?k blir tospr?klige, og etter hvert g?r over til ? bruke majoritetsspr?ket i omr?det, dersom det ikke finnes noen ildsjeler som jobber for ? holde sm?spr?kene i live.
- Spr?k er identitet og b?rer med seg mye historie, s? det oppleves som et tap ? se et spr?k forsvinne, erkjenner Bj?rnflaten.
Rusinsk og polesisk p? fremmarsj
Samtidig som enkelte spr?k er truet og ikke kan la seg redde, ser lingvistene ogs? at nye spr?k er i fremmarsj. Det var s?rlig etter kommunismens fall i ?st-Europa i 1989 at nye spr?k blomstret opp.
- I kommunismens tid var det styresmaktene som bestemte hvilke spr?k som skulle gjelde som spr?k. I dag er det folket selv som bestemmer. Man ser gjerne at behovet for en egen lokal identitet blir st?rre ettersom grensene flyter mer ut i Europa. Spr?k er som kjent identitet, og mange f?ler et behov for ? skape sin egen lokale identitet, som et fors?k p? ? skille seg ut fra majoriteten, sier Bj?rnflaten.
- Rusinsk har for eksempel f?tt et voldsomt oppsving etter 1989. Det er et slavisk spr?k i n?r slekt med ukrainsk og snakkes i ?st-Slovakia, Ukraina, Polen og i Vojvodina i Serbia. Selv hevder rusinske organisasjoner at det finnes mer enn én million rusiner i verden. Under den kalde krigen var dette spr?ket definert som ukrainsk i den sovjetdominerte delen av ?st-Europa. Det var derfor utenkelig at dette spr?ket kunne f? en oppblomstring under den kalde krigen, slik vi ser det i dag, legger han til.
Et annet og mer ukjent spr?k som vokser frem i Europa i disse dager, er polesisk, som tales i grenseomr?det mellom Hviterussland og Ukraina. Polesiere fors?ker n? ? lage sitt eget skriftspr?k.
- Tilsvarende initiativer og fors?k ser vi ogs? i dagens Polen, hvor schlesisk i grenseomr?dene mot Tsjekkia og Slovakia er i ferd med ? f? offisiell status. Ogs? spr?klandskapet i Norge er i ferd med ? endre seg. Ta for eksempel finsk, som tidligere var et innvandrerspr?k, men som n? er blitt et etablert minoritetsspr?k. I ?rene fremover tror jeg vi kan f? langt flere minoritetsspr?k i Norge enn vi har i dag.