Produksjonen av soyab?nner i Argentina har ?kt eksplosivt: Siden 1996, da den genmodifiserte soyaarten Roundup Ready ble introdusert, har landet g?tt fra ikke ? produsere genmodifisert mat overhodet, til ? bli verdens st?rste eksport?r av soyaprodukter, olje, mel og biodiesel. Soya dekker n? halvparten av all dyrket mark i det sv?re jordbrukslandet. Hele 95 prosent eksporteres – hovedsakelig til EU og Asia, s?rlig Kina. Produksjonen av kj?tt og andre vekster er g?tt kraftig ned.
Flere fattige
Den politiske beslutningen om ? innf?re genmodifisert soya, har f?rt til grunnleggende endringer i jordbruket. B?ndene bearbeider ikke lenger jorda. N? s?r de soya rett i stubbmarken uten ? pl?ye og harve f?rst. Alt som vokser opp, ugress inkludert, blir etter en tid spr?ytet med glyfosat, som bare soyaen er genmodifisert til ? t?le. Alle andre vekster d?r.
– Denne nye produksjonsformen krever lite arbeidskraft. P? bare ?tte ?r, mellom 1996 og 2004, mistet halvparten av landets én million landbruksarbeidere jobben. Soyaproduksjonen krever store landomr?der. I fattigere deler av Argentina har mange sm?b?nder uten ordentlig skj?te, mistet jorda, og store soyaentrepriser har tatt over. Disse entreprisene driver gjerne monoproduksjon av soya, som utarmer jorda og g?r ut over proteininnholdet i soyab?nnene, p?peker professor i sosialantropologi, Kristi Anne St?len. I l?pet av de siste ?rene er 150?000 sm?b?nder blitt presset vekk og eierskapet til jord samlet p? f?rre hender.
St?len har fulgt utviklingen p? den argentinske landsbygda i f?rti ?r, og driver n? et forskningsprosjekt der hun ser p? hvordan soyaproduksjonen p?virker sm? og mellomstore b?nder i Santa Fe-provinsen i den nord?stlige delen av landet.
Mistet jobben
– I det omr?det jeg studerer, er det mest familiebruk drevet av folk som emigrerte fra Italia i 1880-?rene, og som tilh?rer en rural middelklasse. Da jeg var p? feltarbeid der for 20 ?r siden, var det ikke mulig ? oppdrive et sted ? bo p? bygda. N? st?r nesten alle hus tomme. Forel?pig beholder b?ndene jorda og leier den ut, og flytter selv til byen, forteller St?len. Hun studerer hva som da skjer i forholdene mellom klasser og kj?nn. – Jeg f?lger dem fra landsbygda til byen og ser hvordan de tilpasser seg det nye livet.
Fattigdom og slum
Fraflytting fra landsbygda i Argentina er den st?rste endringen som soyaproduksjonen har f?rt med seg. Urbaniseringsprosessen har p?g?tt siden 1950-?rene, men n? g?r flyttestr?mmene i st?rre grad til mindre byer i distriktene.
– I de nord?stlige provinsene som jeg f?lger med p?, emigrerer ikke folk til Buenos Aires eller til andre storbyer, men til mindre byer i n?rmilj?et. Her ser vi at slumdannelsen ?ker. ?Det er nytt. Det finnes sosiale programmer, s? folk overlever og barna kommer p? skole, men det skapes f? nye arbeidsplasser, og folk kommer seg derfor ikke videre i livet.
S?rbart milj?
Soyaen er p?lagt en eksportskatt p? 35 prosent. Det gir staten store inntekter og er en viktig ?rsak til at det har v?rt noks? lite fokus p? de negative sidene ved soyaekspansjonen – sosialt, men ogs? p? helse og milj?. Spr?ytemiddelet spres ofte fra fly, og hvis det ikke er helt vindstille, havner det ogs? utenfor ?krene og rammer s? vel planter og tr?r, som dyr og mennesker. Leger og milj?organisasjoner hevder at det f?des flere barn og dyr med deformasjoner enn f?r, og at det ogs? er flere tilfeller av kreft i omr?dene der det dyrkes soya.
– N?r jeg ikke har observert slike tilfeller der jeg har gjort feltarbeid, skyldes det antakelig at de som driver jorden, ogs? bor i omr?det og derfor sprer giften med st?rre forsiktighet. Det gjelder ikke dem som driver de store jordsbruksentreprisene. Imidlertid tror jeg den verste milj?effekten av soyaproduksjonen er at det, ved hjelp av kjemikalier, n? kan drives jordbruk i omr?der hvor det f?r var umulig. Jordbruksarealene har ekspandert inn i til dels sv?rt s?rbare naturomr?der, p?peker St?len.
Antropologen kommer i kontakt med mange mennesker p? sine ?rlige feltarbeid. – Sist jeg bes?kte b?ndene i studieomr?det mitt, sa de: Hvis det skulle vise seg at glyfosat er farlig for mennesker og vi m? slutte ? bruke det, vil hele Argentina g? dukken. Landet er blitt totalt avhengig av dette spr?ytemiddelet