Vitamintilskudd p? bokser og flasker er milliardindustri. Her i landet tar 70 prosent av oss kosttilskudd daglig. Vi ?nsker ? holde oss sunne og friske og vil hjelpe kroppen med dette. Men kanskje gj?r vi det stikk motsatte?
– Vi tenker at antioksidanter er bra for oss fordi de beskytter cellene mot oksidativt stress som kan gj?re oss syke. Men kroppen v?r har en enorm evne til ? takle stress. Vi har helt nye forskningsresultater som viser at stressresponser faktisk er viktige for ? hindre at arvestoffet v?rt forvitrer. Jeg frykter at den fine balansen i cellene v?re kan bli forstyrret n?r vi supplerer kostholdet v?rt med vitaminpiller, sier Hilde Nilsen, som leder en forskergruppe p? Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo.
Oksidativt stress
DNA – den genetiske informasjonen som gj?r oss til dem vi er – utsettes for skader hele tiden.
I hver enkelt av kroppens hund-re trillioner celler skjer det opp mot to hundre tusen skader p? arvestoffet hvert eneste d?gn. Skadene kan skyldes milj?p?virkninger fra r?yking, stress, milj?gifter eller UV-str?ling, men f?rst og fremst er det de naturlige og livsn?dvendige livsprosessene v?re som skader arvestoffet.
– Ved forbrenning i kroppens kraftverk – mitokondriene – dannes det s?kalte reaktive, oksygenholdige forbindelser. Disse molekylene er kjemisk ustabile og angriper ofte arvestoffet i cellen. Heldigvis har kroppen et effektivt forsvarssystem: En gruppe organiske substanser som kalles antioksidanter, som C-vitamin, E-vitamin, betakaroten og selen.
– Men n?r produksjonen av slike frie radikaler overstiger cellens evne til ? n?ytralisere dem, oppst?r s?kalt oksidativt stress. Oksidativt stress kan bidra til kreft og nevrologiske sykdommer som Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, og p?virker ogs? aldringsprosessen, p?peker Nilsen.
Et viktig sp?rsm?l er hvordan reparasjonen av skadene p? arvestoffet v?rt bidrar til at vi holder oss friske og kan leve lenge.
En liten orm gir svar. For ? kunne svare p? dét, har Hilde Nilsen og forskergruppen hennes alliert seg med en liten organisme – den én millimeter lange rundormen Caenorhabditis elegans (C.elegans). Ormen, som lever kun i 25 dager, er bygd opp av bare 959 celler, men med sine 20 000 gener er den likevel forbausende avansert. Vi mennesker har bare et par tusen flere gener.
Forskerne har lagd mutanter av disse sm? ormene som mangler gener som koder for reparasjonsproteiner. Skader hos disse mutantene blir derfor ikke reparert.
– C.elegans er et fantastisk kraftfullt verkt?y fordi vi kan bruke genetikk – alts? endre arveegenskaper – n?r vi skal studere hvordan skader p? arvestoffet repareres. Vi kan ?ke evnen til ? reparere skader, eller vi kan fjerne den helt. Vi kan ogs? f?lge med p? hva som skjer n?r DNA-skadene ikke repareres – hos flere hundre individer og gjennom hele livsl?pet deres.
Mekanismene cellene tar i bruk, er temmelig avanserte: Ulike ‘reparasjonsspor’ tar for seg ulike typer DNA-skader. I hvert spor arbeider flere proteiner sammen om ? fullf?re oppgaven. De vanligste oksidative skadene reparerer cellene p? denne m?ten: En skadet base – DNA-molekylets byggestein – klippes ut og blir erstattet. Dette skjer via en mekanisme som kalles baseutkuttingsreparasjon. Men en skadet DNA-base kan i noen tilfeller fjernes som en del av et st?rre fragment, via s?kalt nukleotidutkuttingsreparasjon.
P?virker livslengde med gener
Fra fors?k med mus og mennesker ser forskerne at enkelte nukleotidutkuttingsreparasjonsmutanter gir akselerert aldring – alts? mutanter som mangler nettopp denne m?ten ? reparere skader p?. N?r aldringsprosessen g?r mye, mye fortere enn normalt, er det fordi oksiderte baseskader hoper seg opp. Etter hvert fungerer ikke cellene som de skal; de greier ikke ? produsere proteinene som de trenger til ‘daglig drift’. Ja, slik har i hvert fall de fleste forskere tenkt at det forholder seg. Men Hilde Nilsen tviler.
– Jeg synes denne forklaringen er ganske merkelig. Under aldring f?r vi jo hovedsakelig oksidativt stress, og slikt stress gir stort sett bare sm? endringer p? DNA – det vi kaller oksidative skader. Dessuten er det baseutkuttingsreparasjon, og ikke nukleotidutkuttingsreparasjon, som nesten alltid tar seg av disse skadene. Men i mutantene v?re ser vi ingenting av det vi kunne forvente ? se – som en aldringsprosess som g?r mye fortere enn normalt. Hvordan kan vi forklare dette paradokset? Virker disse to ulike reparasjonsveiene sammen og p?virker de hverandre? sp?r Nilsen.
Stress forlenger liv
Et av genene i nukleotidutkuttingsreparasjonssporet som forskerne studerer, gir litt forkortet livslengde hos rundormer: Gjennomsnittlig livslengde i denne mutanten er omtrent tre dager kortere enn normalt. Oversatt til menneske?r vil det si ? d? som 60-?ring versus som 70-?ring.
– Vi vet at begrenset inntak av kalorier ?ker livslengden hos de fleste arter. Virkningene vi ser i denne reparasjonsmutanten, likner p? en slik lavkalorirespons. Hele organismen g?r p? sparebluss. Det gj?r den ved ? endre stoffskiftet, som blant annet stimulerer dyrets eget antioksidantforsvar. Vi ble overrasket da vi s? at disse mutantene faktisk ikke samler opp de DNA-skadene som skulle bidra til aldring. Tvert imot; de f?r f?rre DNA-skader.
Forskerne har vist at dette er en metode som naturen tar i bruk for ? minimere de negative konsekvensene av ? mangle evnen til ? reparere DNA. Men hvorfor er da ikke dette den normale tilstanden? Sannsynligvis fordi det koster noe: Disse dyrene har mindre evne til ? svare p? ytterligere stress, de er nemlig ganske skj?re.
Hilde Nilsen og kollegene har n? – som de aller f?rste – vist at denne responsen er under aktiv genetisk kontroll, og ikke skyldes passiv opphoping av DNA-skade – slik de fleste har trodd.
– Dette ?pner for ? manipulere disse prosessene. Og nettopp det har vi gjort: Vi har gjenopprettet normal livslengde i en kortlivet mutant ved ? samtidig sl? ut baseutkuttingsreparasjon. ?rsaken kan ikke v?re at skader hoper seg opp; det er jo ingen grunn til ? tro at det blir mindre skade i en enkeltmutant enn i en dobbeltmutant – som jo mangler to reparasjonsspor. Det m? v?re noe annet.
Forskerne har g?tt videre og sett at dette ‘noe annet’ faktisk er disse proteinene, baseutkuttingsreparasjonsproteinene. Vi tror at de binder skader som de ikke helt klarer ? reparere.
– Konsekvensen er at de lager en blokkering – en veisperring. Dette starter en signalkaskade som omprogrammerer cellen.
– Virker ikke da reparasjonsproteinene mot sin hensikt – resultatet er jo kortere livslengde?
– Vi m? huske p? at hensikten med DNA-reparasjon antakeligvis er ? sikre at vi f?r friskt avkom – og ikke n?dvendigvis ? s?rge for at vi lever s? lenge som mulig etter reproduktiv alder. ? sette i gang en overlevelsesrespons som styrker antioksidantforsvaret, gj?r at det ? mangle DNA-reparasjon betyr mindre enn det ellers ville gjort for reproduksjon. For arten er det en liten kostnad at individene blir mindre flinke til ? takle stress og f?r et kortere liv.
Fordi denne prosessen i cellene er aktiv, omtaler forskerne den som en omprogrammering.
– Vi har funnet flere proteiner som starter denne omprogrammeringen. Prosessen virker i samme retning som det ? begrense inntaket av kalorier. Det er alts? to veier til et langt liv – som vi kan sl? sammen og f? et kjempelangt liv: N?r vi stimuerer begge disse prosessene i ormen v?r, f?r vi den til ? leve fire ganger lenger enn normalt, forteller Nilsen.
Kan gj?re stor skade
Balansen mellom oksidanter og antioksidanter er avgj?rende for fysiologien v?r. Men akkurat hvor dette balansepunktet befinner seg, varierer fra person til person.
– Her er det min bekymring for de kunstig framstilte antioksidantene kommer inn. Denne fine balansen bruker cellene i kroppen til ? sette opp de best mulige forholdene for seg selv – tilpasset den enkelte av oss. N?r vi tar kosttilskudd, kan vi komme til ? forstyrre denne balansen, advarer forskeren.
– Det h?res s? intuitivt og logisk ut at det ? spise noe som kan hindre opphoping av skade p? arvestoffet v?rt, vil v?re bra for oss. Og derfor supplerer da ogs? s? mange av oss kostholdet v?rt med vitaminer. 澳门皇冠体育,皇冠足球比分sresultatene v?re tyder imidlertid p? at vi samtidig kan komme til ? gj?re ganske mye skade. Helsemyndighetene anbefaler oss at vi heller s?rger for et riktig kosthold. Jeg st?tter det. Det er langt sikrere for oss ? f? i oss vitaminer gjennom maten vi spiser, enn gjennom piller, sl?r Hilde Nilsen fast.