Vi er eit land med relativt sm? skilnader, men sj?lvsagt har ogs? vi ein overklasse og elitar. Kven blir rekrutterte til desse elitane? Kor stor makt har dei, og har dei meir eller mindre makt enn tidlegare?
– For ? svara p? slike sp?rsm?l, har vi konstruert eit klassekart. Vi skil mellom dei som har mest ?konomiske ressursar, dei som har profesjonelle kvalifikasjonar og dei som har st?rst kulturelle ressursar, fortel professor Marianne Nordli Hansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi p? UiO til Apollon. Ho deltek?i forskingsprosjektet Elites in an egalitarian society, der forskarane har g?tt den norske overklassen etter i saumane.
Rike gjer det d?rleg
– If?lgje ideane om forskjellar mellom grupper med ulik mengd av kulturelle og ?konomiske ressursar, vil suksess i utdanningssystemet vera viktigast for dei som baserer posisjonen sin p? utdanning og kulturelle ressursar. Vi har difor unders?kt karakterar og rekruttering, n?rare bestemt karakterar og karakterutvikling i grunnskule og vidareg?ande skule.
Forskarane ser at karakterar varierer etter eit heilt systematisk m?nster:
– Jo h?gare klasseposisjon foreldra har, dess betre karakterer f?r barna. Men p? kvart niv? er det ogs? slik at barna til dei med mest kulturell kapital f?r dei beste karakterane, medan barna til dei med mest ?konomiske ressursar f?r dei d?rlegaste karakterane. Karakterforskjellane etter klassebakgrunn aukar fr? l?gare niv? til h?gare niv?.
Val av utdanning
For ? finna ut i kva grad evner og talent avgjer kva for utdanning ein tek, har Nordli Hansen studert utdanningsval. Karakterar fra grunnskulen er brukt som eit m?l p? evner og talent. Biletet er heilt kl?rt, fortel professoren: Det er ikkje slik at ungdom med like karakterar – men ulik bakgrunn – gjer dei same vala i vidareg?ande skule eller tek same type h?gare utdanning.
– Karakterar betyr mykje for kva slags utdanning ungdommen vel, men det gjer òg den sosiale klassebakgrunnen deira. Og – det er ikkje berre foreldra sin klasseposisjon som verkar inn, men ogs? besteforeldra sin sosiale posisjon. Vi ser at det er store skilnader mellom dei elevane som berre har f?rstegenerasjonstilknyting til elitegrupper, alts? som har foreldre som har hatt ei stigande klassereise, og dei som har besteforeldre som ogs? h?yrer heime i elitegruppene, held professoren fram.
Skilnadene er store blant elevar som har like gode karakterar. Til d?mes er det slik at 75 prosent av dei med andregenerasjon tilh?yring i eliten og med gjennomsnittskarakterar, vel allmennfagleg studieretning. Av dei som har arbeidarklassebakgrunn i minst to generasjonar og same karakterniv?, gjer derimot berre 25 prosent det same valet.
– Det er alts? ikkje slik at rekrutteringa til h?gare utdanning i Noreg reflekterer fordelinga av evner og talent i befolkninga. Tvert imot: Det er store skilnader blant ungdommen som presterer like godt p? skulen.
Legar og juristar
Nordli Hansen har mellom anna ogs? forska p? rekrutteringa til profesjonane medisin og jus fr? 1968 og framover. Har desse eliteprofesjonane behalde ein privilegert posisjon i Noreg over tid?
– Ja. Inntektsniv?et i medisin og jus ligg h?gare enn for andre utdanningar p? same niv?, og inntekta samanlikna med andre har auka over tid. Unntaket fr? dette m?nsteret er at nyutdanna juristar opplevde reduserte inntekter samanlikna med nyutdanna med annan fagbakgrunn fr? 1990-talet. Ei n?rliggjande forklaring p? dette er at talet p? juridiske kandidatar auka i denne perioden. Trenden ser ut til ? snu n?r talet p? kandidatar vert avgrensa inn p? 2000-talet.
Niv?et p? sj?lvrekruttering er h?gt i begge profesjonane, og har vore relativt stabilt dei seinare ?ra. Det var spesielt h?gt ein periode p? 1980-talet.
Arv avgjer
Det finst mykje forsking om fordelinga av inntekt, men langt mindre om formue. Nordli Hansen har difor nettopp studert fordeling av formue og arv. Kva er dei vanlegaste vegane til stor rikdom?
Internasjonale forskarar fortel oss at dagens ?konomiske elitar er meir velst?ande enn nokon elite vi har sett p? mange ti?r, og at sj?lvskapt rikdom er blitt vanlegare, medan arv er blitt mindre vanleg. Men i Noreg ser tendensen ser ut til ? vera motsett: Rekrutteringa til dei mest velst?ande delane av samfunnet er sv?rt avgrensa.
– Denne gruppa rekrutterer i mange tilfelle andre som held til i den same gruppa, og det er sv?rt vanskeleg for dei som kjem fr? andre sosiale klassar, ? koma inn. Funna mine viser at arv er sv?rt viktig i denne gruppa, og at det faktisk var enklare for 20 ?r sidan enn i dag ? koma inn og bli ein del av den, konstaterar Nordli Hansen.
– For ? bli rik, er det sv?rt viktig ? ha velst?ande foreldre. Arv er avgjerande som veg til h?g formue, det ser ut til ? ha auka over tid i det norske samfunnet.
Inntektseliten har sin eigen ghetto
Dei siste ?ra har det vakse fram s?kalla ghettoar i Oslo, og mange sp?r om det ikkje er slik at fattige og immigrantar, eller kanskje s?rleg fattige immigrantar, i stadig st?rre grad bur innanfor dei same geografiske omr?da.
– Langt mindre merksemd f?r bustadm?nstra til dei rike – sj?lv om den internasjonale forskinga syner at det nettopp er dei som ofte er dei mest segregerte, alts? i st?rst grad lever skilde fr? andre grupper i samfunnet.
Slik er det ogs? i Oslo, viser det seg. Marianne Nordli Hansens kollegaer, Patrick Andersen og J?rn Ljunggren, har unders?kt inntektselitens bustadm?nster gjennom 30 ?r.
– Dei rikaste i hovudstaden er ei sterkt segregert gruppe. Segregasjonsniv?a er sv?rt stabile og h?ge, og tyder p? at nye generasjonar i inntektseliten tar over foreldra sitt bustadm?nster. Inntektseliten deler i s?rdeles liten grad nabolag med dei fattigaste, men bur ogs? relativt skilt fr? andre grupper i inntektsfordelinga. Kanskje er det ?gylne? ghettoar vi burde retta merksemda v?r mot, heller enn ?innvandrarghettoar?? sp?r Nordli Hansen.
?